Aud Gaundal (A): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Fjellreven har siden 1930 vært fredet, likevel har en i Norge i dag en bestand som ikke teller mer enn 50 voksne rev. Den største bestanden finnes i Børgefjell, mens de øvrige bestandene er så spredt at det er stor risiko for at arten dør ut.

Hvilke tiltak kan statsråden sette i verk for å hindre at en viktig del av vårt artsmangfold blir borte, og er det foretatt noen økonomiske vurderinger for en eventuell «redningsaksjon»?»

Statsråd Guro Fjellanger: La meg i disse ulvetider uttrykke glede over at det blir satt lys på også andre deler av forvaltningen av de ville dyrene. Det er ingen tvil om at det er et meget viktig spørsmål representanten Gaundal her reiser.

Til tross for fredning i nærmere 70 år har fjellreven ikke greid å reetablere livskraftige bestander i Norge. Situasjonen i Norge fra Børgefjell og sørover må regnes som godt kartlagt, og den er urovekkende. I områdene nord for Børgefjell er kunnskapshullene om utbredelse større. I den nasjonale rødlista for truede arter i Norge er fjellreven klassifisert som «direkte truet». Også bestandene i Sverige og Finland er små.

En hovedutfordring i forvaltningen av fjellrev er å skaffe bedre kunnskap om årsaken til at vi ikke får til reetablering. Flere teorier er lansert, bl.a. konkurranse fra rødrev og matmangel.

I Sør-Norge har vi bare kunnskap om yngling av fjellrev på Hardangervidda og på Dovre. I begge områdene er det gjennomført registreringer for å øke kunnskapen om biologi og familiestrukturer. Disse undersøkelsene gjennomføres med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning. I tillegg har fjellrev vært en av artene som har inngått i nasjonale overvåkingsprogram.

Fjellreven er en viktig del av vår fauna, og jeg ser alvorlig på at den står i fare for å forsvinne fra Norge. Jeg vil derfor legge stor vekt på å finne fram til tiltak som kan bidra til å bedre fjellrevens situasjon her i landet. I tiden framover er det viktig å videreføre overvåkingen, identifisere leveområder, lage beredskapsplaner for å bevare eksisterende bestander og kartlegge alternative metoder for restaurering av fjellrevbestanden. Dette arbeider vi med. Jeg er kjent med at Norsk institutt for naturforskning i februar i år la fram en rapport om fjellreven som inneholder forslag til forvaltningstiltak. Disse forslagene vil bli vurdert. Miljøvernmyndighetene samarbeider også med våre naboland i arbeidet med å redde fjellreven som en del av faunaen i Skandinavia.

Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for svaret.

I NINAs Oppdragsmelding nr. 575 sies det at de har kommet til den konklusjon at «utsetting av rev nå er det eneste mulige tiltaket som kan bidra til en permanent økning av bestanden».

Når det gjelder spørsmålet om tilgjengelige ressurser for overvåking etter utsetting, sier de at «en klar forutsetning for å starte et utsettingsprosjekt må være at det finnes ressurser til å gjennomføre hele prosjektet». Når det gjelder finansieringa, har jeg hørt at det er snakk om 1– 1 ½ mill. kr hvert år.

Spørsmålet mitt er: Når kan vi regne med at vi får satt vilje og økonomi bak et prosjekt som fører til at vi kan være sikre på at vi berger fjellreven i vår fauna?

Statsråd Guro Fjellanger: Representanten har rett i at blant de tingene NINA foreslår, er også forslag om utsetting av rev fra oppdrett. Jeg sa i mitt første svar at vi trenger en viss tid på å vurdere de konkrete forslagene, i tillegg til å evaluere den kunnskapen og de erfaringene vi har fra overvåking. Det å sette ut rev, slik som NINA har foreslått, er et veldig kontroversielt forslag, og det kan også ha miljømessig uheldige virkninger. Det er derfor viktig å ha en skikkelig faglig og grundig vurdering av dette før man tar stilling til om man skal gjøre det. Etter at den vurderingen er gjennomført, må man selvsagt også ta stilling til finansieringen.

Aud Gaundal (A): Da blir spørsmålet mitt: Er statsråden villig til å sette i verk de tiltak som må til for at vi er garantert å berge arten? Det kommer nemlig for meg at vi har det travelt, for den er såpass truet at vi må klare å sette et tidsperspektiv på når tiltakene må komme.

Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke noen tvil om at statsråden er opptatt av problemstillingen og villig til å sette i verk de tiltak som må til for å redde fjellreven. Men det er et bærende prinsipp i all miljøpolitikk at en aldri kan løse et problem på en måte som kan skape andre. Det gjør at vi må ha en skikkelig faglig vurdering av mulige konsekvenser av de relativt romantiske forslagene som NINA har kommet med, før vi tar stilling til dem, og før vi eventuelt finansierer dem.