Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Einar Steensnæs til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil få stille følgende spørsmål til utviklingsministeren:

«Krigen mellom Etiopia og Eritrea har krevd titusener av menneskeliv samtidig som sivilbefolkningen er utsatt for store lidelser på grunn av tørke og hungersnød. For å stoppe krigshandlingene har FN vedtatt våpenboikott av de to landene.

Hvilke andre tiltak mener Regjeringen kan være aktuelle å iverksette for å tvinge partene til forhandlingsbordet?»

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Krigshandlingene de siste dagene er en tragedie for de mange hundre tusener sivile som blir rammet av en humanitær katastrofe. Det er helt uakseptabelt at et grenseproblem søkes løst ved bruk av militære midler. Situasjonen er nå en trussel for fred og stabilitet i regionen. Begge parter må øyeblikkelig innstille krigshandlingene og gjenoppta forhandlingene i regi av FN og OAU med sikte på å komme fram til en fredsavtale.

FNs sikkerhetsråd behandlet situasjonen på nytt natt til i dag. I en uttalelse uttrykker Sikkerhetsrådet støtte til OAUs fredsinitiativ og oppfordrer partene til å inngå våpenhvile øyeblikkelig.

Etiopiske myndigheter har et særlig ansvar for å stanse den pågående offensiven for å hindre ytterligere lidelser for sivilbefolkningen. Fra norsk side vil vi fortsatt benytte oss av de nære kontakter Norge har med begge parter, og gjøre det klart at krigen må avsluttes raskt, slik at en positiv utvikling kan bli gjenopptatt i begge land.

Som kjent har Organisasjonen for afrikansk enhet, OAU, hatt et mandat for å bringe Etiopia og Eritrea sammen til forhandlinger om en løsning. Norge har støttet aktivt opp om OAUs arbeid generelt og OAUs arbeid i denne konflikten spesielt. Vi vil fra norsk side holde nær kontakt med OAU, med FN og med nærstående land, med sikte på å vurdere eventuelle felles initiativ overfor partene. Vi vil legge særlig vekt på å styrke FNs evne til konfliktforebygging og konfliktløsning. Vi har tidligere bidratt med 1 mill. US dollar til et eget FN-fond for demarkering av grensen mellom de to land, og er rede til å bistå på andre måter for å kunne bidra til en varig fredsløsning.

Norge har ansett det som viktig at en løsning i størst mulig grad arbeides fram innenfor afrikanske strukturer og ikke fremtvinges utenfra på en måte som likevel ikke vil bli akseptert i det lange løp. Norge har derfor nylig gitt økonomisk støtte til en effektivisering av OAU og til organisasjonens konfliktløsningsmekanisme.

Utenriksdepartementet hadde i går et møte med representanter for de humanitære hjelpeorganisasjonene og andre ressurspersoner for å diskutere den aktuelle situasjonen. Norske myndigheter har hittil i år bidratt med 72 mill. kr i humanitær bistand, og vi er i tillegg beredt til å bidra med ytterligere midler for å avhjelpe den humanitære krisen vi nå står overfor. Vi er også i kontakt med FNs hjelpeorganisasjoner om behovet for hjelp.

Når det gjelder vårt langsiktige bistandssamarbeid med Etiopia, vurderer vi nå dette meget nøye.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Det har vært en rask opptrapping i det som er kalt verdens største krig, med hærer på henholdsvis 500 000 og 300 000, og mitt spørsmål hadde nok vært utformet annerledes om jeg hadde kunnet tatt inn den aktuelle situasjonen, hvor etiopiske styrker nå står langt inne i Eritrea. Jeg går ut fra at den politiske utfordringen nå vil være å legge et betydelig press på den etiopiske side for om mulig å stanse krigshandlingene. Jeg er dessverre redd for at dette blir en langvarig krig, og at den oppgaven ikke blir enkel. Derfor vil jeg konsentrere meg litt om hjelpearbeidet, som statsråden var inne på. For det er bekymringsfullt at ikke bare eritreere er jaget på flukt – 650 000 – men også hjelpearbeiderne, slik at hjelpen blir umuliggjort. Samtidig er det også signaler om at millioner av tonn nødhjelp går til de militære i Etiopia og ikke til de åtte millioner sultrammede.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan kan en sikre at hjelpesendingene når fram til dem som trenger det? Og kan statsråden bekrefte at det er aktuelt å fryse bistandsmidler, slik hun antydet i sitt første svar?

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Når det gjelder spørsmålet om bistanden når fram til dem som trenger den, er det selvsagt et påtrengende spørsmål i alle bistandssammenhenger, og ikke minst i en situasjon som den vi her står overfor, hvor vi vet at faren for at så ikke skjer, er overhengende. Det er derfor veldig viktig for oss i den løpende dialogen vi har med alle involverte aktører, å sørge for at hjelpen når fram i samarbeid med dem som er med på å gjennomføre bistanden.

Når det gjelder bistandssamarbeidet generelt, er det jo slik at som en følge av konflikten og krigshandlingene mellom Etiopia og Eritrea, har bistandssamarbeidet med begge land blitt redusert. Landrammen for norsk bilateral bistand til Etiopia og Eritrea i 2000 ble allerede i St.prp. nr. 1 for 1999-2000 redusert med 10 mill. kr i forhold til året før. I den nåværende situasjonen er det ikke mulig å fortsette et vanlig bistandsarbeid uten å ta hensyn til de ressurser som går med til krig og krigsforberedelser i landene. Vi har i revidert nasjonalbudsjett foreslått reduksjoner i landprogrammene med 25 mill. kr for hvert av landene, og ingen nye stat-til-stat-avtaler vil bli inngått før det er oppnådd en fredsløsning.