Presidenten: Vi går nå over til spørsmål 39. Dette spørsmålet, fra representanten Lars Rise til barne- og familieministeren, vil bli besvart av justisministeren som rette vedkommende.

Lars Rise (KrF): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«Vi ser en urovekkende økning i kriminaliteten blant mindreårige, spesielt i Oslo og andre storbyer.

Vil statsråden ta initiativ til at vi får tvungen konfliktmekling for mindreårige, og vil hun gå inn for å øke grensene for foreldres erstatningsansvar?»

Statsråd Hanne Harlem: Det har fra tid til annen blitt fremsatt forslag om at megling skal gjøres obligatorisk – eller tvungen – for barn under 15 år som begår lovbrudd. Som et ledd i å nå fram til en mer endelig avklaring ble spørsmålet tatt opp i et høringsbrev høsten 1999 om endringer i konfliktrådsloven. Blant adressatene var alle politidistriktene, alle konfliktrådene og flere domstoler.

I høringsbrevet ble det pekt på at frivillighet så langt har vært et grunnleggende prinsipp ved all konfliktrådsmegling. Ved å pålegge barn under 15 år å møte til megling i konfliktråd vil konfliktrådsordningen dreies i retning av å være en domstol. Det vil bl.a. oppstå spørsmål med hensyn til hvem som skal påse at barn møter til megling, hvem som skal påse at inngåtte avtaler overholdes, og hva som skal skje dersom man ikke kommer fram til avtale.

I høringsbrevet ble det også poengtert at dersom det innføres obligatorisk megling for lovovertredere under 15 år uavhengig av skadelidtes holdning, vil det bety en tvungen megling også for skadelidte. Konklusjonen i departementets høringsbrev da det ble sendt ut, var at obligatorisk megling for barn under 15 år ikke burde innføres.

Alle de høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, har sluttet seg til departementets standpunkt. Mange gav uttrykk for at det er svært viktig å opprettholde det grunnleggende prinsippet om at megling skal foregå på frivillig grunnlag. Det ble fra flere hold hevdet at det ville være galt å skille mellom over og under 15 år i forhold til frivillighet i meglingen. For øvrig ble det fra flere pekt på at et stort antall barn og unge faktisk samtykker i konfliktsrådsbehandling.

Etter min mening vil argumentene mot obligatorisk megling for barn under 15 år også gjelde barn mellom 15 og 18 år – altså alle mindreårige. Hovedargumentet er at megling bør være frivillig uansett alder. Erfaring fra konfliktrådene viser at det å aktivt måtte si ja eller nei til megling har en positiv virkning i seg selv, ikke minst for unge mennesker. De fleste sier ja til megling, og for unge lovbrytere er nettopp dette et viktig moment når det gjelder å ta ansvar for egne handlinger.

Med bakgrunn i de argumentene jeg nå har belyst, og som ikke minst er trukket fram i den nevnte høringen, også av dem som har uttalt seg i høringsrunden, er jeg foreløpig tilbakeholden i forhold til å ta initiativ til å innføre obligatorisk eller tvungen megling for mindreårige. Men jeg tar sikte på å omtale spørsmålet i en odelstingsproposisjon om enkelte endringer i lov om konfliktråd.

Når det gjelder grensene for foreldres erstatningsansvar, vil jeg vise til Odelstingets behandling av dette spørsmålet for et år siden. Et forslag om å heve beløpsgrensen for foreldres objektive ansvar fra 5 000 kr til 20 000 kr ble fremsatt i Dokument nr. 8:18 for 1998-99. Justiskomiteen vurderte spørsmålet, og flertallet avviste forslaget om en økning av beløpsgrensen for foreldres objektive erstatningsansvar. Komiteens innstilling ble bifalt i Odelstingets votering.

Jeg tar derfor ikke sikte på å åpne denne debatten på nytt med det aller første.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Lars Rise (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er positivt at de fleste høringsinstansene har gått grundig inn i dette. Jeg synes også det er positivt at statsråden viste en åpen holdning. Men det er viktig å peke på at det er geografiske forskjeller. I Oslo er problemene spesielt store. Det vokser nå opp generasjoner hvor store deler av kullene har begrensede forestillinger om forskjellen på rett og galt. Jeg tror at barn og unge trenger faste rammer når hjemmet svikter, eller når foreldrene står maktesløse. Da må samfunnet gripe inn. Selv om det er få som sier nei til mekling, må også disse tas hensyn til, for man må være klar over at ett enkelt individ kan påføre samfunnet store økonomiske utlegg. Men det viktigste er jo de menneskelige lidelser.

Jeg vil be om at statsråden tar et initiativ for å sette denne saken på dagsordenen igjen.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg er svært enig i alt representanten Rise sier. Hvis det er noe man kan bli engasjert i, er det det å møte/ivareta de ungdommer som begår straffbare handlinger, på en måte som gjør at man bidrar til å bevege dem i riktig retning. Representantens konkrete spørsmål om konfliktråd viser seg altså å ha en del sider som kanskje ikke gjør det til den rette løsningen, men at vi fortsatt må strebe etter løsninger som kan bidra til å dempe barne- og ungdomskriminaliteten, er jeg helt enig i.

For øvrig minner jeg om at Stortinget for øyeblikket har til behandling Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Det ligger slik sett vel til rette for alle gode forslag og innspill også fra Stortingets side på dette tidspunkt når det gjelder arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet.