Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til justisministeren:

«Justisdepartementet har fastslått at det ikke vil be politiet hente ut kirkeasylanter når kirken mener det foreligger en kirkefred som skal respekteres. Politiet brøt seg 15. november 1999 inn i Karmel Bedehus i Fredrikstad i den hensikt å pågripe Ludvig Nessa uten menighetens samtykke.

Vil statsråden følge samme praksis hvis en asylsøker tar Nessas seng i bedehuset fordi han ikke vil respektere avslaget om oppholdstillatelse?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Bakgrunnen for politiets pågripelse i den saken representanten Hedstrøm viser til, var at Ludvig Nessa hadde unndratt seg fullbyrding av en idømt straff ved å gå i dekning i et bedehus. Beslutningen om å gå til pågripelse i slike saker gjelder politiets oppfølging av et straffbart forhold og hører inn under påtalemyndigheten. Det samme gjelder i saker hvor det er aktuelt å gå til pågripelse i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold, eller hvor det foreligger en anmeldelse fra kirken mot den som oppholder seg i kirkerommet uten kirkens samtykke.

I forhold til asylsøkere som sitter i kirkeasyl for å unndra seg hjemsendelse, stiller dette seg annerledes. Her er det spørsmål om politiet skal gå til pågripelse for å effektuere et forvaltningsvedtak, og Justisdepartementet vil normalt ha full instruksjonsmyndighet.

Jeg vil for øvrig understreke at det ikke i noen tilfeller er rettslige hinder for å pågripe personer som sitter i kirkeasyl, men at norsk lov gjelder innenfor kirkens bygninger.

Ved Justisdepartementets brev av 4. mars 1999 til politimestrene ble det gitt nye retningslinjer for pågripelse av utlendinger som sitter i kirkeasyl og som har fått vedtak som innebærer at de skal forlate landet. Som det framgår av retningslinjene, vil det som hovedregel ikke være aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for å gjennomføre pågripelser i slike saker uten kirkens samtykke. Dette standpunktet fikk også støtte av justiskomiteens flertall i Innst. S. nr. 67 for 1998-99. Jeg understreker at Regjeringens praksis ikke innebærer noen politisk eller juridisk aksept av ordningen med kirkeasyl, men utelukkende er begrunnet i et ønske om å respektere kirkens oppfordring om å verne om kirkefreden.

Hans J. Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg vil gripe fatt i den instruksen til politimestrene som han nevnte. Departementet sier der at kirkeasylanter som oppholder seg ulovlig i Norge, som hovedregel ikke skal hentes ut av politiet. Det er hver enkelt menighets oppgave eventuelt å be politiet hente ut kirkeokkupanter. Hver enkelt menighet har altså makt og myndighet til å avgjøre om det foreligger et brudd på kirkefreden, og dermed bestemme hvem som skal få bli i landet, og ikke de rettsinstanser som har gitt avslag på søknad om lovlig opphold.

Hvis det skal bli likhet for loven, mener ikke statsråden at kirkeasylet da bør avskaffes som institusjon, og at det bør overlates til det ordinære rettsapparatet å fatte avgjørelsene?

Statsråd Odd Einar Dørum: Vi snakker om to forhold. Spørsmålet som ble stilt om Ludvig Nessa, handlet om hvorvidt man kan gå inn i en kirke for å unndra seg en pådømt straff. Svaret på det er nei – det kan man ikke. Det er helt klart i henhold til de retningslinjer jeg viste til, at det kan man ikke. Så er spørsmålet: Hva hvis man da gjør dette for å unndra seg et forvaltningsvedtak, altså etter utlendingsloven? Da er ikke dette en institusjon i rettslig forstand. Men det er slik at denne regjeringen med bred støtte i Stortinget har valgt, i en dialog med kirkens organer, å tillate kirkeasylet som en praktisk ordning, i respekt for kirkefreden og for det hellige rom. Men det er også slik at den norske kirkes struktur, er bygd på å styrke de lokale organer, og hvis menighetsrådene ønsker en annen situasjon, har de alle fullmakter til å handle slik som de synes er rett, enten ved å la noen bli eller ved å be om at forholdet i kirkeasylet opphører.

Vi legger dette til grunn, og jeg har ikke tenkt å endre denne praksis.