Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Norske utenlandsstudenter fikk høsten 1997 en spesiell kompensasjon for store tap på grunn av store svingninger i valutakursene. Nå er mange studenter igjen i en prekær situasjon på grunn av den sterke verdistigningen på dollar og pund, med henholdsvis 12 og 10 pst. i forhold til kursen ved utbetalingstidspunktet. Dette gir de berørte studenter tap på mellom 10 000 og 20 000 kroner.

Hva vil statsråden gjøre for å gi studentene kompensasjon for disse tapene?»

Statsråd Trond Giske: I tråd med departementets forslag i St.meld. nr. 19 for 1996-97 om utdanning i utlandet er det tatt i bruk en blokkmodell for fastsetting av kostnadssatser for studier i utlandet. Dette innebærer at hvert land er plassert innenfor et spenn, en blokk.

Hvert år vurderes om kostnadssatsen for utenlandsstudentene skal justeres på grunn av valutasvingninger. Dersom valutasvingninger fører til at et land går over fra en blokk til en annen innenfor blokksystemet for beregning av støttebeløp, foretas en justering av satsen. Det skjer i høstsemesteret og får virkning for vårsemesteret. Det er bare bostøtten som er gjenstand for justering. Reisestøtte, gebyrstipend og tilleggsstipend justeres ikke. Det særegne som skjedde i 1997, var at Stortinget bestemte at også gebyrstipendet skulle justeres opp til maksimalsats, og at det skulle foretas justering både for høst- og vårsemesteret.

Ved vurderingen av valutajustering for vårsemesteret 2000 ble det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig valutakurs for oktober 1999. Det var kun kostnader for Japan som ble justert for vårsemesteret. Pund og dollar var på det tidspunktet ikke endret så mye at det utløste justering. De store valutasvingningene har skjedd først og fremst etter nyttår og særlig nå i slutten av april/begynnelsen av mai. På det tidspunkt da størstedelen av studentene i Storbritannia og USA fikk støtten for inneværende studieår utbetalt, nemlig i august 1999 når det gjaldt støtten for høsten, og i månedsskiftet desember-januar for våren, hadde kursen på pund og dollar ikke endret seg så mye fra fastsettingstidspunktet av satsen i april. De studentene som straks vekslet om i utenlandsk valuta, vil heller ikke ha så stort problem med den senere valutasvingningen.

Fra studieåret 2000-2001 vil valutajustering bli foretatt to ganger i studieåret. Men også da vil det være studentenes ansvar raskt å sørge for å veksle støtten fra Lånekassen inn i nasjonal valuta så snart støtten fra Lånekassen er utbetalt. Det er ikke aktuelt å foreta seg noe umiddelbart på grunn av den oppgangen vi ser for pund og dollar nå i vår. Det vil bli fanget opp i justeringene neste studieår.

Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for redegjørelsen. Derimot ser jeg ingen grunn til å takke for svaret på det konkrete spørsmål om hva statsråden vil gjøre for å avhjelpe denne situasjonen, for det svaret var dessverre: ingenting.

Når man går inn og ser på kursutviklingen for pund og dollar, viser det seg at allerede i januar i inneværende år hadde det vært en endring på mellom 5 pst. og 8 pst. Det skulle allerede, i henhold til gjeldende regelverk, ha utløst reaksjoner. Det som imidlertid er det vesentlige, er at Stortinget uttrykkelig forutsatte høsten 1997, da man gikk inn, at dette skulle være siste gang det var behov for å foreta slike justeringer for å hindre at norske studenter havner i en umulig økonomisk situasjon, med det resultat at det bare er de som har velhavende foreldre, som makter å gjennomføre studieprogresjonen. Stortingets forutsetning har vært at dette ikke skal skje én gang til. Og nå har byråkratiet ikke klart å få ferdig den nye modellen, så jeg gjentar spørsmålet: Ser ikke statsråden grunn til å hjelpe studentene ut av denne knipen?

Statsråd Trond Giske: I mitt første svar redegjorde jeg for at vi fra høsten 2000 vil innføre en ordning hvor vi får valutajusteringer to ganger i året, nettopp for å sørge for at vi får de valutajusteringene som trengs for at studentene ikke skal bli tapere. Men hvis studentene selv velger å beholde det de har fått utbetalt i norske kroner, og veksler om på et senere tidspunkt, er det studentene selv som tar ansvaret for det. ANSA-president Hege Yli Melhus setter i et intervju med Nettavisen torsdag den 4. mai fingeren på akkurat det problemet, og sier:

«Hvis man ikke overfører pengene til nasjonal valuta når man flytter, sitter man som valutaspekulant for egen risiko».

De endringene som foregår etter at beløpet blir utbetalt og fram til man selv velger å veksle om, kan ikke departementet ta ansvar for. Men selvsagt vil departementet følge utviklingen i valutakursene nøye. Dersom det er slik at enkelte flytter opp en blokk, skal en da justere på de tidspunkt jeg har redegjort for.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandla.