Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 17. november 1999 kl. 10

Dato:
President: Lodve Solholm
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 30

Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«I Norge blir døve nektet førerkort i klasse D1, blant annet med henvisning til EØS-regler. I Danmark er problemet løst ved at minibusser som skal føres av døve, gis dispensasjon fra forskriftene dersom man benytter noen ekstra speilanordninger.

Vil statsråden ta initiativ til å innføre tilsvarende ordning som i Danmark også i Norge?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg viser til at spørsmålet om hvorvidt døve i Norge vil bli gitt adgang til å erverve førerkort i tyngre klasser, tidligere er tatt opp ved en rekke anledninger, senest i spørretimen 3. mars i år. Også den gang ble det i spørsmålet henvist til forskjell i praktisering mellom Norge og Danmark.

Jeg viser derfor til tidligere redegjørelse for regelverket, herunder at det er tillagt nasjonale myndigheter å fastsette krav til hørsel i forhold til utstedelse og fornyelse av førerkort i de tyngre klassene. Kravene skal fastsettes på bakgrunn av uttalelser fra kompetent medisinsk myndighet, som i Norge er Statens helsetilsyn. Av Helsetilsynets retningslinjer fremgår det bl.a. at det av hensyn til passasjersikkerheten bør stilles strenge krav til sanseevne hos fører av buss og minibuss.

Helsebestemmelsene i førerkortforskriften er fastsatt ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn. Dette er hensyn som må tillegges stor vekt i praktisk politikk. Med henvisning til de trafikksikkerhetsmessige vurderinger som er foretatt av Statens helsetilsyn, ser jeg derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta initiativ til endringer av gjeldende praktisering.

Jan Simonsen (Frp): Ettersom statsråden svarte at regelverket er tillagt nasjonale myndigheter, er det altså fastslått at det er muligheter for norske myndigheter til å endre regelverket slik at døve får anledning til å kjøre minibuss. Det ønsker altså ikke samferdselsministeren å ta noe initiativ til. Han viser til at Helsetilsynet mener at det er behov for strenge krav til sanseevne. Nå er det jo slik at mange hørende har ganske høy musikk i bilen og blir forstyrret av så mye, mens døve utvikler andre sanseevner bedre som kompensasjon for den sansen de dessverre har mistet.

Jeg føler at det er uverdig og urimelig å frata døve retten til å kjøre minibuss, og jeg finner statsrådens svar fornærmende overfor det norske døvemiljøet.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er ingenting som kunne falle statsråden mindre inn enn å fornærme noen som helst, og slett ikke de døve.

Jeg har vist til hvorfor Statens helsetilsyn har laget dette regelverket, hvorfor de forholder seg til det, de trafikksikkerhetsargumenter som brukes, og ikke minst at passasjertrafikksikkerheten er vesentlig.

Jeg er imidlertid enig med representant Simonsen i at man i biltrafikken nå har fått så mange forstyrrende elementer at det må gjøres noe med det. Derfor ligger det en odelstingsproposisjon om dette til behandling i samferdselskomiteen. Hvis avgivelsen av innstillingen kommer rimelig raskt, vil vi være i stand til å iverksette disse reglene fra nyttår, slik at det blir tatt hensyn til det som forstyrrer trafikken også på det området.

For øvrig viser jeg til det brev som ble sendt fra meg til Norges Døveforbund så sent som 8.oktober i år, med utdyping av saken.

: