Presidenten: Dette spørsmålet fra representanten Inger Lise Husøy til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.

Inger Lise Husøy (A): Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Etter 22 år ved makten er det iranske regimet kjent for mange brudd på menneskerettighetene. Norge ønsker å normalisere forholdet og øke handelen. Nylig ble arbeiderloven strammet kraftig inn for mindre bedrifter. Det innebærer en klar forverring for arbeidere som verken har streikerett eller organisasjonsfrihet. Hensikten er å gjøre det lettere for utenlandske investorer i Iran.

På hvilken måte protesterer Norge mot brudd på menneskerettighetene i Iran?»

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Den overveldende valgseieren til reformvennlige politikere under årets parlamentsvalg bekrefter det iranske folkets ønske om politiske reformer. Den kontakt som nå finner sted mellom Norge og Iran, skjer ut fra vårt ønske om å støtte denne positive utviklingen i det iranske samfunnet.

Maktkampen mellom ulike politiske strømninger i det iranske samfunnet kommer særlig til uttrykk gjennom ulik håndtering av menneskerettighetsspørsmål. Menneskerettighetssituasjonen i Iran gir fremdels grunn til bekymring. Dette gjelder særlig håndtering av ytringsfriheten, strafferettspleien, likestillingsspørsmål, bruk av dødsstraff, fengsling av studenter etter opptøyene i fjor sommer og situasjonen for bahaiene. I den senere tid har de deler av lederskapet som er motstander av president Khatamis reformpolitikk, gått offensivt ut. Utgivelse av uavhengige aviser er, med få unntak, blitt stanset. Flere journalister er fengslet eller kalt inn til forhør i revolusjonsdomstolene.

I denne situasjonen vurderer den norske regjeringen det som positivt at president Khatami har fornyet sin støtte til reform og en fri presse, og at kulturministeren har kalt stenging av uavhengige aviser ukonstitusjonell.

Med hensyn til arbeidstakeres rettigheter forventer vi at Iran følger de normer som er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Iran har et stort behov for utenlandske investeringer for å kunne modernisere økonomien. Vi må kunne forvente at bedrifter som investerer i Iran, deriblant norske, forholder seg til internasjonale standarder for arbeidernes rettigheter. Når det gjelder de nylig vedtatte endringene i arbeiderloven, ble disse vedtatt av det sittende konservativt dominerte parlamentet mot mange reformisters stemmer. Vedtaket har skapt protester i Iran. Etter det vi har brakt i erfaring, har man fra reformhold uttrykt at man vil omstøte endringene når det nye reformdominerte parlamentet trer sammen om få dager.

Vi følger nøye med i den videre utviklingen i Iran, og har gitt uttrykk for vår bekymring for den utilfredsstillende menneskerettighetssituasjonen i våre møter med iranske myndigheter. Under viseutenriksminister Sarmadis besøk i april ble temaer som menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet tatt opp under samtalene. Det ble understreket at en fri presse er en essensiell del av et demokratisk samfunn, og at man forventer at folkets vilje, slik den kom til uttrykk under valget, respekteres.

Regjeringen har også tatt opp menneskerettighetssituasjonen i Iran i internasjonale fora. Under Menneskerettighetskommisjonens sesjon i april stemte Norge for resolusjonen om menneskerettighetssituasjonen i Iran. Samtidig med at denne resolusjonen viser til den positive utviklingen som til tross for tilbakeslag har funnet sted i Iran i den senere tid, legges det vekt på at ytringsfrihet, trosfrihet og rettsstatsprinsipper må respekteres.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for svaret, jeg syns det var mye bra der. Jeg håper det er riktig det som er brakt i erfaring, at særlig den ene loven vil bli endret. Men det er jo ille mye av det som skjer i Iran, uavhengig av den.

Bakgrunnen for spørsmålet er mangel på konsekvent politikk overfor terrorregimet i Iran fra den forrige regjeringen, som etter min mening ikke hadde en klar nok profil på å fronte menneskerettigheter i forhold til Iran. Iranere i Norge frykter for at den økte politiske og økonomiske kontakten legitimerer det barbariske regimet. Handelen blomstrer, samtidig som det er systematiske brudd på menneskerettigheter. Spørsmålet går på det offentliges ansvar for å utvise særlig aktsomhet – som det også er omtalt i St. meld. nr. 21 for 1999-2000. Jeg etterlyser etiske retningslinjer for næringslivet, også for den statlige delen, med utgangspunkt i menneskerettigheter, og at de norske protestene framføres i offentlighet.

Så er jeg litt redd for at det kanskje blir gitt et litt for rosenrødt bilde av regimet i Iran, men det får vi ta en annen gang.

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Etiske retningslinjer for næringsvirksomhet er fundamentalt i alle land, også i Iran. Det er klart at det er viktig for enhver bedrift og enhver aktør som har tenkt å engasjere seg i et land, å vurdere om det er mulig å drive forretninger på en etisk forsvarlig måte under de rådende forhold i landet.

Spørsmålet for oss – for norske myndigheter, for norsk næringsliv og også for frivillige organisasjoner – når vi engasjerer oss i et land som Iran, må være hvordan vi best kan være med på å påvirke situasjonen på menneskerettighetsområdet i landet på en positiv måte, slik at vi fremmer større respekt for menneskerettigheter.

Når det gjelder næringslivets rolle, er det klart at positiv påvirkning forutsetter en aktiv holdning hos bedriftene selv. Og det å holde orden i eget hus er det første skritt. Det er viktig også å stille spørsmålet: Hvilke holdninger viser bedriftsrepresentanter i kontakt med relevante myndigheter? Dette er et spørsmål som Regjeringen diskuterer løpende med representanter også for norsk næringsliv.