Stortinget - Møte onsdag den 24. november 1999 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 15
Ågot Valle (SV): Vi fortsetter på temaet vold mot kvinner. Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:
«Medieoppslag har igjen vist at kvinner som er utsatt for vold, ikke får nødvendig oppfølging fra politiet, til tross for at vold mot kvinner er et av våre mest alvorlige samfunnsproblem. Sverige har hatt et eget kvinnevoldsutvalg der politiet ble trukket inn i arbeidet. Dette har ført til endrede holdninger til slike saker hos politiet.
Vil statsråden ta initiativ til opprettelse av et utvalg som kan se på ulike virkemidler mot vold mot kvinner i et helhetsperspektiv, og der ulike aktører deltar?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen bestemte i april 1998 at det skulle nedsettes en tverrdepartemental arbeidsgruppe mellom Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet for å utrede tiltak mot vold og overgrep. Senere kom også Sosial- og helsedepartementet med i gruppen.
Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i såkalt privat vold med hovedvekt på vold og overgrep mot kvinner utført av ektefelle/samboer. Gruppen har sett nærmere på volden, dens årsakssammenhenger og områder hvor det i dag er mangelfulle kunnskaper. Arbeidsgruppen har utarbeidet en handlingsplan med tiltak for å motvirke volden og bedre ofrenes stilling, samtidig som den har vurdert tiltak rettet mot overgriperen. Planen er nå sluttført og vil bli oversendt Stortinget torsdag den 25. november.
Voldsproblematikken krever en bred tilnærming hvor flere instanser inngår forpliktende samarbeid. Tyngdepunktet i sakene, som eksempelvis kan være helsemessige forhold, kompetanse, lovverket, politiet eller krisetiltakene, har i dag ofte avgjort hvor sakene har blitt forankret.
For å sikre en slik bred og generell oppfølging av voldsproblematikken, er det i handlingsplanen foreslått å legge et koordinerende ansvar for statens videre arbeid mot vold til ett departement. Justisdepartementet har i dag hovedansvaret for bekjempelse av kriminalitet, og det synes naturlig at dette departementet tillegges et slikt koordineringsansvar. Arbeidet bør i hovedsak rettes mot forebyggende arbeid, strafferettslig oppfølging samt tverretatlig samarbeid med sikte på hensiktsmessig og samlet ressursutnyttelse. Det er i handlingsplanen foreslått at det opprettes en stilling som tillegges et slikt koordinerende ansvar, og at det i tillegg etableres en tverrdepartemental samordningsgruppe. Sammensetningen av denne bør variere alt etter hvilke spørsmål som skal behandles.
Spørsmålet om å opprettet et eget kvinnevoldsutvalg har blitt vurdert i forbindelse med planen. Etter arbeidsgruppens oppfatning vil en koordinatorstilling, sammen med en departemental samordningsgruppe, svært langt på vei ivareta de oppgavene som tenkes tillagt et eventuelt kvinnevoldsutvalg. Videre er Kompetansesenter for voldsofferarbeid besluttet videreført i tre år og vil få tillagt særlige oppgaver når det gjelder arbeidet mot vold mot kvinner og ivaretakelse av deres interesser som ofre for mishandling. Kompetansesenteret er tiltenkt en viktig rolle i departementenes samlede innsats mot vold og vil bli et viktig samarbeidsorgan for den koordineringsenheten som er foreslått opprettet i Justisdepartementet. Dette sammen med de tiltakene som for øvrig foreslås, gjør at arbeidsgruppen ikke har funnet det hensiktsmessig å foreslå opprettet et eget kvinnevoldsutvalg. Jeg vil ellers, som ansvarlig statsråd i Justisdepartementet, fortløpende vurdere resultatene av handlingsplanen for å være sikker på at både dokumentasjonen av kvinnevold og handlinger mot kvinnevold virker.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg er sjølsagt glad for at Regjeringa nå legger fram en handlingsplan for å motvirke vold mot kvinner. Jeg betrakter det som et resultat av det mangeårige arbeidet som en rekke frivillige organisasjoner, ikke minst kvinneorganisasjoner og krisesenterbevegelsen, har gjort. Men hvis vi ser på mandatet til den gruppa som har utarbeidet denne handlingsplanen, ser vi at den tar utgangspunkt i privat vold og overgrep utført av ektefelle eller samboer. Det er en viktig del av det. Men så er det en rekke mangler. Vi kan se på oppslaget i VG i dag: Hva har Regjeringa tenkt å gjøre i forhold til de mest marginaliserte, de prostituerte, de som blir utsatt for den aller mest fornedrende og grove volden? Hva har Regjeringa tenkt å gjøre med den økende volden overfor innvandrerkvinner, og vil den se på hva slags tvangstrøye treårsregelen er for innvandrerkvinnene? Jeg stiller disse spørsmålene, for dette er komplekse spørsmål, som må tas på alvor.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten har helt rett i at det er all mulig grunn til å rose kvinneorganisasjoner, andre frivillige organisasjoner og krisesenterbevegelsen for hva de har gjort. Det har iallfall gjort inntrykk på meg, og jeg vil tro også på andre.
