Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til justisministeren:

«I 1997 ble det satt i gang et prøveprosjekt med sikkerhetsalarmer til voldsutsatte kvinner. Denne ordningen har vist seg å fungere godt for de 300 kvinnene som har fått alarmen. Alarmpakken er likevel ikke god nok fordi den mangler mobiltelefon og telefonsvarer og derfor ikke kan brukes ute.

Vil statsråden ta initiativ til å utvide pakken, og vil statsråden gjøre ordningen permanent?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Voldsalarmprosjektet er blitt til gjennom et samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet, etter et opprinnelig initiativ fra det som den gang var Likestillingsombudet, nåværende Kompetansesenter for likestilling. Ordningen ble iverksatt 1. september 1997 og har vært i drift i drøyt to år. Per 22. november hadde i alt 550 personer hatt alarm i perioder av vekslende lengde. I dag har 161 personer alarmer utplassert. Dette tallet har vært tilnærmet stabilt det siste året.

Justisdepartementet er i ferd med å evaluere prosjektet. Gjennomgående er tilbakemeldingen fra alle aktører positive. Det rapporteres om økt trygghet og bedret livskvalitet for trusselutsatte som har fått tildelt alarm. Politiet er også fornøyd med voldsalarmene. Alarmene blir sjelden utløst, noe som tyder på en betydelig forebyggende effekt.

På grunnlag av de positive erfaringene har jeg besluttet at ordningen med voldsalarmer skal videreføres, og muligheten for å utvide alarmenes rekkevidde vil også bli vurdert. Dette kommer til uttrykk i handlingsplanen som tar opp vold mot kvinner og vold i samliv, som blir forelagt Stortinget i morgen.

Når jeg sier at vi vil vurdere rekkevidden, er ikke det et spørsmål om vi bør gjøre det, men hvordan vi kan gjøre det på en best mulig måte. For det er ulike tekniske utfordringer som vi må se på. Men jeg er selvfølgelig vel kjent med det trygghetsbehovet mange også kan føle når de er i det offentlige rom, og som vi på mange måter gjennom kraftfulle vitneutsagn har fått tett inn på livet den senere tid.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg oppfatter det som veldig positivt, og jeg oppfatter det også slik at dette er et område som justisministeren tar på alvor. Jeg er veldig glad for at ordninga skal videreføres. Jeg er også veldig glad for at han vurderer å utvide den til det offentlige rom, for det er jo slik at så lenge alarmen ikke kan brukes i det offentlige rom, begrenser det kvinners bevegelsesfrihet. Spesielt gjelder det kvinner med barn, og det er jo svært uheldig, for å si det mildt.

Nå er også jeg kjent med at det her er en del tekniske problem, men de tekniske problemene er jo løst i Sverige og Danmark, ettersom jeg forstår. I Sverige finnes det en ordning hvor man med noen tastetrykk på en mobiltelefon får forbindelse med alarmstasjon, og denne forbindelsen lar seg ikke avbryte av den som utøver volden. Jeg vil utfordre justisministeren til å se på erfaringene fra Sverige, for jeg oppfatter det slik at han i hovedsak er enig med meg.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Valle og jeg er med i en felles mobilisering i Norge hvor vi støtter mennesker som ofte har følt seg usett, eller til og med sett bort fra – som kanskje er mye verre – og oppmuntrer dem til å komme fram, og jeg skal selvfølgelig ta med meg de erfaringer som finnes andre steder. Nå er det jo slik at jeg er tidligere samferdselsminister og tidligere eier av Telenor, så jeg skal nok med betydelig kraft etterspørre de tekniske muligheter som foreligger, slik at de skal komme fram.

Vi har altså hatt noen kraftige vitnemål i denne saken, og vi bruker to av disse, som stod fram offentlig, som sakstilfeller for å gjennomgå dem i departementet og i samarbeid med alle de organer vi har samarbeidet med, for å stille det helt nærgående og pågående spørsmål: Hva lærer vi av dette, og hva gjør vi med dette? Det er slik her i landet at når noe er virkelig nærgående og pågående, gjør det inntrykk på oss alle. Representantens spørsmål rammer meg både i hodet og i hjertet samtidig. Jeg mener vel å gi uttrykk for med dette svaret og den handlingsplanen som framlegges gjennom media i dag, og som Stortinget får, at vi viser handlingsvilje i Regjeringen.

Ågot Valle (SV): Handlingsplanen kan vi nok komme tilbake til og kommentere. Jeg er veldig glad for den holdningen som justisministeren viser.

Men det er et annet problem jeg gjerne vil ta opp, nemlig at det er et misforhold mellom antall alarmer som er utlevert, og det vi vet om omfanget av vold mot kvinner. Det vi også vet, er at det er ulik behandling fra politikammer til politikammer. Det som er ganske typisk, er at ved de politikamrene hvor man virkelig tar vold mot kvinner på alvor, som f.eks. Bergen politikammer, er det lett å få alarm, mens vi på andre politikammer får høre at det er vanskelig å få alarm. Det viser jo at her trengs det mer informasjon, både til politi, til krisesenter, til de som er ofre, helsevesen osv., osv. Jeg vil gjerne utfordre statsråden og spørre, om han kan bekrefte én ting: Det er vel ikke slik at det er budsjett det står på hvorvidt kvinner skal få utlevert voldsalarm eller ikke?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vurderer ikke dette primært som et budsjettspørsmål. Jeg vurderer det som et spørsmål som må vurderes opp mot den konkrete situasjonen, og jeg vil selvfølgelig følge opp saken med et slikt utgangspunkt. Gjennom den handlingsplanen vi har framlagt, som det er vist til her i dag, vil vi også forvisse oss om at vi får en spredning av de gode eksempler og den gode handlekraft i hele rettsapparatet som jeg har ansvaret for, og spesielt i Politi-Norge. Da er mitt inntrykk at det er en høy motivasjon til å gjøre det. Jeg kan nevne som en konkret informasjon her at på vårens politimestermøte vil ett av temaene til gjennomgang nettopp være vold mot kvinner og vold i samliv som en del av dette, slik at vi skal være sikker på at den kulturen som er god mange steder, også blir god gjennomgående i hele landet. Jeg tror det er vilje til det, men jeg tror det også trengs en god spredning av de viktigste erfaringene for å få det til.