Stortinget - Møte onsdag den 24. mai 2000 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 36
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:
«Gjennom media er det blitt kjent at et enstemmig omsetningsråd stod bak beslutningen om å male opp store mengder svinekjøtt til dyrefôr, blant annet for å hindre lavere forbrukerpriser. Landbruksdepartementets representant, som er leder for Omsetningsrådet, stod dermed bak beslutningen.
Vil statsråden instruere departementets representant om å forholde seg slik at han bidrar til at overproduksjon i større grad fører til billigere mat for forbrukerne i stedet for at maten males opp til dyrefôr eller tilintetgjøres?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det er Omsetningsrådet som vedtar iverksetting av eventuelle markedsreguleringstiltak innenfor jordbrukssektoren og i så fall hvilke tiltak som skal nyttes innenfor de rammer som er fastsatt av myndighetene.
Jeg vil understreke at de vedtak Omsetningsrådet har gjort i denne saken, er innenfor de rammene som er satt av myndighetene, og vi vektlegger fra departementets side at man ikke instruerer vår representant i Omsetningsrådet i enkeltsaker. Jeg er imidlertid opptatt av at man også vurderer mulighetene på det norske markedet og ikke bare tenker eksport når det oppstår et overskuddsproblem. Ikke minst for den generelle politiske forståelse for våre reguleringssystemer vil det være positivt om en mer bevisst søkte å utnytte mulighetene for avsetningstiltak som kan komme norske forbrukere til gode, som f.eks. billigsalg av kjøtt. Jeg vil i denne sammenheng vise til de signaler som ble gitt fra min side i den saken representanten Gabrielsen tar opp, og som førte til at opplegget ikke ble gjennomført.
Ansgar Gabrielsen (H): Vi har i mange år hatt en kraftig overproduksjon, særlig av svine- og storfekjøtt. I fjor gikk 19 millioner kg på dumpingsalg – 10-20 trailerlass pr. uke gikk ut av Norge. Omsetningsrådet har hatt ansvaret for hele dette markedsområdet, som er det mest regulerte vi har i landet, og det minst vellykkede. Det må være ganske definitivt.
Det jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om, er om han er enig med meg i hva virkningene av denne overproduksjonen er – at det fører til et høyere bevilgningsbehov i forbindelse med landbruksavtalen, at det fører til høyere matvarepriser, og at bonden får lavere inntekt. Jeg har forstått det slik at det faktisk er opptil 3 kr pr. kg i fradrag for bonden som driver med svin og som skal finansiere dette, slik at alle parter taper på det som foregår og har foregått siden midt på 1990-tallet, til tross for at det offentlige har hånd om det.
Og det siste spørsmålet: Hvem har gevinst av den situasjonen vi er i?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: La meg først bare få si at det var en helt spesiell situasjon i 1999, da man lå på et langt høyere volum enn hva man har gjort både i årene før og det man vil gjøre i årene som kommer. Situasjonsbeskrivelsene med nesten 20 mill. * skal være «tusen», se stasrådens korrigering under neste spørsmål* tonn kjøtt vil ikke være virkeligheten i årene som kommer. Men likevel vil det også i år være snakk om oppimot så mye som 6 mill.* tonn, slik at det er betydelige kvantum.
Det er klart at det er all grunn til å være opptatt av dette spørsmålet, men samtidig er det veldig viktig – i forhold til hovedspørsmålet – at dette er næringens eget ansvar. Statsråden vil altså ikke instruere, fordi det betyr på mange måter å ta over ansvar. Derfor vil jeg være opptatt av å delta i debatten og utfordre næringen i forhold til det å tenke på det norske markedet også knyttet til overproduksjon, med det mål å gjøre det norske markedet større.