Anneliese Dørum (A) : «Det har kommet fram opplysninger om at Institutt for energiteknikk på Kjeller i en årrekke har sluppet ut radioaktivt avfall til Sogna og Nitelva. Befolkningen i området er engstelige for skader de kan ha blitt påført.

Vil statsråden ta initiativ til en gransking av forholdene for å medvirke til at befolkningen i området for framtiden kan føle seg trygge?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Institutt for energiteknikk, IFE, har i dag tillatelse til utslipp av begrensede mengder radioaktive stoffer til miljøet i forbindelse med sin virksomhet på Kjeller. Tillatelsen ble gitt i desember 1992 og utgår 31. desember i år. Tillatelsen setter grenser for hvilke maksimumsdoser som tillates som følge av utslippene. Bakgrunnen for tillatelsen er en søknad fra IFE der det bl.a. er redegjort for stråledosene som følge av utslipp til miljøet. En integrert del av tillatelsen er et overvåkningsprogram som skal rapportere til Statens strålevern. Et av vilkårene er også at Statens strålevern skal informeres dersom det skjer endringer i forutsetningene for beregning av stråledoser.

Strålevernet forventer med det første å motta ny søknad om utslippstillatelse fra IFE. Strålevernet tar sikte på en åpen behandling av søknaden, der bl.a. berørte parter vil bli hørt.

I IFEs egne overvåkningsrapporter rapporteres det årlig måleresultater fra radioaktive stoffer i miljøet. I rapporten fra november 1997 er det i tillegg rapportert data fra en mer detaljert undersøkelse av forurensningene i dypere lag av sedimentene nær utslippspunktet i Nitelva. Av denne rapporten går det fram at det er målt høye konsentrasjoner av plutonium i sedimentene under elvebunnen. 7. oktober 1999 deltok Strålevernet på IFEs prøvetaking av sedimenter i Nitelva. Strålevernet ble da for første gang informert om at de forurensede sedimentene ligger tørrlagt deler av året. Strålevernet har gitt uttrykk for at forurensningsnivåene som er rapportert, er av en størrelsesorden som tilsier at de forurensede sedimentene ikke bør bli liggende der de nå ligger.

Statens strålevern har på denne bakgrunn 15.oktober 1999 bedt IFE om:

• å utarbeide en rapport som inneholder all tilgjengelig informasjon med hensyn til aktivitetskonsentrasjoner og utbredelse av det forurensede området

• å utarbeide et forslag til tiltak for å fjerne forurensningen. Forslaget skal også inneholde en vurdering av mulige negative miljøeffekter på kort sikt samt mulige ekstra stråledoser til personell som gjennomfører arbeidet

Fristen for denne rapporten er satt til 1. februar 2000.

Sosial- og helsedepartementet har i brev av 28. oktober 1999 i tillegg bedt Strålevernet komme med en utførlig redegjørelse om håndteringen av radioaktive utslipp i Norge helt fra Institutt for atomenergis opprettelse i 1948 og fram til nå. Det er spesielt bedt om en redegjørelse for hvordan ordningen var på 1950- og 1960-tallet. Departementet har også bedt om en fullstendig oversikt over alle tidligere og nåværende utslipp av flytende radioaktivt avfall fra IFE til Nitelva og omegn. Strålevernet er videre bedt om å vurdere om avdekkingen av sedimentene har medført eller medfører en helsefare for befolkningen i området, og hvilke tiltak Strålevernet eventuelt mener bør settes inn. Strålevernet skal også vurdere om det foreligger brudd på IFEs nåværende utslippstillatelse.

På bakgrunn av Strålevernets redegjørelse vil departementet vurdere om det skal igangsettes særlige tiltak. Jeg har satt en frist for redegjørelsen fra Strålevernet til 10. november 1999.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for et positivt svar og for at han nå har satt i gang en prosess for å få klarhet i hva som har skjedd, og hvordan situasjonen er.

Tidligere har det vært slik, og det er vel slik i dag også, at IFE selv har gjennomført de kontroller som konsesjonen krever, og rapportert til Statens strålevern. Når vi nå ser på situasjonen i dag, at f.eks. Strålevernet har gitt uttrykk for at forurensningsnivåene som er rapportert, er av en størrelsesorden som tilsier at de forurensede sedimentene ikke bør bli liggende der de nå ligger, er det kanskje ikke så rart at befolkningen ikke har full tillit til virksomheten og kontrollen av virksomheten slik den er i dag.

Vil statsråden ta initiativ til at en i den kontrollen som nå gjennomføres, også vil kunne ta med folk fra lokalmiljøet og fra de kritiske organisasjonene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Når jeg refererte til Strålevernets vurdering på det punktet som Anneliese Dørum tar opp i sitt tilleggsspørsmål, var det knyttet til den prøvetaking som Strålevernet deltok på i IFEs regi den 7. oktober 1999, og som gjelder de sedimentene som befinner seg ca. ½ meter under elvebunnen. På grunnlag av det som der kom fram, har IFE stilt krav om en oppryddingsplan med frist 1. februar 2000.

Nå har vi også et sted å lagre denne typen materiale. Jeg regner derfor med at det blir ryddet opp. Jeg er generelt tilhenger av åpenhet rundt alle disse forhold. Det er viktig for befolkningens tillit.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret.

IFE vil sannsynligvis søke om ny utslippstillatelse, og mitt neste spørsmål til statsråden går på om han vil gå inn for at det settes krav om nullutslipp hvis de skal få en slik utslippstillatelse. Det håper jeg at statsråden kan svare bekreftende på.

Så gjelder det de menneskene som har vært i området under oppveksten. Helsesjefen i Skedsmo kommune vurderer å gjennomføre en kartlegging av personer som var barn på Kjeller på 1950-tallet, og finne mulige skader etter radioaktive utslipp fra IFE. Men det kreves et forskningsprosjekt for å kunne gjennomføre dette, og det vil ikke en kommune makte alene. Vil statsråden medvirke til at det vil bli satt i gang et forskningsprosjekt som kan vurdere eventuelle skader hos disse menneskene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder behandlingen av søknad om ny utslippstillatelse fra og med neste år, er det Statens strålevern som skal behandle og vedta den.

Jeg har i spontanspørretimen tidligere i dag gitt uttrykk for at det, ikke minst fordi IFE selv sier at det bør være et mål å komme ned på null, ville være naturlig at Strålevernet vurderer et slikt krav i den forbindelse. Men jeg kan ikke starte saksbehandlingen her, den må gå sin gang gjennom de kompetente myndigheter.

Når det gjelder spørsmålet om konsekvenser av mulig aktivitet på 1950-tallet, har jeg nettopp, fordi jeg var lite tilfreds med måten IFE svarte – eller ikke svarte – på de spørsmålene på, bedt om en full redegjørelse fra kontrollinstansen Statens strålevern. Når den redegjørelsen foreligger, vil jeg vurdere det spørsmålet som representanten Dørum nå stiller knyttet til helseundersøkelse.