Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ane Sofie Tømmerås til justisministeren, vil bli besvart av finansministeren som rette vedkommende.

Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg ønsket egentlig å stille spørsmålet til justisministeren, men jeg har skjønt at finansministeren følte seg mer kallet til å svare på det, så da går det vel dit. Spørsmålet er som følger:

«Vi vet at Norge blir brukt som transittland for internasjonal organisert kriminalitet. En forutsetning er at pengene kan hvitvaskes. Arbeiderpartiet foreslo i 1995 at banker og finansinstitusjoner skulle pålegges å undersøke og rapportere om alle mistenkelige forhold, men stortingsflertallet mente at de bare skulle ha plikt til å rapportere om straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn 6 måneder.

Mener statsråden at det fortsatt skal være lov å hvitvaske penger bare strafferammen er under 6 måneder?»

Statsråd Gudmund Restad: Spørsmålet er i samråd med justisministeren blitt overført til finansministeren.

Hvitvasking av utbytte av en straffbar handling er i norsk rett straffbart, som heleri, etter straffeloven § 317. Bestemmelsen rammer utbytte av enhver straffbar handling, uavhengig av strafferammen på det lovbruddet som begås.

Det kan synes som om representanten Tømmerås i sitt spørsmål har blandet sammen spørsmålet om straffbarhet med spørsmålet om finansinstitusjonenes undersøkelses- og rapporteringsplikt etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-17. Etter denne bestemmelsen er finansinstitusjoner og enkelte andre institusjoner pålagt å foreta nærmere undersøkelser dersom det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Dersom mistanken ikke avkreftes, skal institusjonen på eget initiativ oversende opplysninger til Økokrim.

Finanskomiteen bad i Innst. O. nr. 50 for 1995-96 departementet foreta en bred gjennomgang av hvitvaskingsbestemmelsene i forbindelse med oppfølgingen av utvalget som skulle vurdere endringer i personregisterloven, det såkalte Skauge-utvalget. Finansdepartementet meddelte Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 1999 at departementet vil foreta en gjennomgang av anvendelsesområdet for hvitvaskingsbestemmelsene etter at proposisjonen om ny personopplysningslov er behandlet av Stortinget. Denne proposisjonen, Ot. prp. nr. 92 for 1998-99, ble fremmet for Stortinget den 25. juni i år.

Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg kan berolige statsråden med at jeg ikke har blandet kortene. Det er nemlig slik at dagens ordning med rapporteringsplikt bare for forbrytelser med strafferammer på mer enn seks måneder, medfører at det er så godt som umulig for politiet å avdekke kriminalitet når det er snakk om mindre forbrytelser. Problemet er jo da at disse profesjonelle forbryterne, som de jo er, deler opp forbrytelsen slik at den kommer inn under den lave strafferammen.

Nå er det ikke mer enn et drøyt år siden Norge fikk sterk kritikk – ja, det ble brukt ordet «slakt» – fra den internasjonale organisasjonen FATF, som arbeider i regi av OECD mot hvitvasking av penger, fordi vi var for dårlige på dette området.

Siden er det avdekket mer internasjonal kriminalitet i Norge, både på områdene narkotika, spritsmugling og hallikvirksomhet. Ser ikke statsråden at det kan være grunn til å vurdere på nytt om vi skal utvide rapporteringsplikten, ikke bare når det gjelder strafferammen, men også når det gjelder hvem som må ha plikt til å si fra?

Statsråd Gudmund Restad: Hvitvasking av penger er et stort problem i mange land – i alle land, vil jeg tro. Norge var relativt tidlig ute med å skaffe bestemmelser for å bekjempe hvitvasking. Jeg mener vel at når jeg har brukt 25 år av mitt liv på å bekjempe kriminalitet, ville det være nokså merkelig hvis jeg ikke skulle være veldig opptatt av å prøve å bekjempe hvitvasking på mest mulig effektiv måte. Da Stortinget behandlet saken om hvitvasking for noen år siden, var det derfor den praktiske siden av saken som gjorde at jeg for min del fant at man ikke kunne pålegge banker og andre finansinstitusjoner å foreta undersøkelse av bagatellsaker – det er i tilfelle snakk om naskerier og den slags.

Det er ikke mulig å dele opp en forbrytelse, slik representanten Tømmerås påstår, for det er jo en strafferamme på over seks måneder f.eks. for utpressing, ran, bedrageri, utroskap, tyveri, underslag osv. Hvordan kan man dele opp en slik forbrytelse, slik at det blir en strafferamme på under seks måneder? Det går jo ikke an.

Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg tviler ikke på statsrådens personlige engasjement i denne saken, men svaret hans kan også tyde på at han ikke helt har fulgt med på hva som i praksis har skjedd i de siste årene, da han har deltatt i en annen del av samfunnslivet.

Problemet er jo nettopp at vi ser at de profesjonelle forbryterne deler opp forbrytelsen ved at de bruker stråmenn som står for å hvitvaske pengene, og at forbrytelsen dermed er av mindre alvorlighetsgrad. Men selv om Norge lenge har hatt lovgivning på dette området, og har jobbet med det, var det i forrige måned en internasjonal konferanse i Storbritannia hvor en av verdens fremste eksperter på dette området, professor Barry Rider, sa at Norge ikke var bedre enn andre land på dette området. Selv om vi har trodd at Skandinavia har ligget mye bedre an, viser det seg altså at vi ikke gjør det. Det viser seg at forbryterne ser på Skandinavia og særlig Norge som et spesielt attraktivt land å hvitvaske pengene i, fordi de vil mye heller bruke en respektabel bank i Oslo enn en snuskete bank i et annet land (presidenten klubber). Er ikke det et problem at vi blir satt i samme klasse som land som vi absolutt ikke liker å sammenligne oss med på dette området?

Presidenten: Taletiden er omme.

Statsråd Gudmund Restad: Jo, dette er et problem. Jeg innledet mitt forrige svar også med å si at den hvitvaskingen som foregår, er en stor utfordring, både i Norge og i mange andre land. Når jeg hadde mistanke om at spørreren hadde misforstått og blandet sammen, er det fordi det står i spørsmålet: «Mener statsråden at det fortsatt skal være lov å hvitvaske penger bare strafferammen er under 6 måneder?» Det er altså ikke lov. Det er straffbart å hvitvaske penger, også fra naskeri. Men det som er problemet her, er om vi skal bruke bankfunksjonærer og ansatte i andre finansinstitusjoner til å gå politiets ærend og forsøke å finne ut av om pengene som skal forsøkes vasket i banken, stammer fra f. eks. naskeri. Det er i praksis en umulig oppgave, dessverre. Så vi får være fornøyd med at vi i hvert fall har fått en regel som pålegger funksjonærene å foreta undersøkelser hvis det er mistanke om at pengene stammer fra en såpass alvorlig handling at strafferammen er på over seks måneder. Det var for øvrig heller ikke noen selvfølge da saken ble behandlet i Stortinget i sin tid, for bl. a. personvernhensyn var et poeng for mange. Men det ble nå i hvert fall vedtatt regler mot hvitvasking.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 4.