Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Helga Rullestad til justisministeren, vil bli tatt opp av representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Det er faktisk eg som har stilt spørsmålet, men av formelle grunnar står det Helga Rullestad sitt namn.

«Eg har fått opplyst at dei fleste norske par vert avviste på norske sorenskrivarkontor når dei ber om å verta vigde ein laurdag. Dette er ein skilnad i handsaming i høve til dei som ber om kyrkjeleg vigsel.

Vil statsråden ta initiativ til at par som ynskjer å gifta seg, kan fylgja norsk tradisjon med å gifta seg på laurdag uavhengig av om dei ynskjer kyrkjeleg eller borgarleg vigsel?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er mange brudepar som ønsker å bli viet på lørdager. Domstolene er imidlertid ikke pålagt å tilby vigsel på lørdager, og det er følgelig opp til den enkelte domstol å vurdere et slikt tilbud. De fleste byfogdene i de større byene og enkelte sorenskriverembeter tilbyr lørdagsvigsel som en fast ordning. Utover dette beror lørdagsvigsel på frivillighet hos dommerne ved det enkelte embete.

Det er pr. i dag ikke aktuelt å pålegge domstolene å tilby lørdagsvigsel. På bakgrunn av det sterke ønske om lørdagsvigsel vil imidlertid departementet henstille til domstolene å vurdere muligheten for et slikt tilbud i deres distrikt.

Antall vigsler og bemanning varierer fra sted til sted, og det vil derfor ikke være aktuelt med et like bredt tilbud over hele landet. Departementet vil oppfordre domstolene til å finne fram til lokale løsninger tilpasset de stedlige forhold. Målet er at publikum som et minimum skal få et tilbud om lørdagsvigsel enkelte lørdager i året, enten ved den lokale domstol eller ved en domstol i rimelig nærhet.

Jeg vil også nevne at det i NOU 1999:22, Domstolene i første instans, er foreslått at det å forestå selve vigselsseremonien også bør kunne foretas av andre, f.eks. kommunale tjenestemenn. Utredningen er på høring, med høringsfrist 31. desember 1999.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret, som eg synest var positivt. Det handlar om likestilling uavhengig av tru og livssyn. No er det avhengig av kvar du bur, om dei er velvillige på sorenskrivarkontoret, om du kjenner nokon med vigselskompetanse som er villig til å via deg, osv.

Eg har vore litt opprørt på vegner av unge som ynskjer å gifta seg, som ynskjer å fylgja norsk tradisjon. Eg trur det er bra at fleire giftar seg, og me må tilretteleggja for det. Og eg forstår at vigselen er ein viktig del av feiringa, at det ikkje er det same å gifta seg på fredag og så ha festen på laurdag.

Eg tykkjer det er greitt med ei oppmoding i fyrste omgang, og vil venta med å gå vidare til me ser om dette fungerer, og eventuelt koma tilbake.

Eg er ganske oppteken av dette med likskap både i høve til tru og livssyn, i høve til kjennskap og vennskap, og i høve til geografi, sjølv om eg forstår at ein ikkje kan ha tilbod på dei yttarste skjer. Eg vil bare høyra om statsråden er einig i det.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Ausdal Starrfelt og jeg deler tilnærmingen, nemlig at vi står overfor en veldig høytidelig handling, og at folk må ha et reelt valg. Det er også derfor jeg uttrykte meg slik som jeg gjorde i svaret.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Dette er jo bare glede. Eg vil gjerne stilla eit tilleggsspørsmål når det gjeld dette med nye som kan få vigselskompetanse, f.eks. kommunale tenestemenn. Eg veit at Human-Etisk Forbund har søkt om å få slik kompetanse. Eg er positiv til at dei skal kunna få det, men eg er òg oppteken av at det ikkje er nok aleine, for at folk ikkje skal verta viste til ein privat organisasjon for å verta vigde. Og eg er litt interessert i både om statsråden er positiv til at Human-Etisk Forbund kan få ein slik kompetanse, og om han meiner at det ikkje er tilstrekkeleg.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har ikke tenkt over spørsmålet før nå, men på prinsipielt grunnlag må jeg være åpen for det, for vi gir jo vigselsrett til ulike trossamfunn, og humanetikk er en variasjon innenfor dette feltet i Norge. Men jeg har nok først og fremst i mitt svar vært opptatt av å få en praktisk ordning som er best mulig for dem det gjelder, slik at man får respekt for handlingen, som representanten nevnte i sitt spørsmål.

Jeg skal også ta med meg det som ligger i spørsmålet nå til slutt, i mitt videre arbeid.