Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Rolf Terje Klungland til sosialministeren, blir teke opp av representanten Karita Bekkemellem Orheim.

Karita Bekkemellem Orheim (A): På vegne av representanten Rolf Terje Klungland vil jeg få stille følgende spørsmål til sosialministeren:

«Deltidsarbeidende kvinner som blir uføre, kommer inn under «husmorregelen» i trygdelovgivningen ved vurdering av uføregrad. Det betyr at de får sin uføregrad fastsatt ut fra om de kan utføre husarbeid som for eksempel husvask og matlaging, eller ikke. For menn i tilsvarende situasjon gjelder ikke denne regelen.

Hva vil statsråden gjøre for å endre denne klart diskriminerende ordningen?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Gifte eller sambuande kvinner som har hatt deltidsarbeid, skal etter noverande ordning vurderast både i forhold til yrkeslivet og mot arbeidet i heimen når dei søkjer om uførepensjon. Til grunn for ei slik kombinert vurdering ligg ein føresetnad om at desse kvinnene er delvis privat forsørgde. Det fører til at dei oftare får avslag og lågare uføregrad enn om dei hadde vorte vurderte som yrkesaktive. Einslege kvinner blir alltid vurderte i forhold til yrkeslivet, uavhengig av om dei har vore i lønna arbeid eller ikkje. Tilsvarande blir gifte kvinner med ektefelle med inntekt under to gonger grunnbeløpet alltid vurderte mot yrkeslivet, uavhengig av om dei har vore i lønna arbeid eller ikkje. Dersom denne kombinerte vurderinga fører til gradert pensjon og deltidsarbeidet er av eit visst omfang, blir likevel uføregraden auka med 20 pst.

Regelverket er i prinsippet kjønnsnøytralt, men kan tolkast som kvinnediskriminerande fordi det stort sett berre gjeld kvinner som har deltidsarbeid. Når ein mann som av ein eller annan grunn har hatt deltidsarbeid, søkjer om uførepensjon, blir det sjeldan tatt med i vurderinga om han kan gjera vanleg husarbeid.

Regjeringa varslar derfor i St.meld. nr. 50 for 1998-99, Utjamningsmeldinga, at vi vil vurdera å oppheva noverande ordning der arbeidsevna i heimen blir trekt inn i uførevurderinga. For at den deltidsarbeidande berre skal vurderast i forhold til yrkeslivet, må då deltidsarbeidet ha eit slikt omfang at det gjev rett til sjukepengar. Denne endringa vil gje gifte eller sambuande kvinner som arbeider deltid, betre tryggleik mot inntektstap ved varig sjukdom.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det kan ikke være noen tvil om at det ikke er kjønnsnøytralt når kvinner som er deltidsarbeidende, alltid får spørsmål om hvor mye hjemmearbeid de kan klare å gjøre. Menn får aldri denne type spørsmål. Når en manns uføregrad skal bli fastsatt, blir den vurdert ut fra arbeidssituasjonen hans, og han blir ikke stilt spørsmål om hvorvidt han er i stand til å slå i en spiker i veggen hjemme, eller om han klarer å skifte dekk på bilen. Jeg mener at det er diskriminerende så lenge mannen slipper å gi noen som helst vurdering av sin hjemmearbeidssituasjon. Som tidligere trygdesjef i Kvinesdal uttalte:

«En mann som blir ufør, vil stort sett ende opp med 100 prosent uførepensjon, en kvinne i vårt eksempel vil ende opp med 50 til 70 prosent. De kan altså være nøyaktig like syke, men få helt ulike uførepensjoner».

Så helt til slutt: Jeg tolker statsrådens svar som positivt og håper at hun kommer tilbake til Stortinget med den nødvendige lovendringen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er glad for representanten Bekkemellem Orheims støtte i denne saka. Eg vil visa til side 267 i utjamningsmeldinga, der det bl.a. står som konklusjon under punkt 9.5.1.2:

«Regjeringa tek sikte på å oppheve noverande ordning der arbeidsevna i heimen blir trekt inn i uførevurderinga»

Og konklusjonen vidare er i samsvar med det som eg her varsla.

Dette spørsmålet tok Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti opp i samband med behandlinga av ny folketrygdlov. Då ynskte Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet ei nærmare vurdering. No er altså situasjonen den at saka ligg til handsaming i Stortinget i samband med utjamningsmeldinga. Så snart vi får formelt signal, skal eg lova at eg skal fylgja opp med forslag til lovendring.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil gjenta at statsrådens svar var veldig positivt, men jeg har lyst til å stille statsråden et tilleggsspørsmål: Er hun ikke enig med meg i at om en kvinne er gift, samboende eller enslig, bør ikke dette ha noen som helst betydning når uføregraden skal fastsettes, slik at dette også går inn i lovendringa?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lat meg til det siste spørsmålet berre streka under at det er nettopp likebehandling eg ynskjer. Det er derfor eg har fremja dette i utjamningsmeldinga. Eg er opptatt av at ved vurderinga av ein uførepensjon skal det både vera lik behandling av ein søknad kvinner imellom og i forholdet mellom kvinner og menn. No er det det siste som her har initiert ein viss praksis, og som det er viktig å få endra. Arbeidarpartiet og senterumspartia har jo no skriftleg nedfelt at her skal ein samarbeida om oppfylginga av utjamningsmeldinga. Slik signala er på dette punktet, skulle iallfall konklusjonen her vera klar.