Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede nærings- og handelsminister:

«Enkelte kommuner nonchalerer EØS-reglene om offentlige anskaffelser ved å gå direkte til en leverandør av varer eller tjenester uten å utlyse en konkurranse. Potensielle konkurrenter på leverandørsiden har ingen mulighet til å stoppe kontraktstildelingen eller påregne seg erstatning.

Hva vil statsråden foreta seg for å tette de åpenbare hull som finnes i regelverket for offentlige anskaffelser?»

Statsråd Lars Sponheim: Det er et mål at offentlige anskaffelser skal skje på grunnlag av konkurranse på like vilkår for alle potensielle leverandører. Som stortingsrepresentant Hedstrøm påpeker, er det derfor viktig at regelverket innehar bestemmelser som ivaretar grunnleggende prinsipper, herunder rettssikkerhetshensynet. Muligheten til å reagere rettslig overfor en oppdragsgiver som foretar sine anskaffelser i strid med regelverket, utgjør en del av dette bildet.

Det er for tiden et utvalg som ser på dagens håndhevelsesapparat. I henhold til mandatet vurderer utvalget bl.a. om det er behov for å iverksette tiltak for at regelverket bedre kan dekke reaksjonsbehovet i ulike sammenhenger. Jeg ser at en potensiell leverandør anser det som viktig at det kan gripes inn overfor en oppdragsgiver som har unnlatt å kunngjøre i samsvar med regelverket. Dette er også en av de problemstillinger utvalget har arbeidet med. Rapporten fra utvalgets arbeid vil snart foreligge. Jeg vil da vurdere hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes for å forbedre leverandørens rettssikkerhet på dette området.

I tillegg har departementet latt en arbeidsgruppe vurdere hvordan arbeidet med informasjonsformidling om offentlige anskaffelser kan forbedres nettopp for å fokusere på betydningen av at oppdragsgivere og leverandører har grundig kunnskap om forpliktelser og rettigheter etter regelverket. Jeg ser det slik at generell kompetanse om regelverket og forpliktelser som er nedfelt i dette, vil bidra til økt rettssikkerhet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det forekommer at EØS-regelverket omgås av kommuner og annen offentlig virksomhet ved at de henvender seg direkte til en leverandør av varer og tjenester uten først å sende oppdraget ut på anbud. På denne måten kan ikke potensielle konkurrenter stoppe en kontraktstildeling, fordi man ikke kjenner til den før den er tildelt, eller få erstatning.

Statsråden var inne på at man nå har et utvalg i arbeid for å finne frem til et apparat for å håndheve EØS-regelverket, og det er bra, fordi det foregår urimelig og usaklig forskjellsbehandling. Innen visse sektorer, forsyningssektoren, energi, telekommunikasjon, transport og varer, er det innført regler om bøtelegging ved brudd på EØS-regelverket. Mener statsråden det kunne være fornuftig å åpne for at kommuner og andre offentlige virksomheter som hopper bukk over EØS-reglene ved kjøp av varer og tjenester, kunne bøtelegges i de tilfellene?

Statsråd Lars Sponheim: La meg først si generelt om regelverket at det ikke er lenge siden Stortinget vedtok lov om offentlige anskaffelser, som omfatter offentlig virksomhet og kommunene over visse terskelverdier. Vi arbeider nå for fullt med også å ta med kommunene under terskelverdier. Jeg vil understreke betydningen av at et regelverk som vi har på dette området, skal etterleves. Derfor har vi dette utvalget som arbeider med å se på om vi kan skaffe oss nødvendige reaksjonsmønster når kommunene ikke etterlever det lovverk som Stortinget faktisk har vedtatt. Det har vel forhåpentligvis den virkning at kommunene ønsker å etterleve regelverket, for det er det som er det ønskelige, at vi får en reell konkurranse på like vilkår. Det er til beste for kommunene, og det er til beste for de ulike leverandørene at de blir fair behandlet. Det utvalget som nå behandler saken, regner jeg med uten videre også vurderer det forslaget som representanten her nevner, nemlig bøtelegging, og det er ett av de reaksjonsmønster som blir vurdert. Jeg vil komme tilbake til dette når utvalget har lagt fram sin innstilling.