Gunnar Halvorsen (A): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I rovdyrmeldinga er det ikke tatt stilling til om det skal etableres en ulvestamme i Telemark/Agder. Det viser seg nå at det blir observert ulv flere plasser i dette området.

Mener statsråden at det skal tillates en egen ulvestamme i Telemark/Agder?»

Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt svar til representanten Hedstrøm, har Regjeringen lagt til grunn at det ikke skal legges til rette for etablering av ulv i områder med samisk tamreindrift og i sauetette områder vest for Glomma. Ved behandlingen av rovviltmeldingen la Stortinget til grunn at det «ikke bør være et mål å etablere en levedyktig gaupebestand i Vest-Agder». Jeg mener det kan være nærliggende å trekke samme konklusjon når det gjelder ulv.

Fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus og Hedmark har gjennomført en kartleggingog vurdering av konflikter og forvaltningstiltak i disse fylkene når det gjelder ulv, og det er utarbeidet et utkast til forvaltningsplan. I Telemark og Agder har det vært observert en radiomerket ulv siden i sommer. Det er i disse fylkene ikke gjennomført tilsvarende arbeid med å kartlegge og vurdere konflikter og forvaltningstiltak.

I Telemark vil fylkesmannen i løpet av første halvår 2000 utarbeide et utkast til forvaltningsplan for rovvilt, der kartlegging og vurdering av konflikter og forvaltningstiltak også vil omfatte ulv.

Jeg vil igjen understreke at ulvebestanden i Sør-Skandinavia er i vekst, og at jeg derfor kontinuerlig vil vurdere tiltak knyttet til ulveforvaltningen. I den forbindelse viser jeg til at det i forrige uke ble sendt på høring forslag til endringer i viltloven. Forslaget til lovendring skal sikre en aktiv og differensiert forvaltning av de store rovdyrene når bestandene har nådd bestemte nivåer.

Jeg vil legge opp til en tett dialog med Stortinget om den videre utviklingen på dette forvaltningsområdet. Jeg vil i god tid før neste beitesesong komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for ulveforvaltningen, en gjennomgang av tapssituasjonen i 1999 og en evaluering av forebyggende tiltak og omstillingstiltak.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret. At statsråden legger til grunn en forvaltning av ulv på linje med gaupe, er avklarende, kanskje ikke minst for forvaltningen hos fylkesmannen.

Slik jeg forstår det, skal det altså ikke være ulv i Vest-Agder, mens Aust-Agder blir en buffersone og må regne med ulv. Agder har den høyeste sauetettheten i landet med anslagsvis 100 000 sau. Det kan derfor bli en massakre av dimensjoner hvis ulven og gaupa får utvikle seg fritt. Skjønner statsråden alvoret for næringen føler med utbredelse av gaupe og ulv i hevdvunne beiteområder?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror jeg er meget klar over alvoret i situasjonen. Jeg har flere ganger tidligere fra denne talerstolen sagt og gjentar gjerne at det å kombinere tilsynelatende motstridende hensyni rovdyrpolitikken, hvor en på den ene siden skal ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrene og på den andre siden skal kunne bruke utmarksbeite til sau og rein, er en veldig vanskelig balansegang.

Men jeg har lyst til å understreke at det som er situasjonen i dag, er at ulven har et meget strengt vern over hele landet. Det som eventuelt vil være konsekvensen av å få en eller annen type differensiert forvaltning og kanskje en eller annen type sonering, vil være at ulven får et mindre strengt vern i enkelte områder. Det tror jeg ofte blir glemt i diskusjonen.

Det er helt åpenbart at ingen mener at ulven eller andre rovdyr skal kunne utvikle seg fritt. I det øyeblikket vi har nådd bestandsmålet, ligger det altså til rette for en annen type forvaltning.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker igjen statsråden for det jeg vil oppfatte som et positivt svar.

Men vil statsråden gi fylkesmannen i Aust-Agder, som blir denne buffersoneforvalteren, bedre mulighet for jakt på uønskede dyr, og vil statsråden pålegge miljøavdelingen hos fylkesmannen å lage en forvaltningsplan for rovdyr, der kommuner og organisasjoner blir med på utarbeidelsen av planen, slik det, sånn som jeg oppfatter statsrådens svar, er gjort i Telemark?

Statsråd Guro Fjellanger: Noe av hensikten med de endringene i viltloven vi nå har sendt på høring, er å åpne for større frihet til å kunne ta ut dyr som man forventer vil kunne volde skade på eiendom og bufe. Det er også noe av bakgrunnen for at vi tar inn en formulering som gjør at man også etter viltloven kan foreta regulering i en situasjon hvor man anser at det er fare for skade på mennesker. Det betyr at det å kunne felle uønskede dyr, eller dyr som er ansett for å ha et stort skadepotensial, er en del av det vi jobber med.

Vi synes det er viktig at vi har gode forvaltningsplaner, og jeg er selvsagt interessert i et godt samarbeid med fylkesmennene i alle fylker hvor det er rovdyr. Og jeg synes at det er viktig at utarbeidelse av eventuelle forvaltningsplaner skjer i nær kontakt med kommunene og de berørte organisasjonene.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.