Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Harald T. Nesvik til fiskeriministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av fiskeriministeren.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren, og som justisministeren vil svare på:

«En rekke konsesjonsinnehavere for oppdrett av laks og ørret ønsker å kunne utvide sine konsesjoner, slik at en kan bli i bedre stand til å sikre gode rammebetingelser for sin næringsvirksomhet, samtidig som man ser stadig større etterspørsel etter laks og ørret.

Vil statsråden ta et initiativ til at det blir gitt tillatelse til utvidelse av allerede eksisterende anlegg for oppdrett av laks og ørret?»

Statsråd Hanne Harlem: Havbruksnæringen er en fremtidsrettet næring i vekst. Bare i fjor økte eksporten av laks og ørret med nesten 24 pst., noe som medførte at vi eksporterte for i overkant av 12 milliarder kr.

En av forutsetningene for at denne næringen skal kunne vokse videre er at vi sikrer adgang til markedene for den norske fisken. Som de fleste vet, har Norge inngått en avtale med EU når det gjelder markedsadgang for laks, den såkalte lakseavtalen. Avtalen setter et tak på hvor mye fisk vi kan selge til EU, vårt klart viktigste marked, samtidig som det er avtalt en minstepris pr. kg.

Lakseavtalen har vært med på å sikre en stabil situasjon i næringen i forhold til markedet, noe som må sies å være en av betingelsene for veksten vi har sett i næringen. Det er viktig at denne stabile situasjonen opprettholdes, og Fiskeridepartementet vil derfor legge til rette for en balansert vekst som kan videreutvikle havbruksnæringen ytterligere – også etter at lakseavtalen går ut i 2002.

Produksjonen i lakseoppdrett blir gjennom oppdrettsloven regulert på flere måter. Fiskeridepartementet har i de senere år fastsatt årlige fôrkvoter. Gjennom fôrkvotene, som er økt hvert år siden ordningen ble innført i 1996, og en restriktiv tildelingspraksis har fiskerimyndighetene bidratt til at veksten har skjedd i tråd med lakseavtalen og næringens evne til å utnytte alternative markeder.

Fiskeridepartementet har begynt å se på hvordan den videre veksten skal og kan tilrettelegges. Det vil i den forbindelse være et viktig spørsmål om det bør åpnes for nye konsesjoner i tillegg til å videreføre praksisen med produksjonsvekst – og etter hvert utvidet volum – til eksisterende konsesjonsinnehavere. Fiskeriministeren har imidlertid gjort det klart at vi må ha en klar hensikt dersom vi tildeler nye laksekonsesjoner, og at hovedhensikten i så fall vil være å legge til rette for å ta ut mest mulig av det potensialet som ligger i havbruksnæringen som helhet.

Fiskeridepartementet er godt i gang med å utrede hvordan den videre veksten i lakseoppdrett skal tas ut. Næringen vil bli invitert til samtaler og debatt om dette arbeidet for å sikre at resultatet blir best mulig.

Harald T. Nesvik (Frp): Statsråden snakket i sitt svar om lakseavtalen, og alt i statsrådens innlegg dreide seg om EU og om hvor mye fisk vi selger dit. Da ser man faktisk ikke det potensialet som norsk havbruksnæring har. Hvis man bl.a. tar utgangspunkt i det som har med ørret å gjøre, så selges den i all hovedsak til Japan. Salg og oppdrett av ørret har ingenting med lakseavtalen med EU å gjøre. Det er et stort potensial i de markedene som ligger utenfor EU-området, som også kan fylles opp med norsk laks, hvis vi kan få lov å produsere mer.

Jeg må si det forbauser meg at dette er det eneste man griper fatt i. Man snakker om visjoner innenfor havbruksnæringen, og så ser man begrensningene og ikke mulighetene. Det er på tide at man også fra Regjeringens side begynner å se at det er markeder (presidenten klubber) utenfor EU. Jeg vil da raskt stille et spørsmål: Ser man ikke potensialet i bl.a. Japan når det gjelder ørret? Og da kan man nemlig utvide konsesjonene.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg sa i mitt svar at man har begynt å se på hvordan den videre veksten skal og kan tilrettelegges. Også Regjeringen og Fiskeridepartementet er opptatt av å legge til rette for videre vekst. Spørsmålet er hvordan man gjør det best, og hvordan man gjør det for at man skal ha balanse mellom vekst og avsetning. Og da er selvfølgelig det som representanten nevner, at det er mulighet for andre avsetningssteder enn EU, et moment i den vurderingen.

Men hvordan veksten best skal tas ut og tilrettelegges, er altså noe man arbeider med, ikke minst sammen med næringen, nettopp for å sikre at resultatet skal bli best mulig, slik at vi fortsatt sikrer en fremtidsrettet næring i Norge og ikke tar feil skritt nå.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 38.