Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede helseminister:

«Ved de to akuttsykehusene i Fredrikstad og Moss ved Sykehuset Østfold risikerer de som blir innlagt som øyeblikkelig hjelp-pasienter å måtte vente over 24 timer på operasjon. Eldre mennesker venter over ett døgn på blindtarminngrep og med brukne lårhalser.

Hva kan statsråden bidra med, slik at øyeblikkelig hjelp blir en reell garanti for behandling?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig med representanten Hedstrøm i at det er uakseptabelt at eldre mennesker må vente i over et døgn på øyeblikkelig hjelp-operasjoner. Her er lovgivningen klar. Både i henhold til den gjeldende sykehusloven og den nye pasientrettighetsloven og loven om spesialisthelsetjenesten som Stortinget har vedtatt, er pasientenes rett til øyeblikkelig hjelp udiskutabel. Ansvaret er klart definert: Det er fylkeskommunen som har plikt til å organisere sykehustjenesten slik at plikten til å yte øyeblikkelig hjelp blir overholdt. I denne konkrete saken er det Østfold fylkeskommunes ansvar å påse og følge opp at Sykehuset Østfold yter nødvendig behandling innen et akseptabelt tidsrom, til de pasienter som er faglig vurdert til å trenge øyeblikkelig hjelp-behandling.

Når det gjelder behandlingen av enkeltpasienter og eventuelle feil som måtte være begått, er det fylkeslegen som etter tilsynsloven skal følge opp denne type saker. Jeg er gjort kjent med at fylkeslegen allerede har disse sakene til behandling.

Østfold fylkeskommune har også tatt tak i situasjonen. Sykehusledelsen skal i nær framtid redegjøre for de politiske organer i fylkeskommunen om de faktiske forhold rundt disse konkrete sakene. Videre vil fylkeskommunen ta tak i denne saken i forbindelse med sin styringsdialog med Sykehuset Østfold. Fylkeskommunen og sykehuset har startet arbeidet med å definere kvalitetsindikatorer som skal inngå i den løpende rapporteringen fra sykehuset. Hensikten er å avdekke avvik fra hva som er akseptert medisinsk praksis, slik at man raskt kan sette i verk nødvendige tiltak for å hindre gjentakelse.

Øyeblikkelig hjelp er ikke et helt entydig begrep. Det brukes både om tilstander som krever umiddelbar behandling, og tilstander som må gå foran vanlig prioritet. Hvor mye det haster, og hvilke tilfeller som krever innleggelse i sykehus, er overlatt til den enkeltes leges medisinske skjønn å vurdere, innenfor rammene for forsvarlig medisinsk praksis. Det er dokumentert store variasjoner bl.a. i innleggelsespraksis og ventetider innad i det enkelte sykehus når det gjelder operative inngrep for pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp-pasienter.

I den nye loven om spesialisthelsetjenesten er fylkeskommunens plikt til å organisere en akuttberedskap for å dekke befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp tydeliggjort. Alle sykehus har plikt til å motta pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp for livreddende og/eller stabiliserende behandling. Det er imidlertid ikke gitt at alle sykehus skal ha en omfattende akuttberedskap for å ferdigbehandle alle pasienter. Det forutsettes i den nye loven derfor at det skal skje en utvelgelse av pasientene i den forstand at de, dersom det er forsvarlig, sendes direkte til det sykehus som har akuttberedskap innenfor det aktuelle fagområdet.

En forsvarlig akuttberedskap er avhengig av organiseringen av alle ledd i den akuttmedisinske kjeden. Departementet arbeider nå med en stortingsmelding om den akuttmedisinske kjeden og hvilke faglige krav som må stilles, for at befolkningen skal kunne tilbys en forsvarlig akuttmedisinsk beredskap. Denne meldingen vil gi Stortinget anledning til en bred gjennomgang av dette viktige feltet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og er glad for at han var så klar når det gjaldt å definere øyeblikkelig hjelp – det var tindrende klart hva som er fylkeskommunens ansvar her.

Det har vært problematisk i Østfold. Det har vært en rekke eksempler der særlig eldre mennesker har måttet vente særdeles lenge. Jeg blir litt oppbrakt når assisterende sykehusdirektør ved Sykehuset Østfold sier at dette ikke er et økonomisk problem for dem, men det er et organisatorisk problem. Jeg er ingen helseperson som har jobbet i sykehusvesenet. Men hvis det er et organisatorisk problem, må vel dette sykehuset lære av andre sykehus og gjøre det relativt raskt, slik at syke mennesker ikke må lide på den måten som de har gjort i Fredrikstad og Moss.

Vi vet også at det er veldig vanskelig for de pårørende i en sånn situasjon å få informasjon ut, selv om vi har et pasientombud som gjør sitt beste for å informere pasienter og pårørende.