Olaf Gjedrem (KrF): «Romania var ein nyttig medspelar for NATO under bombeaksjonane på Balkan i vår. Nå taper dette landet store summar kvar dag, sidan skipstrafikken på elva Donau er hindra.

Vil utanriksministeren ta initiativ til at Romania ikkje må ta desse tapa åleine, og at Donau kan verta opna for normal trafikk?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Både for Romania og for andre land i regionen er Donau av stor økonomisk betydning.

NATOs luftoperasjoner førte til ødeleggelse av en rekke broer over Donau, med det resultat at deler av hovedløpet i dag er stengt for skipstrafikk. Stengningen har påført både Romania og andre av Jugoslavias naboland betydelige tap. I tillegg er faren for flom og oversvømmelser økt, som følge av de mange hindringene i elveløpet.

Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å hjelpe landene i regionen med gjenoppbyggingen etter Kosovo-konflikten. Hovedansvaret for disse problemene ligger imidlertid hos president Milosevic og hans regime. De er ansvarlige for de store menneskelige og materielle ødeleggelsene under Kosovo-konflikten.

Serbiske myndigheter nekter i dag fartøyer fra nabolandene adgang til landets kanalsystemer, som en alternativ seilingsrute for mye av trafikken på Donau. Beograd viser heller ingen vilje til et samarbeid om opprydding av elveløpet. I tillegg til å trenere disse tiltakene krever myndighetene i Beograd internasjonal bistand til gjenoppbygging av ødelagte broer.

Det er som kjent uaktuelt for Norge å bidra med denne typen bistand til Serbia så lenge Milosevic-regimet sitter ved makten. Dette er en omforenet holdning også blant våre allierte.

Samtidig er det urimelig at sanksjonsregimet overfor Jugoslavia skal ramme nabolandene. Det er bl.a. fare for store oversvømmelser til våren i et land som Ungarn dersom ødelagte brolegemer ikke fjernes fra elveløpet før vinteren setter inn.

Spørsmålet om lettelser i sanksjonsregimet diskuteres nå i regionale fora i Sørøst-Europa og i EU, herunder i forbindelse med Stabilitetspakten for Sørøst-Europa, hvor EU og OSSE har sentrale roller. Fra norsk side deltar vi aktivt i disse drøftelsene. Jeg tok senest saken opp i mine samtaler med bl.a. utenriksminister Albright og EUs utenrikspolitiske koordinator Solana under Midtøsten-toppmøtet i Oslo. Vi har også en nær dialog med den serbiske opposisjonen om denne saken. Norge er rede til å støtte oppryddingsprosjekter langs Donau som det viser seg mulig å gjennomføre.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar utanriksministeren for optimistisk og aktiv haldning og for svaret.

Romania er eit ungt demokrati som vart hemma i si utvikling i krigstida, og som har mykje å taka att, særleg når det gjeld økonomisk og strukturell utvikling. Romania støtta òg sanksjonane mot Serbia. Difor er det ein tankekross at dette landet må bera slike byrder sjølv medan deira innanlandske oppgåver er svært krevjande. Det er ymta om eit tap på 40–50 mill. dollar pr. månad. Det er mykje pengar for eit land som Romania, og me veit at Milosevic og hans regime ikkje vil hjelpa til med å dekkja eit slikt tap. Ser utanriksministeren noka moglegheit for at NATO og EU kan gå saman for å dekkja det tapet som m.a. Romania lir?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Norge og de andre NATO-landene er svært takknemlige overfor den solidariteten som Romania viste i forbindelse med Kosovo-konflikten, og slik sett er gjenåpningen av skipsleden høyt prioritert for oss alle sammen. Jeg tror at det er vilje hos oss, og det synliggjøres vel også i det arbeidet som gjøres i forbindelse med Stabilitetspakten for å bidra økonomisk til Romania. Jeg har drøftet dette med den rumenske utenriksministeren ved et par anledninger.

Dette er et mer omfattende problem, og jeg tror det er viktig at man ser dets regionale karakter. Jeg vet at spørsmålene ble drøftet på toppmøtet i forbindelse med den sentraleuropeiske frihandelsavtalen i Budapest nå 19. og 20. oktober, og jeg vet også at det er nær kontakt mellom EU og søkerlandene i regionen om disse problemene. Det er mitt håp at det skal være mulig å finne noen åpninger som gjør at vi kan bidra til å renske opp i Donau, og hvis disse mulighetene forefinnes, så skal vi hjelpe til med det.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for svaret.

Herald Tribune hadde i går, 2. november, ein artikkel der ein var inne på at Frankrike og Tyskland arbeider for ei opprydding og med m.a. å få laga ei provisorisk bru ved den nest største byen i Serbia, Novi Sad. Deira respekt for landet som lir av eit tap og risikerer flaum, var utslagsgjevande for den haldninga som kom til uttrykk i denne artikkelen. Dei ti landa som ligg langsmed Donau, som er 2 900 km lang, er langt på veg avhengige av at vassvegen er open. Vil statsråden støtta eit slikt initiativ, som nemnt, frå Frankrike og Tyskland, sjølv om det skulle vera usemje i EU og NATO i diskusjonane om framdrifta av desse oppryddingsaksjonane, som er svært viktig for heile regionen?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg tror jeg kan forsikre representanten om at det er bred enighet innad i NATO, og også i EU, om at vi må gjøre noe for nabolandene, og også for så vidt for den serbiske befolkningen. Jeg tror det er viktig at fellesskapsholdningen beholdes, og derfor er jeg glad for den dialogen som vi nå ser innad i NATO, og også vis-à-vis landene i regionen. Vi er i kontakt med EU om disse spørsmålene, og vi vil gjerne – som jeg sa i mitt forrige svar – støtte opp om de initiativ som blir tatt. Jeg håper og tror at det skal være mulig å få en bred enighet om måten å gjøre dette på, nettopp ut fra det anliggende som representanten gir uttrykk for: Behovet for aktivt å vise støtte til de landene som kanskje led aller mest under Kosovo-konflikten, nemlig landene i regionen.