Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av fiskeriministeren.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Konflikten mellom havnemyndigheter og næringslivs- og boligutbyggere tilspisser seg rundt om i landet. For eksempel i Tromsø brygger det opp til rettssak om disponering av havna, og i Harstad er det planlagt et stort kjøpesenter i havneområdet til stor fortrengsel for brukerne av havna. Fiskeridepartementet gir årlig store summer i tilskudd til havneutbygginger beregnet på skipsfart.

Synes statsråden denne utviklingen er akseptabel, og hva vil han gjøre for fortsatt å ivareta havnebrukernes interesser?»

Statsråd Hanne Harlem: Representanten Bastesens spørsmål berører både trafikkhavner og fiskerihavner.

Når det gjelder fiskerihavner bygd med midler over Fiskeridepartementets budsjett, kreves det etter havne- og farvannsloven § 8 andre ledd tillatelse fra Kystdirektoratet for tiltak som berører disse anleggene. Kystdirektoratet skal gjennom sin behandling se til at statens formål med utbyggingen blir ivaretatt. Dersom det er sannsynlig at tiltaket vil kunne komme i strid med fiskeriinteressene i havnen, blir det normalt ikke gitt tillatelse.

Der det ytes tilskudd over Fiskeridepartementets budsjett til utbygging av fiskerihavner, søker man både gjennom tinglyste heftelser på de gjeldende eiendommer og gjennom aktiv bruk av den kommunale arealplanlegging å sikre formålet med tilskuddet.

Når det gjelder de offentlige trafikkhavnene, er de eid av kommunene. Utvikling og drift av trafikkhavner er derfor i utgangspunktet et kommunalt ansvar. En viktig forutsetning for at gods skal kunne bli håndtert på en tilfredsstillende måte er at trafikkhavnene får tilgang til store nok landarealer. Dette må først og fremst sikres gjennom de kommunale planprosessene med hjemmel i plan- og bygningsloven. Kystverket får som fagetat for havnespørsmål de kommunale planene til uttalelse og kan gi faglige merknader til planene. Kystdirektoratet kan som fagetat også nedlegge innsigelse dersom kommuneplanens arealdel er i strid med havne- og sjøtransporthensyn. Dette har vært gjort i enkelte saker, og man har funnet fram til løsninger som også ivaretar hensynet til havnen og sjøtransporten.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 46 for 1996-97, Havner og infrastruktur for sjøtransport, sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å utpeke nasjonale og regionale havner. Dette er havner som anses å ha nasjonal eller regional betydning som knutepunkter mellom land- og sjøverts transport. Tromsø er utpekt til nasjonal havn, og Harstad er utpekt til regional havn. Jeg anser det som spesielt viktig at de nasjonale og regionale havnene har gode rammevilkår, slik at transportbehovet for industri og næringsliv i hele landet blir dekket på tilfredsstillende måte. Når det gjelder arealsituasjonen i selve havnen, er det viktig med en god dialog mellom staten og kommunene. I tillegg til den kommunale planprosess med medvirkning fra Kystverket er det også opprettet en dialog gjennom bl.a. kontaktmøter mellom Fiskeridepartementet og representanter fra Norsk Havneforbund. Gjennom aktiv medvirkning i kommunale planprosesser og en god dialog har jeg tro på at man kan løse de problemer som måtte oppstå.

Der hvor kommunal planlegging likevel ikke fører til at de nasjonale havnene sikres tilstrekkelige arealer og en tilfredsstillende integrasjon i forhold til samferdselsnettet for øvrig, er det i stortingsmeldingen som jeg tidligere nevnte, varslet at Regjeringen vil kunne vurdere bruk av statlig planleggings- og reguleringsmyndighet knyttet til disse havnene. Dette omfatter også havnenes egne arealer.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for et fyldig svar.

Det er likevel et faktum, som jeg sier i mitt spørsmål, at mer og mer av havneområdene overtas av – jeg vil si det så sterkt – utenforliggende interesser. Det er nå en gang slik at et kjøpesenter eller et hvilket som helst annet næringsbygg kan man bygge hvor som helst, om så i skogen – men det er umulig, etter min oppfatning, å flytte en båt opp i skogen! Havnene som blir bygd med store, statlige tilskudd for å betjene båttrafikken, skal vel i anstendighetens navn ikke overtas av andre næringsinteresser! Det får så være at kommunale myndigheter har disposisjonsretten over trafikkhavnene, men i utvalgene sitter det ofte folk som ikke har det minste begrep om den maritime næringen. Det er da staten må bruke sin rett og gå inn og overstyre.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg tror ikke det er noen stor uenighet mellom representanten Bastesen og verken fiskeriministeren eller meg selv om at det er viktig å ivareta havnenes interesser ved videre utbygging i havneområdene.

Det er jo selvfølgelig snakk om en konkret vurdering hver gang. Dette er en kommunal planprosess, men hvor havnemyndighetene har mulighet til innflytelse både gjennom å nedlegge innsigelse og for så vidt, i siste instans, gjennom bruk av statlig regulerings- og planmyndighet. Det vil altså være en konkret vurdering knyttet til utviklingen av den enkelte havn og knyttet til den kommunale plan som eventuelt skulle komme i så sterk strid med havneinteresser at det er nødvendig å gjøre noe med det.