Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Steinkjer kommune har gitt tillatelse til ombygging av tidligere meierilokaler til nytt treningssenter, og unntatt ombyggingen fra byggeforskriftenes bestemmelser om tilgjengelighet i publikumsbygg. I bygningsreglene er imidlertid tilgjengelighet for funksjonshemmede et viktig hensyn, og det er av avgjørende betydning at reglene etterleves.

Vil statsråden innskjerpe overfor kommunene at man ved nybygg og ombygginger tar hensyn til tilgjengelighet for funksjonshemmede?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Tilgjengelighet for funksjonshemmede er et viktig hensyn i plan- og bygningsloven, og det er klare bestemmelser i regelverket som skal ivareta dette. Jeg er klar over at det dispenseres fra disse kravene, og etter min mening i for stor utstrekning. Dette skjer dessverre også der det offentlige er tiltakshaver.

I november sender Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet i fellesskap et rundskriv til kommunene. Her gis eksempler på hvordan hensynet til tilgjengelighet kan ivaretas, bl.a. i planprosessen. Rundskrivet klargjør videre de rammene som faktisk gjelder for dispensasjon, men som ikke alltid følges. Kommunene oppfordres samtidig til å dispensere så lite som mulig fra kravene om tilgjengelighet.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det eksemplet jeg har vist til i spørsmålet, er nok ikke enestående. Etter det jeg forstår, er eier av dette sentret en kjede som etablerer seg flere plasser. Personlig synes jeg at det er direkte skremmende når man i søknaden om byggetillatelse anfører at sentret er planlagt for funksjonsfriske, og at funksjonshemmede i større grad må henvises til fysioterapi og fysikalsk behandling.

Denne sakens prinsipielle side er meget stor. Det forundrer meg derfor at fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser ut til å ha vært mer opptatt av at tidsfristen for klage er oversittet, enn av prinsippet om et tilgjengelig samfunn. Det er ikke nok med fine ord i handlingsplaner og andre dokumenter. Det må settes ut i praksis på alle nivå, og jeg vil derfor i tillegg spørre statsråden om det vil bli satt strenge krav i den beskjeden som nå skal gå ut til kommunene.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Som jeg sa i mitt første svar, vil det rundskriv som i november går ut fra Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet i fellesskap, både klargjøre og innskjerpe hvordan hensynet til tilgjengelighet skal ivaretas bl.a. i planprosessen. Det er et helt klart mål at dispensasjonsadgangen som kommunene har, skal brukes i minst mulig grad.

Dispensasjonsadgangen vil bli opprettholdt, slik at kommunene kan bruke den, men disse to departementene – og Regjeringen – ønsker at det skal innskjerpes at den skal brukes i så liten grad som mulig. Dette vil også ligge til grunn for de forskriftene som nå vil bli sendt ut.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg er oppriktig glad for at statsråden tar dette så alvorlig, og jeg håper at man følger det grundig opp.

Til slutt kunne jeg tenke meg å spørre: Hva slags kontrollmekanismer vil man sette i verk for å påse at dette blir etterlevd i kommunene? Vil det bli satt krav om en tilbakerapportering?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det vil ikke bli noen annen kontrollordning enn den vi har i dag, og det at departementet selvsagt løpende vil følge utviklingen på området med sikte på at hensynet til tilgjengelighet skal ivaretas. Det er viktig at dette bli gjort på en skikkelig måte, og at dispensasjonsadgangen brukes i minimal utstrekning.

Som jeg sa, synes jeg det er ekstra beklagelig at dispensasjonsadgangen i så stor utstrekning brukes også der det offentlige er tiltakshaver. Dette gjør at vi selvsagt vil følge med framover, med sikte på å se om forutsetningene i forskriftene blir oppfylt.