Det er helt rett at dette er komplekse spørsmål. Derfor bør man se denne handlingsplanen i sammenheng med den planen vi har laget, og som vil bli supplert før jul, som handler om tvangsekteskap. For det er ingen tvil om at det som skjer f.eks. i tilfelle bigami blant innvandrere – selv om det ikke er av stort omfang – og tvangsekteskap, handler i praksis, skåret gjennom alt, i hovedsak om vold mot kvinner. Det er det det handler om. Gjennom de ulike handlingsplanene legger vi nå nettopp opp til å se kompleksiteten. Vi vil også, når vi kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med Seksuallovutvalget, se på de prostituertes situasjon. Ved nå å legge et koordineringsansvar i Justisdepartementet, går vi et skritt videre enn et utvalg, vi plasserer et politisk ansvar. Ved å trekke flere departementer sammen, og det kan også være andre enn dem jeg nevnte i sted – bl.a. med bakgrunn i det representanten nevnte – sørger vi for at vi kan være handlekraftige der vi skal være det.
Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret. Disse problemene har vært tabubelagt i så mange år at det fremdeles er mange ting vi ikke vet og ikke forstår når det gjelder årsak til vold og hva det er som driver menn til vold. Derfor er det kjempeviktig ikke bare å sette ned et statssekretærutvalg, og ikke bare å ha et koordineringsutvalg – det er bra, men ikke bare det – men å få sammen alle de miljøene som kan drive forskning framover, som kan komme med tiltak, og som både vurderer de tiltakene som er, og ser om det trengs nye tiltak. Dette er et problem som vi begge er enige om er tabubelagt, som er komplekst og som aller mest er med på å holde kvinner på plass, i en underordnet stilling. Derfor blir vi så engasjert i forhold til dette. Jeg ber statsråden igjen vurdere et Kvinnofrid-utvalg, et kvinnevoldsutvalg (presidenten klubber), som kan gå lenger og ta problemene enda mer på alvor enn det et koordinerende utvalg gjør.
Statsråd Odd Einar Dørum: Med all respekt kan jeg ikke se at et eget utvalg kan bli mer handlekraftig og viktigere enn om en skaper et forpliktende samarbeid mellom statsråder som står politisk ansvarlig for det som skjer. Det handler dels om den handlingsplanen vi har snakket om nå, om kamp mot tvangsekteskap, som jeg definerte som i hovedsak å være vold mot kvinner, selv om det også er noen unge menn som rammes av dette, og jeg er enig med representanten i at vi har marginaliserte grupper som vi skal se mer på. Så jeg tror jeg kan si at det er det et meget sterkt engasjement i Regjeringen og blant de berørte statsråder for å følge opp. Jeg er likevel ikke blind for at det kan finnes andre tiltak vi trenger. Finner vi at vi gjør det, skal jeg love at vi også skal gjennomføre det, fordi vi er opptatt av å handle og få til de gode handlinger. Vi har lært veldig mye av dem som har skapt de handlingene. Selv føler vi at vi har brakt oss et skritt videre i systematiseringen, og jeg er enig med representanten i at det er mye som nå er i ferd med å komme ut i det åpne, som man ofte har jobbet med i stillhet. Det kan være vold mot kvinner i samliv, det kan være tvangsekteskapsdebatten. Dette er et gyllent øyeblikk, som vi bare må holde tak i, og representanten kan regne med at jeg har dypt engasjement i det.