Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Flere fiskere fra Nord-Norge, blant annet en fiskeskipper fra Tromsø, har i en årrekke tatt til orde for at bestandsforvaltningen av fisk er feil, og de har for lengst spådd den bestandssituasjonen vi nå står overfor. Fiskerne hevder at det er helt feil å fastsette kvotene i tonn og ikke i individ. Videre hevder de at den eneste løsningen på dagens bestandsproblem er å stenge oppvekstområdene.

Er statsråden enig i dette, og hva gjøres eventuelt fra Fiskeridepartementets side for å evaluere forvaltningssystemene?»

Statsråd Peter Angelsen: Det er ingen prinsipiell forskjell på kvoter gitt i antall individer og kvoter gitt i tonn. En kvote i tonn blir beregnet ut fra et bestandsgrunnlag i antall fisk. En kvote i antall individer måtte sannsynligvis også uttrykkes i ventet fangstvekt, ettersom kvoten skal fordeles mellom parter med ulik tilgang på stor og liten fisk.

Når det gjelder problematikken med utkast av småfisk, vil motivasjonen for slik atferd bli større dersom det kun er antallet landete individer som blir avregnet mot kvoten.

Dagens torskereguleringer tilstreber langt på vei stenging av oppvekstområder. Gjennom et overvåkningsprogram for fiskefelt, med åpning og stenging av felt, blir områder med høy innblanding av småfisk stengt for lange perioder. Programmet dekker både kysten, Barentshavet og fiskevernsonen ved Svalbard. Dette er imidlertid et langsiktig tiltak som først får effekt når den fisken vi har beskyttet på denne måten, har vokst opp og gitt sitt bidrag til oppbyggingen av bestanden og er fiskeklar. Vi forventer at dette vil gi ytterligere effekt fremover i form av vern av fisk under minstemål og på den måten bidra til gjenoppbygging av bestandene.

Fiskeridepartementet søker til enhver tid å evaluere forvaltningssystemene i den hensikt å bli bedre. Blant annet er erfaringer fra tidligere års fiske ett av elementene som legges til grunn ved fastsettelse av nye bestemmelser om deltakelse i og utøvelse av fisket.

Jeg vil i denne forbindelse også vise til det arbeidet som Fiskeridepartementet har satt i gang med å legge en plan for å sikre at de fastsatte reguleringer blir fulgt opp i det praktiske fiskeriet. Norges Fiskarlag vil nå i samarbeid med Fiskerinæringens Landsforening og fiskerimyndighetene ta initiativ til en konferanse hvor søkelyset skal settes på sammenhengen mellom ulike reguleringsformer og de kontrollproblemer som oppstår.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har i mitt spørsmål vist til den bekymring som fiskerne lenge har signalisert. Høsten 1996 skrev fiskeskipper Håkon Jensen et leserinnlegg i bladet Nordlys, hvor han påpeker de høye kvotene for 1997 og hva dette betyr i uttak av individ. Han spår i samme innlegg at totalkvoten av torsk av denne grunn kan bli dramatisk redusert fra år 2000, noe som vi nå ser.

Mange fiskere uttrykker nå igjen stor bekymring for at den fastsatte torskekvoten er for høy. Kan vi risikere at vi nå skaper et uoverstigelig problem ved ikke å gå tilstrekkelig nye veier i forvaltningen av fisk og samtidig ta signalene fra fiskerne opp på en mer grundig måte?

Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt innlegg, er det å sikre oppveksten av ungfisken et av de viktigste forvaltningsgrep som vi har i dag, med avstengning av betydelige områder av Barentshavet og Svaldbardsonen. I vår var også store deler av Finnmarkskysten innenfor fiskerigrensen sperret for drift med snurrevad. Det viser at dette spørsmålet blir tatt på alvor.

Jeg er kjent med at det kommer ulike utspill fra fiskerne. Det å gå over til forvaltning i antall individer i forhold til vekt har vært vurdert. Det er innspill som har kommet gjennom mange år. Men resultatet av evalueringen er at det faktisk vil være et dårligere forvaltningsregime, spesielt fordi det gir grunnlag for at det kan bli enda mer utkast av småfisk. Fiskerne selger tross alt fisken etter vekt, og det er det som vil være avgjørende for den reaksjonen som vil være på feltene.