Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«Med visning til at samferdselsministeren har uttalt at prosjekta under «grusvegpakken» skal ha svært nøktern standard, med enkel opprusting og dekkelegging av eksisterande veg, går vegkontoret i Møre og Romsdal inn for at dei to prioriterte strekningane, Rv 680 og Rv 652, skal ha ei varierande vegbreidd ned til 4 meter. Begge vegane blir karakteriserte som «smale med dårleg kurvatur».

Meiner statsråden dette er ein riksvegstandard som er god nok inn i eit nytt årtusen?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Oppgitte kostnader ved å legge fast dekke på gjenværende riksveger med grusdekke viser store fylkesvise variasjoner. Dette skyldes i all hovedsak at omfanget av tiltak varierer, fra ren dekkelegging og forsterkning til større omlegginger.

Samferdselsdepartementets holdning er at bevilgningen over den nye budsjettposten Legging av fast dekke på riksveger – post 32 – skal gå til dekkelegging og nødvendig forsterkning. Det er derfor lagt til grunn en gjennomsnittlig løpemeterpris på 2 000 kr, som ut fra en vegfaglig vurdering skal være tilstrekkelig til dette. Om det er ønskelig med større utbedringer og omlegginger, må dette vurderes og prioriteres i forhold til utbedring og omlegging av andre riksvegstrekninger med dårlig standard innenfor den fylkesfordelte investeringsrammen til riksvegformål, post 30.

Etter det jeg har fått opplyst, har vegkontoret i Møre og Romsdal lagt fram et forslag til grusvegpakke med en kostnadsramme på 164 mill. kr. Dette er i tråd med de opplysninger som fylkeskommunen tidligere har oppgitt, og innebærer en gjennomsnittlig løpemeterpris på om lag 3 000 kr. Følgelig har vegkontoret foreslått at 108 mill. kr skal dekkes over post 32 og resten over post 30. Dersom det er ønskelig med ytterligere økning av standarden på noen av strekningene, må dette dekkes over post 30, både i Møre og Romsdal og i andre fylker.

De løsninger som er valgt for de omtalte strekningene, synes derfor å være i samsvar med de overordnete føringer som er gitt fra Samferdselsdepartementets side for bruk av midler fra grusvegpakken.

Petter Løvik (H): Eg vil takke statsråden for svaret, men samtidig peike på at eg synest dette stiller den såkalla grusvegpakka i eit litt merkeleg lys. Då den vart lansert, vart det gitt inntrykk av at grusvegpakka skulle løyse alle problema når det gjeld grusriksvegar.

No viser vegkontoret i Møre og Romsdal til statsråden sine utsegner og legg opp til ei vegbreidd heilt ned i fire meter – på ein riksveg for 1999 og framover! Dette må vel kunne karakteriserast som ein mellombels veg, for ein veit at dette ikkje er tenleg for framtida. Smale, svingete vegar kan ikkje vere riksvegar framover.

Eg synest heller ikkje at eg fekk eit klart svar på det som var hovudspørsmålet mitt, og eg vil derfor gjenta spørsmålet: Meiner statsråden dette er ein riksvegstandard som er god nok inn i eit nytt årtusen?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg vil bare si at jeg er noe forundret over at en representant for ett av de fem-seks fylkene som vitterlig får ekstra midler for endelig å bli kvitt de siste grusriksveger i Norge, klager over dette. Vi trenger ikke å gå lenger enn til fylket i sør, Sogn og Fjordane, for å forstå at de synes det er urimelig at man ikke får noen uttelling fordi man allerede har utført legging av fastdekke på sine grusriksveger.

For at Møre og Romsdal skal få anledning til å tilpasse seg disse ekstra midlene, fordeles de således nå over hele fireårsperioden. Som samferdselsminister legger jeg meg ikke bort i hvordan Møre og Romsdal vil bruke sine ordinære riksvegmidler på grusriksvegene i tillegg til ekstra tildeling. Men når 2003 er omme, og grusriksvegmidlene er ferdigbevilget, skal fylket ha fast dekke på sine grusriksveger. Pengene kan ikke brukes til noe annet. Jeg bestemmer altså verken bredde, lengde eller utforming.

Petter Løvik (H): Eg vil igjen takke for svaret.

Det er muleg at det kan oppfattast slik at representanten Løvik ikkje er takknemleg nok for at ein del av dei altfor små vegløyvingane vart øyremerkte til grusveg. Men eg synest det er litt merkeleg når statsråden, som m.a. er ansvarleg for riksvegane i Noreg, seier at han ikkje vil legge seg bort i den standarden som er på norske riksvegar. Etter mitt syn er ikkje 4 meter breie riksvegar godt nok, og det meiner eg at statsråden burde kjenne eit ansvar for.

Eg synest det ville vere rimeleg om statsråden i svaret på eit slikt spørsmål iallfall ville prøve å sette ein slags minstestandard, kanskje ein Fjærvoll-standard, og seie kor låg han meiner standarden på ein riksveg kan vere.

Igjen vil eg spørje: Er ei riksvegbreidd på 4 meter godt nok i Noreg i framtida?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det skulle ikke forundre meg om jeg etter min tid i statsrådsstolen også fikk navnet knyttet til riksvegbredde – men jeg tviler på det. Vi har altså ikke satt noen standard når det gjelder riksvegbredde – verken 4 meter eller noe annet – eller -lengde. Det vi har gjort, er å lage en «grusvegpakke» for å bli kvitt de norske grusriksvegene over fire år – og det skal vi gjennomføre. Vi bevilger 100 mill. kr pr. år til dette og har gitt en standardpris, og så må fylkene ut fra norsk vegstandard finne ut om de er tjent med å bruke sine ordinære midler til å fullføre løsningen. Hvis de finner ut at de ikke er tjent med det, kan de selvfølgelig finne andre løsninger, men ansvaret ligger lokalt på fylkesnivå, hos vegsjefene og hos de nødvendige vegutvalg i fylket.

Jeg vil tilrå at Møre og Romsdal nyttiggjør seg pengene maksimalt og får en god løsning. Det er egentlig det Møre og Romsdal har bedt om, og det er det ønsket vi oppfyller.

Presidenten: Presidenten vil slå fast at standardtiden for innlegg er overskredet.