Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I Regjeringens pressemelding om differensiert forvaltning av ulv blir det understreket at der det aksepteres etablering av familiegrupper av ulv, vil det bli iverksatt tiltak for å redusere og forebygge tap og konflikter.

Hva slags tiltak vil bli iverksatt for å hindre konflikter mellom ulv og gruppene friluftsbrukere, jegere og husdyreiere?»

Statsråd Siri Bjerke: Forvaltningen av de store rovdyrene stiller store krav til myndighetene når det gjelder tiltak for å redusere tap og konflikter. Det gjelder særlig forholdet til bufe- og tamreinnæringen, til jakt- og utmarksinteresser og til frykt i befolkningen.

I forhold til husdyreiere er det aktuelt med ulike tiltak. Eksempelvis har flytting til alternativt beite og gjeting vært en effektiv løsning i de sauetette områdene nord i Hedmark, mens inngjerding av enkeltbesetninger er et mer effektivt forebyggende tiltak i Østfold. Utformingen av de mest effektive tiltak rundt et nytt ulverevir vil skje i nær kontakt med berørte parter lokalt. En evaluering av forebyggende tiltak er nylig oversendt Stortinget i forbindelse med revidert budsjett. Også erstatningsordningen ved tap av bufe bidrar sterkt til å redusere de økonomiske tapene for husdyreierne.

I forhold til jakt- og utmarksinteressene beskatter ulv eksempelvis ca. 3 pst. av det antall elg som årlig felles av jegere i Hedmark fylke. Problemstillingen er derfor i hovedsak den store belastningen på enkelte jaktrettshavere innenfor et ulverevir. Det er tidligere i år startet drøftinger med bl.a. Norskog med sikte på å bidra til løsninger som alle kan leve med.

I forhold til friluftsbrukere vil informasjon og veiledning være de viktigste virkemidlene for å forebygge konflikter.

De enkelte fylker skal i tiden framover arbeide med fylkesvise forvaltningsplaner for de store rovdyrene og utrede hva som er de mest effektive tiltakene for å redusere og forebygge tap og konflikter, både rettet mot bufe- og tamreinnæringen, mot jakt- og utmarksinteresser og for å motvirke frykt i befolkningen. Dette arbeidet forutsettes å skje i nært samarbeid med kommunene.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for svaret, som jeg var ganske nysgjerrig på.

Nå når soneringsplanen er innført, er det faktisk slik at ulven har et visst område å gå i, og da er det viktig at de tiltakene som skal hindre frykt, som skal øke jaktlysten hos folk, og som skal gjelde for både husdyrholdere og for alle oss andre, også er på plass. Når jeg hører på miljøvernministerens svar, må jeg bare si at jeg er nysgjerrig på hva løsningene egentlig er, for det hun sier i svaret sitt, er at man skal samarbeide med Norskog for å finne bedre løsninger som alle kan leve med. Ja, da må jeg spørre: Hvilke løsninger er det? Og friluftsbrukerne skal få informasjon og veiledning. Tror miljøvernministeren at det virker for redsel?

Selv om løsningene finnes i et samspill mellom kommunene og staten, er det staten som har hovedansvaret for å finne løsningene.

Statsråd Siri Bjerke: Vedtaket om soneavgrensning for ulv er ett av de aktive tiltakene som skal bidra til å løse de konfliktene som er mellom ulike interesser i forhold til rovdyrene, og spesielt i forhold til ulv.

Når det gjelder tiltakene i forhold til næringsinteressene, har vi kommet langt i retning av å prøve ut mange ulike tiltak, og det arbeidet vil fortsette. Når det gjelder jaktinteressene, er det et nyere problem, et problem som knytter seg til helt spesielle områder. Der har vi også startet opp et arbeid som jeg har store forventninger til, og jeg ser fram til å komme ut med mer konkrete forslag til hvordan vi kan løse noen av disse konfliktene som knytter seg til helt spesielle områder.

Når det gjelder frykt i befolkningen, tror jeg absolutt at informasjon og veiledning er blant de tiltak som kan bidra til at vi klarer den utfordring det er å forvalte rovdyr i Norge.