Jan Tore Sanner (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Ifølge Verdens Gang 8. november 1999 står staten fortsatt steilt på kravet om at det skal bygges ca. 1 000 flere boliger og etableres 5 000 flere arbeidsplasser på Fornebu enn det Bærum kommune har vedtatt. Ifølge avisen avvises et kompromiss med Bærum kommune som helt uaktuelt.

Er statsråden innstilt på å ofre det lokale selvstyre for å oppnå statens måltall for boliger og arbeidsplasser?»

Statsråd Laila Dåvøy: Statsbyggs innsigelse til Bærum kommunes kommunedelplan 2 for Fornebu har flere begrunnelser, og jeg vil i mitt svar til representanten Sanner gå inn på de viktigste.

La meg først si at jeg har full tillit til Statsbyggs faglige vurderinger i denne saken, og at jeg i hovedsak deler det syn etaten har gitt uttrykk for gjennom innsigelsen til kommunedelplan 2 og i meklingen hos fylkesmannen i Akershus.

Det er grunn til å minne om at innsigelsen er i tråd med nåværende og tidligere regjeringers syn på etterbruken av Fornebu.

Jeg gjør oppmerksom på at de rikspolitiske retningslinjer for hovedflyplassen på Gardermoen og for samordnet areal- og transportplanlegging begge fremhever betydningen av en bærekraftig utvikling gjennom best mulig utnyttelse av byggeområdene på Fornebu.

Statsbygg har sett det som nødvendig med et rammetall for arbeidsplasser på 20 000. Da er det tatt hensyn til Stortingets vedtak om nasjonalt IT- og kunnskapssenter, samt det antall arbeidsplasser som Telenor og lokal service vil utgjøre. Et rammetall på 20 000 arbeidsplasser vil også gi et viktig bidrag til et godt trafikkgrunnlag for miljømessig kollektivbetjening av Fornebu-området.

Statsbygg mener på faglig grunnlag at boligtallet minst bør være 6 000, og at Fornebu som utbyggingsområde har gode miljømessige muligheter til enda høyere boligtall. Det regionale boligbehovet er stort, og selv om utbyggingen av Fornebu ikke vil løse dette problemet, er det viktig å utnytte de muligheter som finnes for boligbygging. Erfaringsmessig er det enklere å legge til rette for flere boliger i nybyggingsområder enn ved fortetting og/eller omregulering av andre områder.

Det er riktig at Bærum kommune ved meklingen mellom partene hos fylkesmannen fremsatte forslag til kompromissløsning. Bærum kommunes forslag innebar i korte trekk at kommunen var villig til å øke boligtallet til 5 500 på helt bestemte vilkår og til subsidierte priser, mot en reduksjon i antall arbeidsplasser til 14 000. Den marginale økningen i boligtallet gir et resultat som ligger for langt unna statens utgangspunkt til at Statsbygg kunne akseptere forslaget. Reduksjonen i antall arbeidsplasser gir et urealistisk lavt tall i forhold til de foreliggende planer for Fornebu. Også dette bidrog sterkt til at Bærum kommunes utspill ikke kunne aksepteres. Statsbygg gav imidlertid Bærum kommune signaler om at staten kunne være villig til å fire på rammetallet for antall arbeidsplasser hvis statens forslag til boligtall ble godtatt. Bærum kommune valgte imidlertid ikke å imøtekomme statens forhandlingsutspill.

Regjeringen er opptatt av lokalt selvstyre som et viktig fundament i vårt demokratiske samfunn. I enkelte saker er det imidlertid nødvendig med statlig styring der det legges avgjørende vekt på forhold som får virkning utover det den enkelte kommunes grense tilsier. I denne saken er det etter min mening sterke hensyn som taler for at både tallet på boliger og arbeidsplasser bør økes i forhold til rammetallene i kommunedelplan 2.

Til slutt vil jeg presisere at det ikke er aktuelt for departementet å intervenere i forhold til Statsbyggs beslutning om å opprettholde innsigelsen mot rammetallene for utbyggingen av Fornebu slik de nå foreligger. Innsigelsen skal først behandles av Akershus fylkesting, forhåpentligvis vil det skje i inneværende år. Hvis fylkestinget ved behandlingen stadfester Bærum kommunes kommunedelplan 2, vil jeg i samråd med Regjeringen vurdere om saken skal bringes videre inn for Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse der.

Jan Tore Sanner (H): Jeg er overrasket over den manglende respekt sentrumsregjeringen og statsråd Dåvøy med denne saken viser overfor lokale myndigheter. Alt snakk om lokalt selvstyre blir tomme ord når man hører hvor lite som skal til for å overstyre Bærum kommune. Med tanke på den rekke av skandaler som er knyttet til Statsbygg, må jeg også si at jeg er noe overrasket over at statsråden ensidig knytter sin tillit til Statsbygg, uten å legge vekt på det som også er kommet fra Bærum kommunes side. I realiteten er det nå 50 boliger pr. år som skiller Bærum kommune og Statsbygg. Dette er hva som skal til å for å overkjøre det lokale selvstyret. I tillegg ønsker man 5 000 flere arbeidsplasser på frimerket ute på Fornebu. Jeg må spørre: Hvilken distriktspolitisk begrunnelse er det som ligger til grunn for at Regjeringen vil presse inn ytterligere 5 000 arbeidsplasser på et område som allerede er sterkt presset når det gjelder veksttendenser og arbeidsplasser?

Statsråd Laila Dåvøy: Som politikere har vi også et ansvar for å legge til rette for boliger når det er nødvendig. I dagens spontanspørretime fikk jeg faktisk spørsmål om hva jeg kan gjøre for å bidra til å skaffe boliger i Oslo-området.

Lokalt selvstyre er selvfølgelig viktig, men vi har faktisk også en hjemmel for å kunne gripe inn ut fra større samfunnsmessige behov enn det en enkelt kommune har, ikke bare ut fra faglige, men også ut fra politiske hensyn. Det har vi benyttet oss av i denne saken. Men vi har også signalisert overfor Bærum kommune at vi ønsker et kompromiss. Spesielt har vi vært opptatt av boliger.

Når det gjelder antallet arbeidsplasser på Fornebu, er det i eksisterende plan allerede innebygd ca. 18 000 arbeidsplasser. Dette er som følge av de forutsetninger som allerede er lagt i planen, og de planer som foreligger. Derfor er det uforståelig for meg at Bærum i sitt kompromissforslag ønsket å gå ned til 14 000.