Ursula Evje (Frp): «Statsråden uttalte i den ordinære spørretimen 14. april 1999, vedrørende et spørsmål om en gjennomgang av studenters arbeidsmiljø, at han ville avvente levekårsundersøkelsen før en slik gjennomgang. Levekårsundersøkelsen kom i juni 1999.

Har statsråden påbegynt arbeidet med studentenes arbeidsmiljø, eller er det ytterligere grunnlag for utsettelse, og tilfelle hvilke?»

Statsråd Jon Lilletun: I spørjetimen den 14. april i år fekk eg spørsmål om den gjennomgangen av studentane sitt arbeidsmiljø som vart varsla i budsjettframlegget for 1999. Eg svarte då med å vise til den granskinga av tilhøva blant studentane som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 1998. I rapporten som vart lagd fram i juni 1999, tek ein opp tilhøve som går på læringsmiljø, som t.d. studiesituasjonen, arbeid utafor studia, helse, sosial kontakt, butilhøve, studiefinansiering og dei generelle økonomiske kåra.

I St.prp. nr. 1 for 1999-2000, årets statsbudsjett, syner eg også til denne levekårsundersøkinga frå SSB, og departementet seier fylgjande:

«Undersøkelsen viser at studentene gjennomgående er godt fornøyd med sine studier, men at enkelte områder som er viktige for læringsmiljøet, kan forbedres.»

Det vert også i St.prp. nr. 1 gjeve greie for arbeidet vidare med saka. Under strategiar og tiltak seier departementet:

«Departementet vil følge opp rapporten om studentenes levekår. Denne vil bli sett i sammenheng med en rapport om ansvarsfordeling mellom vertskommune og utdanningsinstitusjon/samskipnad og rapport fra utdanningsfinansieringsutvalget (Aamodt-utvalget).»

Arbeidsmiljølova gjeld direkte for studentane når dei er i praksis og når dei er i praktisk opplæring under tilhøve som kan føre til at liv og helse vert sett i fare. Lova gjeld òg indirekte for studentane ved at arbeidsmiljølova gjeld for utdanningsinstitusjonane som arbeidsplass for dei tilsette. I tillegg står det i lov om universitet og høgskular at institusjonane har det overordna ansvaret for studentane sitt læringsmiljø. Jamvel om denne paragrafen ikkje set konkrete krav til korleis arbeidsmiljøet skal vere utforma, set den krav til institusjonane om å sjå til at det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet ikkje er til hinder for eit godt læringsmiljø.

Eg vil også fokusere på det ansvaret institusjonane har. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet ser det som særs viktig at institusjonane tilbyr gode læringsmiljø. Det fysiske arbeidsmiljøet er ein viktig del av eit godt læringsmiljø.

Departementet føreset at institusjonane utviklar gode ordningar for kvalitetssikring av undervisninga, og at denne vert evaluert. Institusjonane er også pålagde å innføre studentevaluering av undervisninga. I ei tid med fallande studenttal er kvalitetssikring og -utvikling stadig viktigare for at institusjonane skal få søkjarar til sine utdanningstilbod.

Norgesnettrådet har som ei av sine viktigaste oppgåver å sjå til at utdanningsinstitusjonane utviklar system for kvalitetssikring av utdanning og forsking. Rådet skal også evaluere institusjonane sitt arbeid med kvalitetssikring og ta initiativ til evaluering av utdanningar. Norgesnettrådet vil i løpet av hausten utarbeide retningsliner og rutiner for bedømming av institusjonane sitt arbeid med kvalitetssikring.

I arbeidet med kvalitetssikring av undervisninga vert studenten alltid sett i sentrum, og det fører med seg at også arbeidsmiljøet til studentane vert vurdert. Som ei fylgje av det søkjelyset institusjonane no må ha på studentane, og dei krava departementet stiller til at institusjonane må dokumentere sine ordningar for kvalitetssikring, er eg viss på at også arbeidsmiljøet for studentane vil verte ivareteke.

Departementet vil òg frå levekårsgranskinga knytt til spørsmål om arbeidstilhøva hente inn tal som er splitta opp på institusjon, og formidle og bruke tala vidare i vår kontakt med institusjonane. Særleg vil ein fylgje opp dette i høve til dei institusjonane som kjem etter måten dårleg ut etter denne granskinga.

Ursula Evje (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er godt fornøyd med at han også her henviser til de ansattes rettigheter i forhold til eksisterende arbeidsmiljølov. Men det blir litt problematisk for meg når en blander inn forhold som Vertskommuneutvalget skal ta seg av, for det gjelder jo i all hovedsak det som skjer utenom den enkelte læringsinstitusjon, og de forhold som studentene blir utsatt for der.

Når det gjelder det arbeidet som er i gang med prioriteringer osv., ser jeg veldig positivt på det. Men det forundrer meg noe at dette vektlegges når vi vet at f.eks. studenthuset i Bergen, som har et særdeles dårlig miljø, ikke er prioritert i det hele tatt.

Statsråd Jon Lilletun: Vertskommuneopplegget vil få svært mykje å seie for det totale læringsmiljøet. Difor er det teke med. Sjølv om det i stor grad vil vere utanom institusjonen, vil det ha påverknad på læringsmiljøet.

Når det gjeld det konkrete eksempelet som representanten Ursula Evje viser til, er eg heilt samd med henne i at det er tragisk at eit bygg frå 1960-talet til dei grader alt skal vere så dårleg som det bygget er. Men samstundes har Regjeringa sagt i budsjettet – og eg har inntrykk av at det er ganske stor oppslutning om det – at i ei tid med høg økonomisk aktivitet, skal det offentlege vere tilbakehalden med å setje i gang for mange store bygg. Difor vil det måtte kome inn i den køen av byggjesaker som ligg føre, og det er grunnen til at det ikkje er pengar til det på budsjettet.