Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Av avisene Fremtiden 7. oktober 1999 og Hamar Arbeiderblad 14. oktober 1999 framgår det at den månedlige husleia i nybygde omsorgsboliger kan bli svært høy. På Konnerud bo- og servicesenter ved Drammen kan husleia inkludert renter og avdrag komme opp i 7 000- 8 000 kroner. En så høy månedlig utgift kan føre til at folk med vanlige inntekter ikke får råd til å bo der.

Hva synes statsråden om et slikt prisnivå, og kan statsråden tenke seg å vurdere noen statlige føringer i forhold til prisnivået?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Dersom det er riktig at husleien i nye omsorgsboliger kan komme opp i 7 000-8 000 kr pr. måned, som representanten hevder, er det grunn til bekymring. Husbanken har ennå ikke mottatt søknad fra Drammen kommune om tilskudd til omsorgsboliger i Konnerud bo- og servicesenter. Jeg kjenner derfor ikke kostnadene knyttet til dette prosjektet. Etter det jeg erfarer, skal omsorgsboligene organiseres som borettslag.

Tilskuddene til omsorgsboliger og sykehjemsplasser går til kommunene. Det gjelder også om andre enn kommunen skal eie boligene. Omsorgsboliger kan organiseres som borettslag, selveide boliger eller kommunale utleieboliger. Kommunene kan videre tildele tilskudd til f.eks. borettslag som kommunen samarbeider med, eller kommunen kan beholde midlene selv til omsorgstjenester i forbindelse med boligene. Husleien i omsorgsboligene vil derfor variere fra kommune til kommune.

Når det gjelder kommunale omsorgsboliger, er det opp til den enkelte kommune å fastsette husleien. Staten anbefaler kommunene å ta husleie ut ifra kostnadene til boligen, dvs. «vanlig», kostnadsriktig husleie. Dette vil gi høyere leie enn ved en generell subsidiering av husleien, men beboere med lave inntekter vil kunne få statlig bostøtte til å dekke boutgifter opp til et visst nivå. Vi anbefaler også at kommunene benytter kompensasjonstilskuddet til å etablere egne kommunale bostøtteordninger til beboere med lave inntekter. De som flytter inn i omsorgsboliger, har ulike økonomiske ressurser, og etter min og Regjeringens syn vil det ikke være målrettet bruk av statlige subsidier at tilskuddene skal gå til å redusere husleien til alle beboere uavhengig av den enkeltes økonomiske evne.

Ved behandlingen av Handlingsplan for eldreomsorgen bad sosialkomiteen om at det blir foretatt en gjennomgang av planen etter to år. Regjeringen vil legge fram en slik gjennomgang som egen stortingsmelding til våren. I den sammenheng vil det være naturlig å se nærmere på spørsmålet om kostnader knyttet til bygging av omsorgsboliger og sykehjem, og vurdere om kostnadsgrensene på 740 000 kr pr. bolig og 830 000 kr pr. plass bør heves. Men jeg vil understreke at disse grensene også bidrar til at staten har en viss kontroll med kostnadene.

Husbanken forutsetter at kostnadene knyttet til bygging av omsorgsboliger er rimelige. Men det er et kostnadspress på dette området, som jeg har vært inne på i spørretimen tidligere i dag, og kommunene har et selvstendig ansvar for å forsøke å dempe kostnadsutviklingen.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er glad for at statsråden deler min bekymring over de priser som vi nå kan se utvikle seg i bl.a. Drammen når det gjelder omsorgsboliger. Jeg håper at statsråden også er enig med meg i at vi må hindre at omsorgsboliger blir et gode bare for de få; det skal være et gode for alle eldre uansett om en er minstepensjonist eller har noe mer penger. Det betyr at det er viktig at en går nøye igjennom denne utviklinga.

Jeg vil gjerne spørre statsråden på nytt om han i den stortingsmeldinga som er bebudet til våren, og som jeg er glad for kommer, hvor det blir en evaluering også av prisnivået, kan være villig til å gå inn og legge konkrete føringer i forhold til prisnivået. For det er klart at hvis vi kommer i den situasjon som vi dessverre nå ser i flere kommuner, at selv om en selger en gjeldfri bolig, må en kanskje ta opp lån for å flytte inn i en omsorgsbolig, skaper vi et skille mellom hvem som kan bo der, og hvem som ikke kan bo der. En slik utvikling må vi hindre.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg kan bekrefte at statsråden vil følge utviklingen nøye i tiden framover. Det er viktig, som jeg sa i mitt første svar, at de tiltak for å redusere husleien som staten bruker, er målrettet i forhold til dem som har dårligst økonomi, og som trenger det mest. Det er punkt 1.

Dernest vil utviklingen når det gjelder husleien, som representanten Brustad spurte om, bli fulgt nøye.

Det tredje som jeg vil legge vekt på, er kommunenes selvstendige ansvar for også å legge til rette for rimelige boliger og en standard og en størrelse på boligene som gjør at brukere med ulike behov kan få dekket de behovene de har. Det vil si at det bør finnes både små leiligheter og større leiligheter, slik at husleiekostnadene kan bli så rimelige som mulig for dem som ikke har behov for store boliger. Dette er et ansvar som kommunene spesielt har, og som jeg vil se på hvordan blir fulgt opp fra kommunenes side i forhold til byggingen framover –altså at man bygger med en nøktern og tilpasset standard.

Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for at statsråden understreker at det er viktig at en legger vekt på nøkterne, men selvfølgelig gode boliger, for å hindre at prisnivået løper løpsk. Da kan en vel kanskje også tolke det dit hen at statsråden deler min bekymring over det som nå bl.a. skjer i Drammen, ved at det kanskje ikke er det billigste prosjektet som er valgt, men kanskje tvert imot det dyreste, som gjør at vi kommer opp på det prisnivået som vi faktisk gjør.

Så har jeg også lyst til å gi følgende kommentar: Det er klart at vi har ordninga med bostøtte, og den er riktig og viktig. Men vi må ikke stille oss i en slik situasjon at nesten alle som skal flytte inn i omsorgsboliger, blir avhengig av bostøtte for å komme dit. Det var heller ikke hensikten med ordninga. Vi må i samarbeid sørge for og passe på at prisnivået ikke blir slik at det bare blir for noen få. Da håper jeg at statsråden og Regjeringa i den bebudede stortingsmeldinga vil komme med noen konkrete virkemidler for å sørge for at vi ikke ser slike situasjoner som vi bl.a. har sett i Drammen, og dessverre også i en rekke andre kommuner, men at vi hindrer at det er det prisnivået vi opererer med i framtida.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Ja, jeg kan bare bekrefte at jeg deler representantens bekymring på dette området. Dersom vi skulle få en utvikling hvor stadig flere blir avhengig av bostøtteordninger for å kunne gjøre seg nytte av kommunale omsorgsboliger, er det en uheldig utvikling som vi definitivt bør se på, slik at vi kan finne andre løsninger på det.

Men igjen: Det er primært et kommunalt ansvar å legge til rette for de rimeligste løsningene og legge til rette for en størrelse på leilighetene som gjør at de er tilpasset de behov som de enkelte har, slik at man kan velge også ut fra økonomi og behov i forhold til størrelse når man skal være leietaker i en omsorgsbolig.