Stortinget - Møte onsdag den 20. oktober 1999 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 1
Leif Lund (A): Jeg vil stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Vi har i den senere tid opplevd store gårdsbranner her i Norge, der både menneskeliv og store buskaper er gått tapt. Det er fokusert på behovet for at brannvarslingsanlegg bør monteres i driftsbygninger. Dette vil imidlertid ta tid.
Kan det fra myndighetenes side gjøres noe, det være seg i forhold til forsikringsselskapenes rolle og med regelverket blant annet når det gjelder tilsyn ved elektriske anlegg, slik at tragedier kan unngås?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Bruken av elektrisitet er vital for landbruket, energien brukes til belysning, varme og drift av annet utstyr som brukes i forbindelse med produksjon. Elektrisiteten representerer samtidig en stor trussel i form av risiko for brann. Tall fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern viser at anslagsvis en tredjedel av brannene skyldes feil på det elektriske anlegget og feil ved bruk av elektrisk utstyr.
Statens bygningstekniske etat, Statens Dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern startet for to år siden et samarbeid for å kartlegge og forbedre brannsikkerheten for husdyr i landbruket. Norges landbrukshøgskole har i den forbindelse blitt benyttet som fagkyndig organ til å gjennomføre nødvendige utredninger.
De nevnte myndigheter er, med bakgrunn i det arbeidet de i fellesskap har utført, i ferd med å utgi en veiledning om brannsikring av husdyrbygninger i landbruket. Denne vil foreligge før årsskiftet. Veiledningen vil inneholde en beskrivelse av brann som problem i ulike typer husdyrbygninger, hvilke lovregler som gjelder, vanlige feil og mangler av betydning for brannsikkerheten og ikke minst en beskrivelse av tiltak som kan forhindre og begrense branner.
Veiledningen vil bli et viktig virkemiddel for å bedre brannsikkerheten for husdyr og er beregnet både for eiere av driftsbygninger og myndigheter som fører tilsyn med driftsbygninger og dyrehold i landbruket.
I tillegg har det største selskapet på landbruksforsikring i mange år arbeidet aktivt med skadeforebyggende tiltak innenfor landbruket. Foruten opplysnings- og motivasjonsarbeid tilbyr de i dag meget gunstige finansieringsordninger for brannalarmanlegg i driftsbygninger for husdyr. Dette har vært den viktigste drivkraften til den sterke økningen i installasjon av brannalarmanlegg i driftsbygninger med husdyrrom.
Når det gjelder elektriske anlegg, er det eierne, altså bøndene selv, som plikter å påse at dette er i forskriftsmessig stand. Myndighetene representert ved det lokale eltilsyn vil føre tilsyn ut fra en risikovurdering. Myndighetenes tilsyn skal ikke være noen erstatning for eierens ansvar for fortløpende vedlikehold av de elektriske anleggene. Det er derfor viktig å understreke at eierne av disse elektriske anleggene i driftsbygninger o.l. har et selvstendig ansvar for at anleggene vedlikeholdes og er i forskriftsmessig stand. Dette kan de gjøre ved f.eks. å engasjere et installasjonsfirma til å etterse anlegget én gang pr. år.
Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.
Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er litt overrasket over at ikke statsråden ville sette inn litt sterkere lut enn det som kommer fram i svaret. Han snakket om en veiledning, og det er vel og bra det. Men jeg føler på meg at det er viktig at vi nå lager et regelverk hvor selvstendig næringsdrivende i landbruket blir pålagt å gjennomføre dette. Når en tredjedel av brannene skyldes det elektriske anlegget, er det et ganske stort tall, synes jeg. Og når vi vet at bedrifter og private næringsdrivende har et ganske strengt regelverk i forhold til helse, miljø og sikkerhet, synes jeg faktisk at de næringsdrivende i landbruket skulle vært pålagt dette.
Men jeg registrerer det statsråden viser til i svaret, og er glad for denne veiledningen og håper at dette vil være til hjelp for å få ned tallet på branner i landbruket.
Statsråd Odd Roger Enoksen: La oss først være enig om at det problemet som brann i driftsbygninger representerer, er alvorlig og skal tas på alvor av oss alle sammen. Det skjer mange tragedier hvert eneste år der husdyr er innblandet i denne typen brann. Det er da også bakgrunnen for at det over to år har vært gjennomført et grundig arbeid som har resultert i en ganske omfattende rapport både om årsaker og om mulige tiltak for å begrense omfanget av dette.
Det er selvfølgelig sånn at dersom de tiltak som nå settes i verk for å begrense denne typen brann, ikke er tilstrekkelige, vil ytterligere tiltak selvfølgelig måtte vurderes, uten at jeg her og nå vil si hva det i så fall vil komme til å innebære. Men jeg synes det er et viktig skritt i riktig retning at så mange ulike instanser nå har satt seg ned for å finne fram til de beste tiltakene, at man har en økning i installasjon av alarmer, og at ting nå går i riktig retning.