Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I 1999 fikk Tynset erstatning på 1,3 mill. kroner for rovdyrskader, og er en av de mest rovdyrutsatte kommunene i Hedmark. Tynset har søkt om forebyggende rovdyrtiltak, men har fått avslag fordi det ikke finnes penger og fordi gjeting av sau ikke gir færre rovdyrskader.

Synes ikke statsråden det er like viktig å verne beitedyr mot rovdyr, uansett hvor beitedyrene oppholder seg, og er det en oppfatning at gjeting av beitedyr ikke hindrer rovdyrangrep?»

Statsråd Siri Bjerke: Det brukes betydelige beløp fra statens side for å forebygge rovviltskader. Likevel har det ikke vært mulig å prioritere alle søknader om støtte fordi søknadsbeløpene er større enn bevilgningen.

Med utgangspunkt i retningslinjer gitt av sentrale myndigheter har fylkesmannen i Hedmark i sin prioritering lagt vekt på å benytte forebyggende tiltak i områder med kroniske og store skader og innenfor kjerneområdene for bjørn og jerv. Søknader om tidlig sanking og gjerding er prioritert, mens det i år ikke har vært mulig å prioritere tilsynsprosjekter med mindre tapsreduserende effekt.

De nordvestlige delene av fylket, bl.a. Tynset kommune, har viktige beiteområder for sau, og vi finner her de største tetthetene av sau på beite. Det gjennomsnittlige rovvilttap ligger i perioden 1995-99 for disse kommunene på om lag 1-4 pst. Til sammenligning har enkelte kommuner i kjerneområdet for bjørn i samme periode et gjennomsnittlig rovvilttap på om lag 13 pst. Disse siste kommunene er prioritert av fylkesmannen ved årets tildeling av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader.

Kommunene i den nordvestlige delen av fylket har imidlertid hatt et økende tap de senere årene, hovedsakelig grunnet jerv. Det er derfor ved tildeling av kvote for lisensjakt på jerv tatt hensyn til dette. Tilsvarende er det ved tildeling for kvotejakt på gaupe lagt vekt på å redusere det samlede skadepresset. Det har samtidig vært en lav terskel for igangsetting av skadefelling av rovvilt i disse områdene.

Grethe G. Fossum (A): La meg få lov å si at dette dreier seg om småsummer. Nabokommunene Alvdal og Stor-Elvdal har blitt lovet 20,5 mill. kr til rovdyrforebyggende tiltak, og som kjent kjenner faktisk ikke rovdyrene kommunegrensene, og holder seg ikke til grenser heller. Det som er interessant med det avslaget som Tynset kommune har fått, er argumentasjonen:

• 1. Det fins ikke penger.

• 2. Gjeting er ikke et godt nok rovdyrforebyggende tiltak.

Mitt første spørsmål til ministeren som jeg gjerne vil ha svar på, er: Kan gjeting ikke lenger brukes som rovdyrforebyggende tiltak? Og spørsmål nr. to er: Er ikke beitedyr i utkanten, eller andre steder enn i kjerneområder, noe verdt i forhold til de rovdyrforebyggende tiltakene vi skal ha?

Statsråd Siri Bjerke: Jeg legger vekt på to ting i svaret mitt. Det ene er prioritering av ressurser og at vi har flere søknader enn vi totalt har muligheter til å innfri, og det andre er effekten av de ulike tiltakene. I den sammenhengen er det vurdert slik at effekten av andre tiltak har større verdi sett opp mot den totale bevilgningen. Jeg avviser likevel ikke videre tiltak av den type som representanten Fossum tar opp, men hovedargumentet er knyttet til den totale prioriteringen innenfor den bevilgningen som er gitt i år.

Når det gjelder områdene, er det ikke slik at noen områder er ekskludert fra muligheten til å få støtte, men vi må også se støtte til ulike tiltak i sammenheng med andre tiltak, som jeg refererte til, bl.a. muligheter til skadefelling.