Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Ifølge oppslag i Dagens Næringsliv vil den avgrensing av eierskap i fiskeoppdrett Fiskeridepartementet har sendt på høring, føre til at større norske oppdrettsselskap og utenlandsk eide selskap som er etablert i norsk oppdrett, vanskelig kan overta Hydro Seafood ASA, som nå er på salg.

Medfører dette riktighet?»

Statsråd Peter Angelsen: Jeg kan innlede med å si at det medfører ikke riktighet.

Regjeringen sendte den 26. oktober 1999 på høring forslag til forskrift om kontroll med eiermessige endringer innenfor oppdrettsnæringen. Forslaget har hjemmel i § 6 i oppdrettsloven. I høringsforslaget er det foreslått at ingen, som hovedregel, skal kunne kontrollere mer enn 15 pst. av de tildelte konsesjonene til oppdrett av laks og ørret. Dette innebærer i dag en grense på om lag 115 konsesjoner.

Med bakgrunn i de registrerte opplysningene jeg sitter inne med om direkte og indirekte eierskap i næringen, kan oppdrettsnæringens største selskap og næringens nest største selskap fusjonere uten å komme i strid med den foreslåtte begrensningen. Jeg vil videre opplyse om at det er åpnet adgang for å dispensere fra begrensningen på 15 pst. dersom særlige samfunns- eller næringsmessige hensyn tilsier det.

Fram til sommeren 1991 var det i oppdrettsloven et forbud mot å inneha majoritetsinteresser i mer enn ett anlegg dersom det ikke forelå særlige hensyn som tilsa det motsatte. Dette for å hindre at for sterk konsentrasjon av dominerende eierinteresser ble samlet på få hender. I forbindelse med lovendringen i 1991 ble det uttrykt at målsettingen fortsatt var å søke å unngå store oppsamlinger av konsesjoner på én hånd.

Siden lovendringen har utviklingen i næringen gått i retning av konsentrasjon av eierforholdet mot færre og større selskaper. Hydro Seafood, som det største selskapet innen oppdrett av laks og ørret i Norge, har majoritetsinteresser i 87 konsesjoner. Videre er det fire selskaper som innehar mellom 20 og 25 konsesjoner.

Konsesjonsordningen og andre reguleringer av næringen har vært en viktig forutsetning for den lønnsomme veksten som har vært, og som har gjort det interessant å investere i næringen. Samtidig medfører konsesjonsordningen at noen blir gitt en eksklusiv rettighet til lokaliteter langs kysten – en del av vårt felles ressursgrunnlag – en ordning som har som konsekvens at den begrenser muligheten for nye aktører. Uten en avgrensing av hvor mange konsesjoner som kan innehas av en eier, ligger det i realiteten åpent for en monopolisering av næringen.

Regjeringen mener derfor at vi bør ha regler som forhindrer at reguleringssystemet medfører at eksklusive rettigheter til norskekysten kan bli samlet hos et fåtall utøvere, og som kan hindre effektiv konkurranse mellom produsentene av laks.

Tiden er derfor inne til å fastsette en grense i medhold av oppdrettsloven for å hindre at store selskaper kjøper seg opp enda høyere enn det Hydro Seafood har gjort og blir så store at de får en dominerende posisjon, noe som etter Regjeringens mening også vil komme i strid med den spesielle samfunnsmessige betydningen næringen har, så lenge det ikke er rom for utdeling av nye konsesjoner.

Som det går fram av mitt svar, er oppslaget i Dagens Næringsliv ikke riktig, og jeg kan heller ikke se at det er grunnlag for den vinklingen avisen har gitt saken.

Tor Nymo (Sp): Jeg vil takke statsråden for den avklaringen han har gitt i sitt svar.

Oppdrettsnæringen har utviklet seg til å bli en tung og viktig næring både i nasjonaløkonomisk og distriktspolitisk sammenheng. Interessen, optimismen og viljen til å satse er stor, noe som gir grunnlag for etablering av nye arbeidsplasser.

Mitt spørsmål til fiskeriministeren er: Når regner statsråden med at det er grunnlag for tildeling av nye konsesjoner i næringen?

Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig som spørreren gir uttrykk for, at oppdrettsnæringen kanskje er en av de viktigste vekstnæringene vi har langs norskekysten. Det er derfor viktig at vi skaper grunnlag for en balansert vekst som samtidig gir lønnsomhet.

La meg si det slik: Næringen har vært under streng regulering etter at lakseavtalen med EU ble inngått av den forrige regjering sommeren 1997. Lakseavtalen har faktisk dannet grunnlag for at vi har kunnet regulere næringen lønnsomt, og det er derfor det er så stor interesse for å investere i næringen i dag.

Vi har et godt samarbeid med næringen når det gjelder regulering av produksjonen gjennom fôrkvoter. Og jeg kan fortelle at det til neste år er lagt inn en betydelig økning av fôrkvotene. Men vi følger hele tiden med, slik at vi, når tiden er inne, kan tildele nye konsesjoner for å ivareta det vekstbehovet næringen har i forhold til det som skjer i markedene. Vi vurderer det slik at vi kanskje til neste år må se på om vi ikke må ha en ny konsesjonsrunde dersom næringen fortsatt har vekst i markedet, slik den har hatt de to siste årene. Det er en prosess som vil bli satt i gang i samarbeid med næringen, og jeg tror også det vil bli en prosess som har stor politisk interesse.