Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Norge har igjen sendt forslag til CITES om nedlisting av vågekval. Forslaget skal behandles på COP-møtet i Nairobi i mars neste år. Nedlistingen vil muliggjøre internasjonal handel med kvalprodukter akseptert av alle CITES-land. Næringen er opptatt av et positivt resultat, men resultatet kan godt bli et nei til nedlisting.

Dersom det skulle det bli et ja til nedlisting, vil statsråden da åpne for eksport, og hvordan ser statsråden på situasjonen dersom det blir nei til nedlisting?»

Statsråd Peter Angelsen: La meg først si at CITES står for Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter.

Formålet med konvensjonen er å beskytte truede dyr og planter. Dette skjer ved å regulere handel og privat inn- og utførsel av slike arter. Arter som omfattes av konvensjonen, er oppført på tre forskjellige lister. Liste I omfatter de mest truede artene og innebærer at handel i praksis er forbudt. Vågehval er i dag ført på liste I – dette til tross for at bestandene av vågehval i våre områder helt klart ikke er truet av utryddelse.

Under CITES-møtet i 1997 oppnådde Norge bred støtte, m.a.o. simpelt flertall for sitt forslag om å tillate handel med vågehvalprodukter. Vi fikk dessverre likevel ikke det nødvendige 2/3 flertall for fjerning av vågehval fra listen over truede arter.

Norge har nå sendt et nytt og ytterligere bearbeidet forslag til CITES om å overføre bestandene av nordøstatlantisk og sentralatlantisk vågehval fra liste I til liste II. Saken skal behandles på det kommende partsmøte i Kenya 10. – 20. april 2000.

Det norske forslaget om nedlisting er begrunnet med at de biologiske kriteriene for å beholde disse to artene på liste I ikke er oppfylt. Den forskning som er gjort bl.a. innenfor Hvalfangstkommisjonens vitenskapskomite, viser klart at det ikke er grunnlag for å beholde vågehval på liste I.

Når det gjelder situasjonen dersom det skulle bli et ja til nedlisting, og om jeg da vil åpne for eksport, vil jeg si at det er jo nettopp dette norske myndigheter arbeider for. Det viktigste nå er at vi arbeider på en bred front og i ulike sammenhenger for å skape forståelse og støtte for det norske nedlistingsforslaget. Vi har med hensyn til forslaget fokusert på å oppnå et positivt resultat for norsk hvalfangstnæring. Uansett resultatet etter partsmøtet i CITES er dette en situasjon som vi da må ta stilling til med hensyn til norsk eksport. Det avgjørende vil selvfølgelig være om det er markeder som er åpne for import av produkter av vågehval. Men situasjonen må drøftes nærmere der og da.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. Men jeg er ikke fornøyd, fordi det var ikke noe klart signal om at det blir åpnet for eksport hvis vi får et ja. Svaret var heller at det blir status quo om svaret blir så vel ja som nei.

CITES står også for to ord til som statsråden ikke nevnte. CITES står for bevaring av flora og fauna. Statsråden sa at det som står på liste I, er det i realiteten forbudt å handle med. Det er ikke forbudt å handle med det for de land som har reservert seg i henhold til de konvensjonene som gjelder også for CITES. Det er ikke forbudt å handle med land som ikke er medlem av CITES, og heller ikke forbudt å handle med andre land som også har reservert seg. Norge har reservert seg, og vi har full rett til å handle. Dermed blir spørsmålet like ubesvart.

Når vi nå eventuelt får et ja i CITES, skal vi da åpne for eksport? Det vil jeg gjerne ha svar på. Hvis vi får ja i CITES, vil departementet da si ja?

Statsråd Peter Angelsen: Jeg vil gi som svar til representanten Bastesen at det er normal forvaltningsprosedyre og at man ved en politisk beslutning vurderer enhver situasjon den dagen man skal ta beslutningen, og ikke måneder på forhånd sier hva beslutningen vil bli, uansett hva situasjonen måtte være. Det jeg sa i mitt svar, var at det arbeidet som vi gjør nå, og formålet med å ta saken opp på nytt i CITES, er nettopp å få til en normal forvaltning av vågehvalen, slik at vi kan ha en normal, tillatt åpning for eksport.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg konstaterer at Regjeringen og departementet er mer restriktive i sine standpunkter enn det CITES måtte være. Jeg regnet med at det ville være en naturlig konsekvens hvis CITES sier ja, at den norske regjeringen også ville si ja. Men så er altså ikke tilfellet.

Jeg har et spørsmål til som jeg synes er enda viktigere, men som ikke har vært berørt så mye. Det arbeides sterkt i landene rundt CITES – spesielt fra vår store venn på vestsiden med den lange hatten og skjegget – for å få fisk på listen over truede dyrearter. Jeg har lyst til å stille spørsmålet: Hva gjøres fra Norges side for å forhindre at også fisk kommer på samme listen som kval?

Statsråd Peter Angelsen: Dette er et nytt spørsmål, det ligger ikke i det hovedspørsmålet som er stilt, men jeg vil forsøke å svare.

Det er ethvert demokratisk lands rett i en demokratisk organisasjon å ta opp saker. Det som fra norsk side vil være standpunktet, er å ta stilling til de sakene som kommer opp i CITES, og ha en formening om dem.

Noe mer kan jeg ikke si her og nå, men om fisk skulle komme innenfor CITES" arbeidsfelt, kan jeg ikke se at det i våre områder skulle være fiskearter som det i så fall ville være grunnlag for å ta opp og få listet i CITES.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.