Presidenten: Dette spørsmålet, som er stilt til arbeids- og administrasjonsministeren, vil bli besvart av kirke-, utdannings- og forskningsministeren på vegne av arbeids- og administrasjonsministeren.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren – via kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Undertegnede har registrert med glede at Regjeringen likevel ønsker å selge Villa Grande etter først å ha trukket salget for kun et par uker siden.

Synes statsråden at en slik fremgangsmåte styrker tilliten til Regjeringen når man vet at eiendomsfirmaet som har salgsoppdraget, jobbet med flere interessenter da salget ble trukket, samt at man da hadde et bud på 60 mill. kroner som nå er på 70 mill. kroner?»

Statsråd Jon Lilletun: Regjeringen har forutsatt salg av Villa Grande i statsbudsjettet for 1999. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det foretatt en budsjettendring som følge av at anslått verdi for eiendommen var redusert fra 110 mill. kr til 70 mill. kr etter at den var erklært verneverdig av Riksantikvaren. Salgsprosessen utover høsten resulterte i et muntlig bud på 50 mill. kr på eiendommen, og Statsbygg la overfor Arbeids- og administrasjonsdepartementet fram spørsmålet om det kunne være aktuelt å gå ned i pris for å få solgt eiendommen. Regjeringen vedtok da å trekke eiendommen tilbake fra markedet.

Kort tid etter Regjeringens vedtak ble det gitt et bud på 60 mill. kr på eiendommen. Dette budet ble senere høynet til 70 mill. kr.

Basert på at det nå synes mulig å oppnå den prisen som er anslått i statsbudsjettet, har Regjeringen likevel vedtatt å selge Villa Grande.

Ut over dette vil jeg vise til statsministerens svar til representanten Erik Solheim tidligere i dag angående et eventuelt salg og fremtidig bruk av Villa Grande.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som var en kjent oppsummering av de faktiske hendelser i denne saken så langt.

Mitt spørsmål gikk mer på den usikkerhet, kanskje vingling frem og tilbake, som har vært i denne saken. Den viser også at angjeldende departementer kanskje ikke har hatt nok kommunikasjon med hverandre i denne saken.

Det synes for meg noe merkelig å trekke salget på grunn av for lavt bud når firmaet Banco Eiendom lå i forhandlinger med flere interessenter, noe som også gav som resultat et bud på 70 mill. kr. Det kan kanskje også virke som prisen muligens vil bli enda høyere.

Jeg vil i dette spørsmålet ikke ta opp temaet hva eiendommen skal brukes til, men bare den usikkerhet denne saken har vært preget av.

Det er heller ikke så lenge siden vi hadde en annen statlig eid eiendom, nemlig Villa Stenersen, som også skapte mye debatt.

Statsråd Jon Lilletun: Eg vil fyrst imøtekomme representanten Bredvold på eitt punkt, og det er at kommunikasjonen mellom institusjonar og etatar alltid kan verte betre, og det kan den òg verte mellom statsrådar og departement, så der er representanten og statsråden samde.

Når det derimot gjeld prosessen, ville det vore uansvarleg om ein ikkje førebudde å gje informasjon til Stortinget om at det såg ut som ein enda på ein heilt annan salssum – dersom ein skulle selje – enn det som låg i dei føresetnadene ein la fram for Stortinget. Slik Regjeringa vurderte det, ville det òg vere ein altfor verdifull eigedom, med stor symbolsk verdi, til å gå for ein for lav pris.

Sjølv om det kan verke som det her har vore ein del fram og tilbake, kan ein finne gode grunnar for det, og difor trur eg at saka, slik den står i dag, vil verte handtert på ein god måte framover.