Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren:

«Lokaliseringen av tre familiegrupper av ulv i Østfold gir betydelige problemer. Selv om fylket var utpekt som et område med lavt konfliktpotensial, har den økte ulvetettheten gitt dyretragedier av store dimensjoner. Et forslag til forvaltningsplan for ulv ligger til behandling i departementet.

Hvor lang tid vil det ta å behandle forvaltningsplanen?»

Statsråd Guro Fjellanger: Med utgangspunkt i Stortingets behandling av rovviltmeldingen i 1997 behandlet Regjeringen i vår spørsmålet om den framtidige rovviltforvaltningen. Det ble da lagt til grunn at ulven fortsatt må gis et strengt vern. Regjeringen legger også til grunn at det ikke skal legges til rette for etablering av ulv i områder med samisk tamreindrift – noe som også Stortinget slo fast i behandlingen av rovviltmeldingen – og i sauetette områder vest for Glomma.

Ulvebestanden i Sør-Skandinavia har vist en årlig vekst på mellom 25 og 30 pst. – med utgangspunkt i et svært lavt nivå. Hvor stor veksten i bestanden har vært det siste året, vil først vise seg etter at vinterens sporinger er avsluttet, men jeg vurderer allerede behovet for ytterligere tiltak knyttet til ulveforvaltningen.

Det er ikke korrekt at det ligger et forslag til forvaltningsplan for ulv til behandling i Miljøverndepartementet. Derimot har Direktoratet for naturforvaltning i et brev til departementet i januar i år gjort en del vurderinger omkring forvaltningen av ulv. Videre har fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus og Hedmark arbeidet med å kartlegge og vurdere konflikter og forvaltningstiltak regionalt. Fylkesmennene har på dette grunnlag utarbeidet et felles utkast til forvaltningsplan for ulv i disse fylkene. Utkastet ble oversendt fra fylkesmennene til Direktoratet for naturforvaltning den 21. juni, sammen med uttalelser til utkastet fra rovviltutvalgene i fylkene.

Den videre saksgangen er nå at direktoratet skal foreta en faglig gjennomgang av utkastet før fylkesmennene sender det ut på lokal høring. Utkastet skal inngå som en del av de fylkesvise rovviltplanene. Etter høring vil forvaltningsplanene bli sendt direktoratet, som vil innhente råd fra det sentrale rovviltutvalget før endelig godkjenning. Det legges opp til en grundig behandling og utstrakt lokal medvirkning. Jeg har forventninger til at forvaltningsplanene for rovdyr i fylkene blir et godt instrument for å utvikle regionale mål og tiltak innenfor rammen av nasjonal politikk.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er bekymringsfullt at det nå er etablert ulv innenfor hele Østfold fylke – også inntil byer og tettsteder. Med begrensning i beitemuligheter både på innmark og utmark begrenses gårdenes verdi og bøndenes inntektsmuligheter. Det registreres også at viltbestanden reduseres i flere områder av fylket, og det gir inntektstap. Fremskrittspartiet mener det er rimelig at de som skal leve av husdyrhold, får anledning til å gjøre det, slik at man kan utnytte de ressursene som er gitt fra naturens side.

Mange av dem som berøres av stadig sterkere konflikter på grunn av et stigende antall ulver, mener de mange nye og negative konsekvenser og virkninger som har kommet til overflaten i sommer, må bakes inn i en troverdig forvaltningsstrategi. Mener ikke statsråden at det økende konfliktnivået må få konsekvenser, slik at det gjøres lettere å ta ut skadedyr og håndheve nødvergeparagrafen?

Statsråd Guro Fjellanger: Det er en utfordring å skulle oppfylle begge de to målene i rovviltmeldingen som et flertall i Stortinget og et flertall i Regjeringen har sluttet seg til, nemlig at vi både skal kunne ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge og kunne bruke utmarksbeite til sau og rein.

Vi har jobbet med en rekke tiltak for å dempe konfliktene. Blant annet har det i utstrakt grad vært gitt betinget fellingstillatelse til fylkesmennene i en del tilfelle og så videre til kommunene, slik at felling kan skje raskt når det oppstår skade. I tillegg har også kommunene vært trukket svært aktivt med en del steder når det gjelder fordeling av forebyggende midler, fordi vi mener at det er de som har skoen på, som vet hvor den trykker.

Vi har ikke grunnlag for å legge an en helt annen forvaltning av de store rovdyrene, og spesielt ulv, før vi har nådd bestandsmålet. Men de som følger med i det Regjeringen gjør, vil se, bl.a. ut fra erfaringer når det gjelder gaupe, at når bestanden øker, legger vi om forvaltningen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret på tilleggsspørsmålet. Vi får nå se på utviklingen. Det kan bli aktuelt for partier i Stortinget å reise spørsmålene i rovviltmeldingen på nytt til realitetsbehandling.

Men med bakgrunn i den spesielle situasjonen vi har i Østfold, er det grunn til å understreke betydningen av at fylkesmannen gis økonomiske midler til å drive informasjonsarbeid og til å intensivere arbeidet med registreringen av ulv i fylket. Videre må fylkesmannen gis nødvendige fullmakter til å gi fellingstillatelse for ulv – ikke bare betinget, slik som statsråden nevnte, men også for ulv med uønsket atferd – i påvente av forvaltningsplanen. Vil statsråden medvirke til dette?

Statsråd Guro Fjellanger: I det utkastet vi har sendt på høring i forbindelse med endringen av viltloven, følger vi opp en del av de områdene som representanten her er opptatt av. I høringsutkastet vil man kunne se at de endringene vi foreslår, bl.a. betyr at det skal være større mulighet for å felle et dyr når skader er i ferd med å oppstå, både på bufe og på eiendom. Vi har også foreslått at hensynet til potensiell skade på mennesker skal inn i viltloven. Hittil har det utelukkende vært politiets sak.

Vi er også opptatt av at vi skal ha mest mulig eksakt kunnskap om bestandene. Det er grunnen til at det både i inneværende års budsjett og i forslaget til neste års budsjett er satt av betydelige midler til bestandsregistrering. Og vi er klar til å gå i gang med et program for bestandsregistrering av ulv i det øyeblikket snøen kommer.