Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille utenriksministeren følgende spørsmål:

«Regjeringen har åpnet for at det skal fremforhandles en investeringsavtale i WTO-regi, til tross for at svært mange land og organisasjoner er mot en slik avtale. Regjeringen sa så sent som i juni 1999 at den «ikke aktivt» ville gå inn for en slik avtale, blant annet av hensyn til mange u-land.

Hva er grunnen til at en ny MAI-avtale nå er akseptabel?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: I min redegjørelse for Stortinget den 25. mai i år pekte jeg på en del av de vanskelighetene man vil møte ved å forhandle frem investeringsregler i WTO. Jeg fremhevet kompleksiteten i å få til en avtale som både ivaretar næringspolitiske hensyn og samtidig tar tilstrekkelig hensyn til miljø, helse, arbeidsstandarder og utviklingslandenes behov.

Jeg viste også til den uenigheten som finnes mellom sentrale land om dette spørsmålet. Regjeringen ville derfor i utgangspunktet ikke gå aktivt inn for at investeringer skulle bli et forhandlingstema. Samtidig understreket jeg at dersom temaet skulle bli en del av forhandlingene, ville vi vektlegge de nevnte kvalitative hensynene i eventuelle forhandlinger.

I debatten om redegjørelsen i Stortinget den 17. juni gav flere representanter fra partier som representerer et flertall i Stortinget, uttrykk for at vi fra norsk side skulle gå mer aktivt inn for at WTO forhandler frem multilaterale regler for investeringer. Dette har Regjeringen tatt til etterretning.

Ministermøtet i Seattle i månedsskiftet november-desember skal formelt vedta mandatet for de kommende forhandlingene. La meg understreke at selv om investeringer inkluderes, dreier det seg ikke om en ny MAI-avtale. Det legges tvert imot vekt på en helt annen og mindre vidtrekkende tilnærming for utarbeidelse av multilaterale regler for investeringer enn det som var forutsatt i MAI-forhandlingene.

En annen hovedinnvending mot MAI-forhandlingene var at de foregikk i en begrenset krets av land. Med sine 135 medlemsland vil WTO være et langt mer representativt forum enn landene som stod bak MAI-forhandlingene i OECD.

Det gjenstår å se hvilken endelig utforming en eventuell beslutning i Seattle vil få. Hovedtanken fra dem som ønsker å inkludere investeringer i forhandlingene, er å etablere et rammeverk med utgangspunkt i WTOs grunnleggende prinsipper, og som begrenser seg til direkte investeringer.

Etter gårsdagens møte i «Friends of the Round»-gruppen i Lausanne, hvor jeg deltok, er det fortsatt uklart om investeringer vil bli inkludert i forhandlingene, selv om en del tyder på at det kan skje. For Regjeringen er det i så fall avgjørende at det tas nødvendige hensyn – som jeg tidligere sa – til miljø, helse, kulturinteresser, arbeidsstandarder, nasjonal kontroll med naturressurser og utviklingslandenes behov. Et eventuelt avtaleverk må på en balansert måte ivareta plikter og rettigheter til alle relevante aktører, dvs. vertsland, opprinnelsesland og investorer. WTOs håndtering av disse forholdene vil være avgjørende for Regjeringen.

Øystein Djupedal (SV): Jeg oppfatter mye av det utenriksministeren nå sier, som en bortforklaring av de standpunkt man tidligere har hatt. Det har ikke vært en votering i Stortinget som har pålagt Regjeringen å endre posisjon, slik Regjeringen nå har gjort. Men la det ligge.

Jeg forstår det dit hen at Norge i møtet i Lausanne i går har inntatt det motsatte standpunkt av det Regjeringen hadde tidligere. Først vil jeg gjerne få bekreftet at det virkelig er slik at utenriksministeren har sittet ved bordet og aktivt gått inn for at investeringer skal bli en del av avtaleverket – det er det ene. Det andre er: Forstår jeg statsråden rett, at hvis det nå forhandles fram en avtale i WTO-regi om investeringer, vil Regjeringen stille som absolutte vilkår det han her ramset opp som går på helse, miljø, arbeidsstandarder og u-landenes behov? Og vil det bety at Regjeringen vil komme til Stortinget med en ikke-anbefaling hvis disse hensyn etter Regjeringens mening ikke er tilstrekkelig ivaretatt?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Under de møtene som fant sted i Lausanne i forgårs og i går, kom man ikke så langt at man forhandlet om noe som helst, det var mer en posisjonering. Og ordet «investeringer» ble vel ikke tatt i så veldig manges munn, fordi man i større grad drøftet landbruk og landbrukspolitikk enn andre ting. Vi fikk ikke anledning til å gi uttrykk for verken det ene eller det andre, så det er ingen posisjoner som for så vidt har beveget seg i det hele tatt under det møtet som fant sted i går. Som jeg sa i mitt første svar, vil Regjeringen hvis det skulle komme til at disse spørsmålene blir satt på dagsorden, legge avgjørende vekt på miljø, helse, kulturinteresser, arbeidsstandarder, nasjonal kontroll av naturressurser og utviklingslandenes behov. Når man så kommer til det endelige vedtak, vil vi måtte se det hele i sammenheng.

Øystein Djupedal (SV): Det er diplomaten som prater nå, kanskje mer enn utenriksministeren, for Regjeringen må forventes i et så viktig spørsmål å ha en holdning. Det er ikke tilstrekkelig å si at man vil avvente resultatet og gå inn i forhandlingene nærmest med helt åpne kort. Det har fra norsk side vært et ønske om at man skal legge avgjørende vekt på visse hensyn, og man har ment at investeringsavtalen i utgangspunktet ikke er en god avtale som u-land vil tjene på. Derfor synes jeg det er litt forbausende at man sier at man får komme tilbake til spørsmålet på et ikke angitt tidspunkt.

La meg ta et oppfølgingsspørsmål. Et av de store stridsspørsmålene som har vært knyttet til en investeringsavtale, har vært manglende balanse i avtalen, nemlig ved at selskapene skal gis en rettsforståelse av at man kan gå til sak mot en stat hvis man endrer vilkårene for investering, f.eks. hvis man innfører miljøstandarder eller helsestandarder som investor kan mene er en endring av vilkårene da man gikk inn i investeringen. Det var et av de store punkt i den forrige MAI-avtalen som ikke minst EU-kommisjonen og EU-parlamentet reagerte sterkt på.

Mitt spørsmål er: Vil den type spørsmål også være avgjørende for Regjeringen, og vil man sette ned foten på noe tidspunkt i disse forhandlingene?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er ikke diplomaten som svarer, men det er den som deltok på et møte, som svarer. Og på dette møtet kom man ikke så langt at man i det hele tatt drøftet disse spørsmålene. Det er klart at Regjeringen vil vektlegge de prinsipper som jeg nettopp har gitt uttrykk for, men nå har vi altså ikke begynt forhandlingene ennå. Når disse forhandlingene begynner, vil vi selvsagt legge vekt på det jeg har sagt. I utgangspunktet har vi altså gjort vårt standpunkt kjent.

Representanten Djupedal viser stadig til den forrige MAI-avtalen. Jeg prøvde å si at her er det ikke snakk om noen ny MAI-avtale, det er snakk om en helt ny type investeringsavtaler. Det er heller ikke riktig at alle utviklingslandene er imot dette. Det er ulike syn på dette. En av begrensningene i det forslaget som ligger på bordet, er at det bare skal dreie seg om direkte investeringer. Det er til forskjell fra MAI-avtalen da man holdt på å forhandle frem den.