Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Plassering av husbåter har skapt stor diskusjon i Arendal. Det fokuseres på hvor negativt dette er i kystsonen, og enkelte ønsker forbud. Husbåter kan imidlertid bli et interessant boalternativ for enkelte. Norge har lang kystlinje, og det bør være mulig å tilrettelegge for denne boformen i flere kystkommuner.

Er statsråden enig i at kommuner der det finnes husbåter, bør regulere egnede områder for plassering av husbåter for å unngå konflikter samt tilby denne boformen mer ordnede forhold?»

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er svært opptatt av å sikre bedre tilgjengelighet for allmennheten til kyst- og strandstrekninger. Som en oppfølging av St.meld. nr. 29 for 1996-97 om regional planlegging og arealpolitikk har jeg derfor lagt fram en egen tiltakspakke, særlig rettet mot Oslofjorden og Agder-fylkene. Jeg vil bl.a. foreslå å utvide de rikspolitiske retningslinjene for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden til Agder-fylkene og Rogaland. Hensikten med de nye tiltakene er å bevare disse svært attraktive og hardt pressede kyststrekningene mest mulig urørt for framtiden.

Sjø og land må ses i sammenheng. Det er av betydning hva som skjer på sjøen, selv om dette ikke omfattes av det generelle byggeforbudet som gjelder i 100-metersbeltet. Miljøverndepartementet har tidligere svart på henvendelser om hvilke styringsmuligheter som finnes i forhold til oppankring av husbåter. Gjennom utarbeiding av arealplaner eller fastsetting av vedtekter etter plan- og bygningsloven kan likevel kommunen sikre tilstrekkelig styring med utviklingen på dette området.

Det er den enkelte kommune som har ansvaret for arealbruken innenfor sitt område. Kommunen skal gjennom planlegging avveie ulike hensyn og avklare konflikter. Ved bruk av reguleringsplan er det mulig å tilrettelegge spesielle områder for oppankring av husbåter. Jeg vil likevel oppfordre kommunene til å være varsomme med å foreta slik tilrettelegging, da det lett vil vanskeliggjøre arbeidet med å sikre en allmenn bruk av kysten.

Dersom en kommune ønsker å legge ut områder for oppankring av husbåter, må det tas hensyn til allmenn bruk av kystsonen. Fylkesmannen kan reise såkalt innsigelse til planer som ikke er i samsvar med de nasjonale målsettinger på dette området. Dersom man ikke blir enig lokalt, må saken på vanlig måte avgjøres av Miljøverndepartementet.

Torbjørn Andersen (Frp): Det svaret var som ventet: Alt skal bli strengere. Det som mitt spørsmål går på, er av mer prinsipiell karakter. Jeg ønsker at myndighetene skal se på dette og tilrettelegge fornuftig når det gjelder f.eks. husbåter langs Sørlandskysten. Det er jo slik at husbåter er relativt fredelige skapninger i forhold til mye av det andre vi ser på sjøen, så sånn sett burde de ikke utgjøre den store miljøplagen i skjærgårdsbildet.

Norge har en særdeles lang kystlinje, og det må være mange steder som det går an å tilrettelegge for husbåter – om det er mer eller mindre permanent. Jeg går ut fra at statsråden ikke er ute etter å forby disse husbåtene. Det ville jo være svært beklagelig.

Statsråden sier at hun vil være varsom med å la lokale myndigheter få foreta slik tilrettelegging, men det betyr vel at det bør være en rimelig åpning for de lokale myndigheter til nettopp å regulere egnede områder for plassering av husbåter?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er litt overrasket over at mitt svar ble utlagt som at vi ønsker å gjøre alt strengere. Grunnen til bekymringen for situasjonen i strandsonen er jo først og fremst at vi ikke ønsker at eiendomsretten skal gå på bekostning av allemannsretten. Det er en avveining som også Høyesterett har sagt sin mening om i den berømmelige «gjerdedommen».

Jeg har verken tenkt å forby – eller overstyre kommunen i noen retninger. Jeg opplever vel at representanten langt på vei ønsker at jeg skal overstyre kommunen i retning av å tillate dette. Mitt poeng i mitt første svar var derimot at dette faktisk er et kommunalt ansvar. Dette har kommunen myndighet til selv å avgjøre gjennom plan- og bygningsloven så lenge man ivaretar de allmenne hensynene og sørger for at de lokale konfliktene blir løst. Og det syns jeg man skal fortsette med.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg er fristet til å bruke et konkret eksempel ved å vise til en husbåt som ligger ved Arendal. Den har skapt visse bølger i mediene. Men faktum er at alle grunneierne, havnefogden og teknisk hovedutvalg formelt har gitt sin fulle tillatelse til at husbåten skal få ligge akkurat der den ligger i dag. Husbåten ligger på en plass der ingen ferdes eller går i land, og den er overhodet ikke til sjenanse for sine omgivelser. Selv om fylkesmannen har innsigelser og viser til § 74 annet ledd i plan- og bygningsloven, bygger det allikevel bare på en skjønnsmessig vurdering fra fylkesmannens side, hvor han prøver å fjerne husbåten ved hjelp av denne paragrafen.

Så lenge alle lokale tillatelser er i orden når det gjelder plasseringen av husbåten, oppfatter jeg statsråden dit hen at det ikke er noe ønske om at det skal være en slags sentraldirigering, at all makt i slike saker skal ligge hos departementsbyråkratene, og at en vil ha respekt for det som fattes av lokale vedtak når det gjelder hvor en kan legge en husbåt.

Statsråd Guro Fjellanger: Så vidt jeg har brakt på det rene, er den konkrete saken i Arendal kommune ennå ikke endelig avsluttet. Klagesaken er til behandling. Det er vel også noe av bakgrunnen for avisskriveriene.

Det er denne regjerings klare holdning at vi bare griper inn overfor lokaldemokratiet hvis lokaldemokratiet ikke respekterer nasjonale retningslinjer, eller hvis det på annen måte f.eks. utfordrer borgernes rettigheter. Det som vil være avgjørende i forhold til hvorvidt man griper inn i denne type spørsmål, er om kommunen løser dem på en måte som gjør at allemannsretten og allmennhetens rett til fri ferdsel respekteres.