Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Riksadvokaten har gitt pålegg om å gå igjennom alle dommer med henblikk på å få straffedømte registrert i DNA-registeret ved Kripos. Dette er gjort blant annet i Oslo politidistrikt, hvor man foreløpig har funnet fram til 120 personer.

Har statsråden oversikt over om alle politidistrikt har kommet tilstrekkelig i gang med registreringen, slik at DNA-registerets potensial og nytteverdi kan bli brukt fullt ut?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Endringer i straffeprosessloven § 157 annet ledd om innhenting av biologisk materiale med sikte på DNA-analyse trådte i kraft 22. desember 1995, mens forskriftene som etablerte registeret, først trådte i kraft 5. september 1997. Blant annet for å løse registrering knyttet til denne overgangsperioden har Riksadvokaten gjennom sitt rundskriv om DNA-registrering av 20. desember 1998 gitt politimestrene pålegg om å innsende til statsadvokatene med begrunnet innstilling alle slike saker som skal registreres, og alle slike saker som kan og bør registreres. Det er således her snakk om en omfattende gjennomgang av avsagte dommer tilbake i tid, også før loven trådte i kraft, da det også her er gitt anledning til registrering av personer etter gitte kriterier.

Det er i Riksadvokatens rundskriv ikke gitt noen spesifikk tidsfrist for dette arbeidet. Ansvaret for oppfølgingen av registrering av disse sakene er tillagt påtalemyndigheten ved statsadvokatene, som innen sine ansvarsområder har gitt respektive politimestre frister for å oversende oversikter over slike saker. Arbeidet skal således være igangsatt i alle politidistrikter. Det finnes ingen landsoversikt over hvor mange dommer dette gjelder, men det er gitt tilbakemelding om at det er et omfattende og tidkrevende arbeid å finne tilbake til de aktuelle dommene. Arbeidet totalt sett vil således ta noe tid.

For øvrig er det meste av den praktiske etableringen av DNA-registeret på plass. Registeret ved Kriminalpolitisentralen var manuelt operativt fra januar 1998. Skjemaer, veiledninger og standardiserte blodprøvesett var klar i mars 1998. Samme måned gav Kripos ut rundskriv til politidistriktene som omhandler retningslinjer for registeret. Rutiner mellom politidistrikt, Rettsmedisinsk institutt og Kripos er etablert. I desember dette år vil EDB-registeret for håndteringen av DNA-profilene være operativt ved at personell er opplært, og systemet er installert og testet.

Når det gjelder opplysning og bevisstgjøring om potensial og nytteverdi av DNA-analyse og DNA-registeret, er det igangsatt vesentlige tiltak. Kripos har i oktober i år startet en informasjonskampanje om DNA. Det er bl.a. utarbeidet et fyldig informasjonsskriv om DNA-analyse som hjelpemiddel i politiets etterforskning. Dette er sendt til alle politidistriktsenheter – politistasjoner og lensmannskontorer – politiets særorganer og landsdelspolitikamrene. Informasjonsskrivet vil bli fulgt opp med ytterligere to informasjonsbrosjyrer i samme serie samt innlegg i andre informasjonskanaler. Blant annet ble slik informasjon inntatt i Justisdepartementets informasjonsblad til politietaten – «Politinytt» – i forrige måned. Det informeres også om bruken av DNA-analyse ved de årlige regionale kriminaletterretningsmøtene for politidistriktene. Det skulle med dette være lagt godt til rette for utstrakt bruk av DNA-analyse i kampen mot kriminalitet.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det vesentligste jeg noterte i hans innlegg, var at han ville overlate mye av oppfølgingen til påtalemyndigheten, og mente at arbeidet var godt i gang. Jeg vil da bare opplyse om at Stortinget allerede i 1995 vedtok å opprette DNA-registeret. Meningen med det hele er at politiet skal føre inn DNA-profilen til dem som er dømt for drap, voldtekt, incest, utuktig omgang med barn, grov vold og andre alvorlige forbrytelser. Dette innebærer at politiet i hele landet må gå aktivt ut for å innhente blodprøver av bl.a. domfelte i fengsler og sikringsanstalter. Registeret er databasert og krever et spesielt dataprogram som bl.a. FBI i USA har utviklet og kommet langt med.

Mitt spørsmål i denne sammenheng vil være: Vi justisministeren sørge for at politiet samler biologiske spor i alle kriminalsaker?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil ikke nå gå i detalj, men vil gjenta det jeg sa i mitt hovedsvar, at registeret er et operativt godt virkemiddel for politiet. Det er satt i gang et arbeid slik at man kan dra nytte av det, og jeg vil understreke det jeg sa i hovedsvaret, at det er viktig at det blir brukt. Jeg vil i den kommende tid forvisse meg om hvordan den praktiske gjennomføring foregår, for jeg kan også, som representanten, konstatere at det gikk noe tid, fra 1995 og til 1997. Men når jeg nå sitter her og har ansvar, vil jeg sørge for at det som tidligere er uttrykt fra Stortingets side, blir fulgt opp, og jeg vil også følge det opp med ulike praktiske tiltak, som jeg sa i mitt innlegg. Representanten kan regne med det.