Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Roar Bredvold til landbruksministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av landbruksministeren.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren, som blir besvart av fiskeriministeren:

«Ser statsråden at prisreguleringen på landbrukseiendommer kan redusere antall salg av denne type eiendom, samt at noen eiendommer heller ikke blir tilført det vedlikeholdet de trenger, og at dette derfor kan føre til avfolkning av distriktene på sikt?»

Statsråd Peter Angelsen: Jeg ser, som representanten Bredvold er inne på i spørsmålet, at prisreguleringen i henhold til konsesjonsloven og gjeldende retningslinjer virker inn på omsetningen av landbrukseiendommer. Prisreguleringen kan også i noen grad redusere vedlikeholdet av eiendommer. Det vil først og fremst gjelde landbrukseiendommer som eier ikke bor på, og hvor det familie-, slekts- og odelsmessig ikke er interessenter til eiendommen. En økning av utbudet forutsetter et marked som er villig til å betale mer enn det retningslinjene for praktiseringen av konsesjonslovens priskontroll gir høve til. I forhold til et betalingsvillig marked er beliggenhet av eiendommen nokså avgjørende.

Jeg ser imidlertid ikke, slik representanten Bredvold antyder, at priskontrollen kan føre til slike alvorlige konsekvenser som avfolkning av distriktene. Bosettingsspørsmålet i distriktene er langt mer sammensatt enn det som kan tilskrives konsesjonslovens prisregulering for landbrukseiendommer. Jeg viser særlig til spørsmålet om egna deltidsarbeidsplasser som kombinasjon til mindre landbrukseiendommer i distriktene.

Det er ellers ingen entydig sammenheng mellom villighet til salg av landbrukseiendommer og pris. I en spørreundersøkelse i kommuner i Møre og Romsdal i tilknytning til eiendommer som det hadde vært bo- og drivepliktsak på, viste det seg at 75 pst. av eierne ikke under noen omstendighet ville selge. Årsaken var av følelsesmessig art, som sterk tilknytning til eiendom og bygd og hensynet til barn og barnebarn. De som kunne tenke seg å selge eller var interessert i å drøfte en slik løsning, utgjorde bare 15 pst. I denne gruppen er prisspørsmålet interessant.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

I en rapport fra 1999 skriver Normann Aanesland og Olaf Holm følgende:

«Reguleringen med boplikt og lavere eiendomspriser fører til lavere investering og mindre aktivitet i bygdene. Undersøkelsen viser at landbrukseiendommer i dette regulerte eiendomsmarkedet har færre bosatte våningshus og de er dårligere vedlikeholdt enn boligeiendommer med mindre regulering i samme kommune.»

I avisen Glåmdalen av 29. oktober 1999 kan vi lese om et ungt par med røtter i nærområdet som har kjøpt et mindre gårdsbruk, men fylkeslandbruksstyret avslo konsesjonssøknaden fordi kjøpesummen etter deres mening var for høy. Blir de ikke enige med selger om en ny pris myndighetene godkjenner, må paret flytte ut igjen. Vi får da ingen fornying av befolkningen, og vi får distrikter med en høy gjennomsnittsalder.

Vi har også hørt rykter tidligere om såkalte svarte penger under bordet for å få i stand enighet om summen. Myndighetene får da selvfølgelig bare høre om beløpet som står på papiret, og godkjenner salgssummen.

Ser statsråden også denne faren ved prisregulering, i tillegg til den såkalte forgubbing og vedlikeholdsforfall i våre vakre bygder?

Statsråd Peter Angelsen: Landbruksministeren burde vel hatt mulighet til å svare akkurat på det spørsmålet. Det er en vurdering som kanskje fiskeriministeren har en litt perifer holdning til. Men jeg oppfatter det slik at det er Landbruksdepartementets syn at det bl.a. er behov for en justering av gjeldende retningslinjer for praktisering av konsesjonslovens priskontroll, men det innebærer ikke at man synes at den må bort.

Personlig vil jeg si det slik at vi har en gjennomregulert landbruksnæring, hvor ikke minst kostnadene på eiendommen, den kapitalmasse som er i næringen, er med på den totale kostnadssiden for næringen, og dermed kommer som utslag i jordbruksforhandlingene. Så det er viktig ut fra det å ha en så gjennomregulert næring at man også har en viss priskontroll på omsetning av landbrukseiendommer. Ikke minst i sentrale strøk vil det lett bli skyhøye priser på slike eiendommer, og det er viktig å opprettholde jordbruket også i sentrale strøk.