Astrid Marie Nistad (A): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til justisministeren:

«Lægeforeningens president Hans Petter Aarseth og Bioteknologinemnda har reagert på det prøveprosjektet som no pågår i samband med behandling av gjenforeningssaker. Bakgrunnen er at dagens reglar for testing ikkje synest å vere tilstrekkeleg gjennomdrøfta.

Vil statsråden føreta seg noko i høve til denne påstanden?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil benytte anledningen til først å redegjøre litt generelt om DNA-prosjektet.

Formålet med prosjektet er å sikre at vi gir oppholdstillatelse til dem som har rett til slik tillatelse her i landet. Det er et prøveprosjekt der det blir gitt tilbud om DNA-analyse i forbindelse med søknad om oppholdstillatelse for å gjenforene barn og foreldre i Norge. Det gis tilbud bare i de saker der utlendingsmyndighetene på grunnlag av de informasjoner som er gitt i søknaden, er i tvil om de oppgitte familieforhold er riktige. Ved DNA-analyse kan man med stor sikkerhet slå fast om det foreligger en biologisk foreldre-barn-relasjon. Testingen skal skje på frivillig grunnlag og blir foretatt av faglig kompetent personale. Det legges stor vekt på å informere søkere og herboende om hva en DNA-test er og hva slags kunnskap den kan avdekke, forut for at det tas en test. En søknad kan ikke avslås alene med den begrunnelse at søkeren eller herboende ikke ønsker å gjennomføre en DNA-test. Den enkelte vil i slike situasjoner bli innkalt til en samtale der de kan gi sin begrunnelse for hvorfor de ikke ønsker å ta en slik test. Denne blir derpå tatt med i den helhetsvurdering som danner grunnlag for vedtak i saken.

Analyse av testene skjer ved Rettsmedisinsk institutt. DNA-testene skal ikke kunne brukes i en gentest. De skal behandles med samme forsiktighet som andre DNA-tester ved Rettsmedisinsk institutt. Det innebærer også at man når det gjelder makulering, følger retningslinjene gitt i Datatilsynets konsesjon til instituttet.

Borgere av Somalia er valgt ut til prøveprosjektet fordi det er spesielt vanskelig å skaffe pålitelig skriftlig dokumentasjon om familieforhold i Somalia. En DNA-analyse kan nettopp her få som resultat at en søknad blir innvilget som ellers ville blitt avslått fordi det foreligger motstridende opplysninger i søknaden. Vi har ikke mottatt negative signaler fra det somaliske miljø i Norge eller i utlandet. Vi har tvert imot fått flere henvendelser fra somaliere og deres advokater som ber om å få anledning til å delta i prosjektet. Blant andre har danske og finske myndigheter gjennomført tilsvarende prosjekter. De har vært ansett for å være meget vellykkede.

Erfaringene fra prosjektet her i landet vil bli vurdert i løpet av neste år. Under planleggingen av prosjektet har departementet hatt kontakt med Utenriksdepartementet, Rettsmedisinsk institutt, Lægeforeningen, NOAS, Senter mot etnisk diskriminering, danske myndigheter, Utlendingsdirektoratet og politiet. Sett på denne bakgrunn mener jeg vi har hatt en grundig drøfting av ulike sider ved prøveprosjektet før det ble startet opp nå i oktober. Etter Lægeforeningens utspill i media nylig har jeg likevel invitert dem til et nytt møte i morgen, torsdag 25. november.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsråden for eit grundig svar.

Bakgrunnen for at eg stilte dette spørsmålet, er at vi i Arbeidarpartiet – med bakgrunn i m.a. det som blei påpeikt – er interesserte i å få statsrådens syn på om dette kunne vere eit brot på Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Når Lægeforeningen går så sterkt ut at dei vil boikotte dei av legane sine som er med på prøveordninga, tykkjer vi at det kanskje er litt dryge straffereaksjonar på eit prøveprosjekt som myndigheitene ønskjer å sette i gang. Eg føler at her blandar ein på mange måtar legeetikk og rettstryggleik. Det første er nok viktig for Lægeforeningen, men for myndigheitene er både legeetikk og rettstryggleik viktig, og det gjeld her å sikre identifisering. Eg føler at gjennom det svaret som vart gitt, er vi trygge på at rettstryggleiken vert teken vare på (presidenten klubbar).

Eg kunne tenkje meg å spørje statsråden kva tankar han gjer seg om Bioteknologinemnda (presidenten klubbar), som ber om at prosjektet vert stoppa på bakgrunn av menneskelege reaksjonar.

Presidenten: Presidenten vil be om at taletida blir respektert.

Statsråd Odd Einar Dørum: For å være helt sikker på at jeg har oppfattet Lægeforeningens argumenter, og at man fører en samtale om det, har jeg invitert til et møte i morgen. Jeg anser slike samtaler som bedre egnet enn kommunikasjon via tredje kilde, altså gjennom media – ikke fordi media ikke skal gjøre sin jobb, men fordi det alltid er fruktbart å snakke med folk.

Når det gjelder prosjektet, har jeg gjort rede for det. Vi kan ikke ved noen gjennomgang se at vi bryter med noen internasjonale konvensjoner. Vi kan heller ikke se at vi gjør noe annet gjennom prosjektet enn å sikre det som faktisk er rettssikkerhetens viktigste poeng, nemlig at individet får en fair behandling. Alternativet til at individet får en fair behandling, er at det får en tilfeldig behandling.

Vi er i en situasjon hvor vi faktisk mangler skriftlig dokumentasjon. Jeg ser i den offentlige debatt at jeg da blir bedt om å bruke konvensjonelle metoder. Men det er veldig vanskelig når vi forholder oss til kulturer og samfunnsforhold hvor det bl.a. på grunn av krig ikke er så mye skriftlig dokumentasjon eller lett tilgjengelig dokumentasjon å forholde seg til.

Jeg gav i svaret mitt klart uttrykk for at jeg mener at dette alt i alt er å trygge rettigheter ved familiegjenforening, og ikke det stikk motsatte, som man av og til kan få inntrykk av i den debatten som har foregått.

Astrid Marie Nistad (A): I og med at eg brukte for lang tid i stad, skal eg berre stadfeste at frå Arbeidarpartiet si side er det viktig at vi gjennomfører prøveprosjektet. Og med bakgrunn i dei møta som statsråden kan tenkje seg å ha, skal han vite at Arbeidarpartiet står bak at eit slikt prøveprosjekt blir gjennomført.

Eg takkar for svaret.