Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få lov å stilla følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:

«Den norske stats oljeselskap, Statoil, selger også strøm, og har gjennom å underby samtlige aktører i strømmarkedet bidratt til å senke prisleiet på energi. Regjeringen ønsker å redusere forbruket og hever elavgiften, og tror dette vil bedre markedet for alternativ, fornybar energi.

Mener statsråden, som er generalforsamling i Statoil, at det er akseptabelt at selskapet bidrar til å ødelegge for Regjeringens politiske målsettinger, eventuelt hva vil hun gjøre for at staten ikke ødelegger for staten?»

Statsråd Marit Arnstad: Dereguleringen av elektrisitetsmarkedet i Skandinavia på 1990-tallet har ført til at vi har fått en nordisk kraftbørs, nye rammebetingelser for etablering av selskap og mulighet for nye aktører til å etablere seg. I dag er elmarkedet i Skandinavia svært oppdelt, med ca. 400– 450 mindre salgsselskap og kommunale elverk. Markedet gjennomgår samtidig forholdsvis store omveltninger. Strømprisene i sluttbrukermarkedet vil variere over tid, og de vil avhenge av produksjons- og etterspørselsforholdene i Norge og våre naboland. Hvilke leverandører som på et gitt tidspunkt er billigst, vil også variere. Denne uken ligger f.eks. tilbud fra Statoil flere øre pr. kWh over det billigste tilbudet i markedet på tilsvarende produkt. Det er med andre ord neppe grunn til å hevde at Statoil underbyr samtlige aktører i strømmarkedet.

Statoils begrensede størrelse i et slikt marked tilsier at det ikke er Statoil alene som vil være førende for prisnivået. Statoil har i dag antakelig en markedsandel på mellom 3 og 5 pst. av husholdningsmarkedet i Norge.

Statoil har forretningsmessig frihet og driver virksomhet innenfor flere forretningsområder. Selskapet skal konkurrere på like vilkår med andre selskaper. Som et ledd i selskapets tilpasning til energimarkedet har selskapet valgt også å selge elektrisitet. Statoil satser også på å delta i utviklingen av fornybare energiformer, og er i tillegg i ferd med å bygge opp kompetanse knyttet til såkalt totale energiløsninger.

En av målsettingene med kraftmarkedet er å sørge for en effektiv utnyttelse av ressursene til enhver tid. Denne målsettingen kan sjølsagt i enkelte perioder lede til lave markedspriser, mens den i andre perioder kan føre til høye markedspriser.

Som et ledd i det politiske arbeidet for å prøve å begrense strømforbruket, ønsker Regjeringen å heve elavgiften. Regjeringen foreslår også å øke avgiften på fyringsolje for å unngå en overgang fra strøm til fyringsolje. Avgiftsøkningene vil gjøre energibesparende tiltak mer lønnsomme, og de vil forhåpentligvis også kunne bidra til å gjøre alternative oppvarmingskilder relativt sett rimeligere i forhold til elektrisk kraft. Økt avgift på fyringsolje vil også gjøre bioenergi mer konkurransedyktig.

Jeg kan ikke se at det er noen motsetning mellom de virkemidlene vi legger til rette for å prøve å legge om energipolitikken, og at en samtidig er nødt til å basere seg på det faktum at en må operere innenfor de rammer som dagens kraftmarked setter.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg konstaterer at statsråden i utgangspunktet ikkje ser det nødvendig å bruka den moglegheita ho har som generalforsamling til å fortelja Statoil noko om kva dei bør gjera.

SV var svært optimistisk når det galdt Regjeringa sin politikk i klima- og energispørsmål; ikkje minst i Voksenåserklæringa kjem dette godt fram. Det kjem òg delvis fram i budsjettet – no veit ein jo ikkje kva det kjem ut av det til slutt, når ein har forhandla.

