Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

«Ifølge Dagens Næringsliv 17. november 1999 er Norge det landet i Europa som har størst nedgang i nybilsalget så langt i år, med en svikt på 17,2 pst.

Hva tror statsråden er årsaken til dette?»

Statsråd Gudmund Restad: Nybilsalget ligger hittil i år om lag 15 pst. lavere enn i samme periode i fjor. Siden 1993 har Norge vært inne i en høykonjunktur som bl.a. har vært drevet av høy vekst i det private forbruket. Nybilsalget har tatt seg opp i denne perioden, og var særlig høyt fra begynnelsen av 1996 til første halvår i 1998. Til tross for en viss nedgang gjennom andre halvår av fjoråret ble det i perioden 1996-1998 sett under ett registrert vel 143 000 biler i årlig gjennomsnitt. Dette er nesten like høyt som i rekordårene 1985-1987, da det i gjennomsnitt ble registrert 153 000 nye biler årlig. I nasjonalbudsjettet 2000 ble førstegangsregistreringen anslått til 117 000 biler i år, som er om lag 20 000 biler høyere enn den gjennomsnittlige førstegangsregistreringen så langt på 1990-tallet.

Høyt nivå på nybilsalget over flere år har bidratt til å redusere gjennomsnittsalderen på bilbestanden i Norge, og dermed også redusert behovet for utskifting av gamle biler. Samtidig er det grunn til å tro at bilkjøpene er blant de delene av det private forbruket som er mest følsomt overfor endringer i rentenivået. Nedgangen i nybilsalget i Norge må derfor både ses i sammenheng med renteøkningene i fjor og at behovet for ytterligere fornying av bilparken er redusert etter flere år med høye nybilkjøp.

Store deler av Europa har vært inne i en lavkonjunktur de siste årene, og bilkjøpene har vært relativt lave. En ser imidlertid nå tegn til økonomisk oppgang i flere europeiske land, noe som har bidratt til at også bilkjøpene har tatt seg opp. Denne ulike konjunkturfasen mellom Norge og det øvrige Europa kan dermed bidra til å forklare at bilkjøpene i Norge har falt, mens det motsatte har vært tilfellet i flere andre europeiske land.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg i realiteten synes var litt forundrende.

Ministeren sier at vi har et redusert behov for nybilsalg i Norge fordi vi har kjøpt så pass mange nye biler tidligere. Jeg kan opplyse ministeren om at i Norge har vi den eldste bilparken i Vest-Europa med gjennomsnittlig ti år gamle biler, så her er det absolutt behov for å fornye bilparken.

Dernest kan jeg også opplyse ministeren om at ca. 50 pst. av vår bilpark har katalysator. Derfor er det nødvendig å fornye bilparken. Tror ministeren at det kanskje er avgiftsnivået som er for høyt i Norge slik at denne bilparken ikke blir fornyet i tilstrekkelig grad?

Statsråd Gudmund Restad: For å ta spørsmålet først: Jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at avgiftsnivået i Norge påvirker nybilsalget. Men jeg forsøkte i mitt svar å forklare hvorfor nybilsalget i Norge har gått ned i 1999 i forhold til 1998, og der synes jeg nok svaret holder godt, med de tallene som jeg dokumenterte. Når man hadde et så høyt nybilsalg i både 1996, 1997 og første halvpart av 1998 at det gav et årlig gjennomsnitt på 143 000 nye biler, så er det langt, langt over det som har vært det normale i Norge. Normalsalget av nybiler i Norge har på 1990-tallet vært i underkant av 100 000, og derfor vil nybilsalget i år – anslagene går altså ut på at vi vil selge ca. 117 000 nye biler i 1999 – ligge betydelig over det som har vært et normalsalg hittil på 1990-tallet. (Presidenten klubber.)

– Ja, jeg rekker vel ikke mer, kanskje det blir sjanse til det etter et tilleggsspørsmål.

Presidenten: Statsråden får nok sjansen, for Jan Johnsen har bedt om ordet igjen.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg absolutt ikke var fornøyd med.

I Norge er det slik at ca. 97 pst. av familiene med tre barn har gammel bil, og ca. 92 pst. av familiene med to barn. Disse kjører altså i de mest trafikkfarlige bilene som finnes. I Norge er det også slik at for å kjøpe en bil, må man i realiteten kjøpe to: én til staten og én til seg selv.

Synes ministeren at det er behov for en snarlig fornying av bilparken og selvfølgelig også en kraftig reduksjon av avgiftsnivået?

Statsråd Gudmund Restad: Med Johnsens holdning til skatter og avgifter hadde jeg ikke ventet at svaret mitt skulle være tilfredsstillende. Jeg skjønner godt at Johnsen ikke er fornøyd med svaret.

Men det jeg ikke fikk tid til i forrige svar, var å si noe om miljøhensyn. Jeg er enig i at det er et poeng å forsøke å begrense forurensningen, men det er ikke en automatisk sammenheng mellom utskiftningstakt og forurensning – at jo fortere og oftere man skifter ut bilene, desto mindre forurensning får man. Det er nemlig også en betydelig forurensning knyttet til produksjon av nye biler. Så der er det et spørsmål om hvor balansepunktet finnes. Jeg synes ikke det er noe mål at vi i Norge skal ha like stor utskiftningstakt som vi har i deler av Europa, hvor det åpenbart er negativt i forhold til miljøet at man skifter ut bilene så ofte som man der gjør.