Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Kondemneringsordningen for kystfiskeflåten er et godt tiltak for å få modernisert og kapasitetstilpasset denne flåten. Dessverre er det en del fartøy som faller utenfor ordningen. Det ser ut som om dette er fartøyer som ikke har fartøykvote i torskefisket.

Er det et kriterium for å få kondemnering at fartøyet må ha fartøykvote i torskefisket for å komme inn under ordningen, og er det mulig å endre regelverket til også å omfatte fartøy som driver med andre fiskeri og ikke har fartøykvote for torsk?»

Statsråd Peter Angelsen: Innledningsvis vil jeg vise til forskrift for tildeling av tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i den norske fiskeflåten av 3. mai 1999. Ordningen inneholder elementer både fra den tidligere ordningen med tilskudd til kontrahering og tilskuddsordningen til kondemnering i fiskeflåten. Formålet med denne støtteordningen er å kombinere kapasitetstilpasning med fornyelse og strukturtilpasning i fiskeflåten. På den måten kan det skapes et bedre grunnlag for lønnsomme enheter i flåten.

Vi vet at store deler av den norske fiskeflåten er i den situasjon at det er stort behov for fornyelse. Samtidig er det viktig at fornyelsen ikke bidrar til en økning i fangstkapasiteten som kommer i konflikt med de overordnede fiskeripolitiske målsettingene om en lønnsom utvikling av fiskerinæringen og en bærekraftig forvaltning av våre fiskeressurser.

Det ble for inneværende år bevilget 50 mill. kr til denne tilskuddsordningen. I tillegg ble 18 mill. kr til kondemnering bevilget over fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag.

Begrensede midler krever prioriteringer. For å få effekt av ordningen både med hensyn til flåtefornyelse og kapasitetsbegrensning har det vært nødvendig å avgrense ordningen til å omfatte de fartøygrupper der det er innført adgangsbegrensning for deltakelse i fisket, eller fartøy som har konsesjoner. Dette skal sikre at det tas ut kapasitet innenfor de gruppene der reguleringsbehovet er størst grunnet overkapasitet. Overkapasiteten øker fartøyenes samlede kostnader og undergraver målsettingen om lønnsomhet.

I henhold til nevnte forskrift kan det i tillegg til fartøy med fartøykvote i torskefiske gis tilskudd til fartøy med adgang til å delta i reketrålfiske i norsk økonomisk sone sør for 62 N og i Skagerrak. Tilskuddsordningen omfatter også deler av nordsjøtrålflåten samt fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter makrell med not, garn og snøre. Fartøy over 13 m med adgang til å delta i fiske etter sei nord for 62 N med not har også adgang til tilskudd etter denne forskriften.

En endring av dette regelverket slik at flere fartøygrupper får tilgang til ordningen, vil være aktuelt kun dersom en oppnår reell reduksjon av fangstkapasiteten. Det er imidlertid ikke aktuelt å utvide ordningen til å omfatte fartøygrupper som ikke fisker innenfor adgangsbegrensede fiskerier.

Til slutt vil jeg nevne at det i budsjettforliket med Arbeiderpartiet for neste års budsjett er lagt til grunn en bevilgningsfullmakt på 35 mill. kr i tillegg til det opprinnelige bevilgningsforslaget på 50 mill. kr under tilskuddsordningen for flåtefornyelse og kapasitetstilpasning.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Det var jo en god opplysning han kom med når det gjelder økningen i tilskuddsrammen.

Men det er et par grupper som jeg mener er tilsidesatt, og som har adgangsbegrensning. Det er brislingflåten, som har en form for adgangsbegrensning for å kunne få drive brislingfiske. Det er også kystreketrålflåten, som driver reketråling på fjordene med en god del gamle fartøy som de gjerne vil kondemnere og trekke ut av det fisket. Det gjelder vel også en del av brislingflåten. Det er derfor ikke snakk om kapasitetsøkning i de fiskeriene, men det er en reell reduksjon vi her snakker om.

Tilleggsspørsmålet mitt blir derfor: Er det ikke mulig å få til en forskrift som også kan omfatte disse fartøyene?

Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt innlegg, må man prioritere innenfor begrensede midler, og hovedprioriteringen vil være å ta ut kapasiteten innenfor de gruppene der reguleringsbehovet er størst.

Når det så gjelder de to gruppene som ble nevnt, vil jeg tro at det innen spesielt brislingnotfiske gjelder fartøy som også driver innenfor andre fiskerier, og som kanskje kommer inn under andre ordninger ved at de har deltakeradgang i andre fiskerier.

Når det gjelder kystreketrålfiske, kan vi ikke se noen grunn til å utvide ordningen på grunnlag av de økonomiske midlene vi har i dag.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret, selv om det ikke gav noen avklaring, og svaret var jo negativt for de flåtegruppene jeg pekte på. Det er en del brislingbåter som jeg tror ikke har tilgang til andre fiskerier som omfattes av ordningen.

Når det gjelder kystreketrålflåten, er det en gruppe som er blitt stemoderlig behandlet når det gjelder tildeling av torskerettigheter. Tidligere hadde denne flåten en del bifangst av torsk, men i og med at det ble innført rist i reketrålen, ble den bifangsten helt borte. Og de har dermed ingen mulighet for å få verken historiske rettigheter eller torskekvoter, så jeg ber igjen statsråden om å se på denne gruppen.