Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til til fiskeriministeren:

«Årets torskekvote er på nytt dramatisk redusert fra toppnivå for få år siden. Det kommer stadig påstander om feil i fangstdata, leverte kvantum og skjult beskatning slik at modellene forskerne bruker, ikke fungerer. Det må nå nedsettes en uavhengig gruppe som kan forske på dette problemet, i stedet for som nå, kun konsentrere innsatsen om etterforskning av påståtte ulovligheter.

Vil statsråden ta initiativ for å få nedsatt en slik uavhengig forskergruppe for å komme til bunns i problemet?»

Statsråd Peter Angelsen: For det første vil jeg informere om at totalkvoten for norsk arktisk torsk for år 2000 nå er fastsatt til 390 000 tonn. I tillegg kommer 40 000 tonn norsk kysttorsk. Den norske andelen vil for neste år utgjøre 193 400 tonn, mot 236 500 tonn for inneværende år. Sjøl om dette innebærer en betydelig reduksjon, er dette atskillig mindre dramatisk enn om vi hadde benyttet den opsjonen som ville brakt gytebestanden opp på føre var-nivået allerede i år 2001, og dermed gitt et fangstuttak totalt på 110 000 tonn neste år.

Havforskningen står foran store utfordringer knyttet til en bærekraftig forvaltning av havets ressurser. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 1999 bevilget midler til igangsetting av forprosjekt for bygging av et nytt havforskningsfartøy. Det er i neste års budsjett inne midler til oppstart av bygging av det fartøyet. Et nytt og topp moderne fartøy med den forbedring av forskningsverktøyet dette innebærer, vil ha stor betydning for den fremtidige havforskningen.

En planleggingsgruppe med deltakelse fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen la i april i år frem en rapport med tittelen «Hvordan beregning og framskriving av fiskebestander kan forbedres». Her er bl.a. skissert tiltak for å redusere usikkerhet og feilkilder i fangstdata og prøvetakingsdata. Her tas det sikte på å fremskaffe fangstanslag som er uavhengige av den offisielle fangststatistikken. Det er foreslått deltakelse fra Havforskningsinstituttet, Kystvakten, Kontrollverket, salgslag og ekspertise på statistiske undersøkelser. Torsk i Barentshavet har høy prioritet i disse planene. En øremerket bevilgning på statsbudsjettet skal bl.a. dekke deler av dette.

Uansett verktøy må vi være villig til å tenke nytt i forhold til havforskningen. Kanskje kan det være slik at havforskningsmiljøet kan hente ytterligere impulser til sitt arbeid fra andre fagmiljøer og fra det som er utviklet av metoder og innfallsvinkler på andre samfunnsområder. Sjøl om havforskerne i dag har et betydelig samarbeid og kontaktnett både nasjonalt og internasjonalt, kan det være tjenlig med ytterligere samarbeid med andre fagområder – dette for å utvikle teknikken og metodikken innenfor ressursforskningen. I andre sammenhenger har vi sett hvordan en kritisk opposisjon har drevet forskningen fremover, som f.eks. innenfor IWCs vitenskapskomite. Kanskje kan vi benytte disse erfaringene på en positiv måte i forhold til havforskningen, sjøl om kompleksiteten ved å fiske på torskebestanden sjølsagt gjør at det ikke er sammenlignbart i forhold til vågehvalen. For å utløse en slik mulighet har Havforskningsinstituttet etablert det før nevnte prosjekt, og forskernes muligheter til å gå dypere inn i problematikken vil være begrenset av både økonomiske og personellmessige ressurser.

Når det gjelder påstander om at innsatsen i dag kun konsentreres om etterforskning av påståtte ulovligheter, så er dette ikke riktig. I forkant av fastsettelsen av reguleringene for utøvelsen av fisket søkes det gjennom et utstrakt samarbeid med næringen å finne fram til reguleringsformer som i størst mulig grad harmonerer med det praktiske fisket. Jeg vil også her, i likhet med i mitt svar på spørsmål 5 fra representanten Arnesen, vise til det samarbeid som er inngått mellom myndighetene og fiskerinæringen med planleggingen av en egen konferanse som bl.a. skal fokusere på etterlevelse av fastsatte reguleringer og kontroll med utøvelsen av fisket. Men det vil alltid være slik at reguleringer vil gripe inn i den frie utøvelsen av fisket. Jo lavere kvoter, desto større vil inngrepet i fisket føles.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg registrerer at torskekvoten ble atskillig høyere enn man fryktet etter forhandlingene med Russland.