Men det er ikkje tvil om at dersom prisen på straum er låg, konkurrerer han ut ei satsing på alternativ, fornybar energi og syter for at straumforbruket ikkje går ned. Det er altså ein klar samanheng i dette. Det vil seia at generalforsamlinga i Statoil aksepterer at Statoil medverkar til at ein i alle fall på kort sikt senkar prisane på energi, i strid med det Regjeringa står for.

Oppfølgingsspørsmålet er: Aksepterer Regjeringa dette? Og i tillegg: Er det ein del av kjerneverksemda til Statoil å selja straum?

Statsråd Marit Arnstad: Jeg vil håpe at SV og representanten Langeland fortsatt har et positivt forhold til Regjeringens målsettinger innenfor energi- og miljøpolitikken, tatt i betraktning at denne regjeringen i løpet av knappe to år har fordoblet den økonomiske satsingen på energiøkonomisering og alternative energikilder. Det er i alle fall et positivt tegn som SV burde ta med seg.

Når det så gjelder spørsmålet om Statoil som selskap alene senker prisene på energi, mener jeg, som jeg sa i mitt svar, at det ikke er grunnlag for å kunne si det. Det vil variere over tid hvem som er dyrest og billigst på markedet, og pr. 25. oktober ligger faktisk Statoil på nærmere 1,5 øre pr. kWh over i pris i forhold til f.eks. Lyse Energi i det området som representanten Langeland kommer fra.

Jeg har ikke grunnlag som generalforsamling til å kunne gå inn og diktere de enkelte forretningsmessige områdene Statoil velger å satse på. Statoils kjernevirksomhet er produksjon og transport av olje og gass, men Statoil har også forretningsmessig frihet til å kunne engasjere seg i forretningsområder utover kjernevirksomheten.

Hallgeir H. Langeland (SV): Statsråden har tidlegare sagt frå denne talarstolen at ho m.a. er oppteken av at Statoil skal driva med ei kjerneverksemd, utan klart å ha definert kva det er. Men slik som eg tolkar statsråden, i og med at ho ikkje ønskjer å gripa inn, er altså sal av straum ein del av Statoils kjerneverksemd. Om ein har andre meiningar, bør ein gje uttrykk for det overfor Statoil nå, når ein òg har ny direktør og nytt styre. Eg trudde ein del av formålet med å skifta ut styret var å få ein ny politikk.

Berre som ein kommentar til den satsinga som skjer i høve til budsjettet: Det er klart at det gjev ein viss optimisme. Spørsmålet er berre om ein gjer det same som ein gjorde sist, nemleg sel ein del av det ut i forhandlingane, og det vil SV i så fall seia seg lei for.

Eit tilleggspoeng er at Statoil som eitt offentleg selskap i straummarknaden konkurrerer med ein brote andre offentleg eigde selskap. Det verkar for meg som ein rar politikk når ein samtidig veit at det fører til manglande satsing på alternativ, fornybar energi.

Statsråd Marit Arnstad: La meg si at jeg syns det er hyggelig at SV betegner Regjeringens satsing på energiøkonomisering og alternative energikilder som positiv. Det tegner godt også for det videre samarbeidet knyttet til både neste års budsjett og framover.

Jeg er opptatt av Statoils kjernevirksomhet, og Statoils kjernevirksomhet er, som jeg sa i mitt forrige svar, produksjon og transport av gass og olje. Jeg har ikke påstått at kjernevirksomheten er noe annet, men jeg har sagt at fokusering på kjernevirksomheten ikke betyr at Statoil ikke har frihet til forretningsmessig å engasjere seg i andre områder, enten det er raffinering, petrokjemi eller elektrisitetsmarkedet. Det har Statoil hatt mulighet til, og det har også Stortinget vært med og gitt sin tilslutning til.

De aller fleste elverk i Norge er fortsatt offentlig eid. Derfor blir det en konkurranse mellom ulike offentlig eide selskap. Årsaken er at vi deregulerte markedet på 1990-tallet, men vi privatiserte ikke. Jeg vil formode at SV ikke mener at vi i tillegg til å deregulere også burde privatisere.