Når tilrådingen var 110 000 tonn i utgangspunktet fra ICES, er vel det i grunnen svar nok med hensyn til det statsråden sa i forbindelse med mitt forrige spørsmål, nemlig at han ikke kunne se at det skulle være noen arter som kunne komme på listen over truede dyrearter i CITES. Jo, det er det vi nettopp kan stå overfor når det gjelder torsken. Med så usikre bestandsanslag og så store svingninger fra det ene året til det andre må det gjøres noe dramatisk for å få rede på hva det er som foregår. Derfor har jeg skissert en løsning i mitt spørsmål.

Jeg er klar over at forskerne gjør så godt de kan, men vi står overfor en dramatisk situasjon i og med at vi ikke vet sikkert hva de driver på med. Når det er leveringsdata som legges til grunn, nytter det ikke å bygge nytt forskningsfartøy.

Statsråd Peter Angelsen: La meg først si at nivået på 110 000 tonn, som var en av opsjonene fra ICES, er blitt misbrukt ved at det er blitt sagt at det er det nivået som er betraktet som et bærekraftig uttak av bestanden. Forskerne har gitt ulike opsjoner, brukt ulike uttaksmodeller, for å angi resultatet når det gjelder veksten i bestanden. Kvoten som er fastsatt til 390 000 tonn innebærer at gytebestanden vil øke til neste år, og en har med ca. 70 pst. sannsynlighet anslått at den vil være over 500 000 tonn allerede i 2003, altså over det som er betraktet som det bærekraftige nivå.

La meg også si at nivået på 500 000 tonn for gytebestanden som nå er satt som et bærekraftig nivå, er et relativt høyt nivå i forhold til den historiske størrelsen man har hatt på gytebestanden. Slik sett vil det fisket som skal igangsettes neste år, forutsatt at de anslag som forskerne har gitt, er riktige, være godt innenfor et bærekraftig forvaltningsnivå.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg er helt enig med statsråden i at tallet 110 000 tonn er blitt misbrukt av media. Forskerne gav flere opsjoner, og den kvoten som man nå er kommet fram til er vel innenfor de rammene man kan anta er forsvarlig.

Men det er bare en gang slik at CITES, Den internasjonale hvalfangstkommisjonen og en rekke internasjonale organisasjoner styres av ekstreme miljøvernorganisasjoners uttalelser, påvirkning og lobbyvirksomhet, som igjen styres av media. Derfor er jeg så bekymret for at det ikke er skikkelige og pålitelige data når forskerne legger fram sine anslag. Det vi har å holde oss til i dag, er for usikkert. Derfor må det gjøres en kraftinnsats. Det er ikke nok bare å bygge et nytt forskningsfartøy, her må hele problematikken gjennomgås.

Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig at det er mange opinionsgrupper internasjonalt som fokuserer på hvordan forvaltningen av ressursene skjer både i havet og på land. Men vi vet av erfaring fra vågehvalforvaltningen at det kun er gode nok forskningsresultater som kan drive tilbake påstander som ikke er riktige. Det legges opp til, som jeg sa i mitt første svar, at havforskningen skal evaluere sitt arbeid hvert år, og det legges opp til et stort program for å forsøke å gjøre forskningen bedre og det skal foregå ved siden av den årlige, repeterende forskningen de driver med. Det er tross alt det å gjøre verktøyet bedre, gjøre modellene som de forsøker å beregne bestandene etter, bedre, som er den eneste veien å gå. Og for at man skal ha best mulig verktøy å arbeide med, må man også ha fartøy som kan gå på havet, og som kan gjøre en skikkelig jobb. Derfor er det i denne sammenhengen viktig at man bygger et nytt havforskningsfartøy.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.