Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten John I. Alvheim til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.

John I. Alvheim (Frp): Jeg skal da få stille dette spørsmålet til den ærede helseminister:

«Ifølge Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS) blir pensjonerte sykepleiere engasjerte som ekstrahjelp lønnet etter Hovedtariffavtalen etter avtale med Sosial- og helsedepartementet. NHS har søkt om å få regulert avlønning for pensjonerte hjelpepleiere tilsvarende. Kravet er avvist med begrunnelsen at avtalen med Norsk Sykepleierforbund (NSF) strider mot AADs retningslinjer for pensjonistavlønning. Meg bekjent er ikke særavtalen kjent ugyldig.

Vil statsråden revurdere NHS" krav eller avvikle avtalen med NSF?»

Statsråd Tore Tønne: Særavtalebestemmelsene som gjelder for pensjonerte sykepleiere i staten, og som innebærer at sykepleierne lønnes etter Hovedtariffavtalen, har eksistert for de avtaleperioder som departementet er kjent med. Jeg går ut fra at hensikten med bestemmelsenden gang den ble avtalt har vært å stimulere pensjonerte sykepleiere til å ta ekstraarbeid for å motvirke sykepleiermangelen. Departementets underliggende virksomheter, særlig de to store statssykehusene, understreker at ordningen fortsatt er av stor betydning bl.a. for å få dekket opp ekstravakter.

Sosial- og helsedepartementet er gjort oppmerksom på at bestemmelsene om avlønning av pensjonerte sykepleiere i særavtalen for sykepleiere ikke samsvarer med de retningslinjer for avlønning av pensjonister som Arbeids- og administrasjonsdepartementet senere har utarbeidet.

Engasjement på pensjonistavlønning er etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for tiden 85 kr pr. time. Denne timesatsen medfører at den pensjonerte arbeidstakeren får beholde statspensjonen uten reduksjon. De engasjerte sykepleierne som arbeider på «vanlig» tarifflønn, vil derimot komme inn under pensjonslovens regler om reduksjon i alderspensjon. Det kan derfor være spørsmål om hvilke av ordningene som er gunstigst under de ulike forutsetninger.

Jeg gjør oppmerksom på at rekrutteringen av hjelpepleiere innenfor departementets tariffområde gir et noe annet bilde enn hva gjelder rekruttering av sykepleiere. De store statssykehusene melder til departementet at det for tiden ikke er store problemer med tilgang på hjelpepleiere. På Rikshospitalet har en dessuten hatt en viss overtallighet av hjelpepleiere som følge av omorganisering og overgang til det nye Rikshospitalet. Hvorvidt måten å organisere arbeidet på, bl.a. når det gjelder bruken av sykepleiere og hjelpepleiere, er hensiktsmessig, har jeg ikke tatt konkret stilling til. Dette vil imidlertid bli et viktig spørsmål fremover.

Når det gjelder det konkrete spørsmål om revurdering av krav fra NHS eller avvikling av avtalen med NSF, finner jeg det ikke forsvarlig av hensyn til den rådende markedssituasjon å avvikle særavtalen for sykepleiere nå, men jeg vil heller ikke ta initiativ til å endre hjelpepleiernes pensjonistavlønning.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg ikke er fornøyd med.

Det må være likhet for loven også i dette forholdet. Jeg synes det er meningsløst og aldeles urettferdig og uakseptabelt at én helsepersonellgruppe i våre sykehus skal lønnes annerledes enn andre grupperinger når man er blitt pensjonist. Og at det er god tilgang på hjelpepleiere burde snarere tvert om medvirke til mer rettferdighet.

I et brev av 11. mai 1999 fra Sosial- og helsedepartementet til Norsk Helse- og Sosialforbund om denne saken går det tydelig fram at departementet vil avvikle denne avtalen, noe som fremdeles ikke er gjort. Så vidt jeg vet, eksisterer fremdeles avtalen med Sykepleierforbundet, og det har jeg for så vidt personlig ikke noe imot, men det må bli en rettferdig behandling og ikke en forskjellsbehandling.

Jeg vil igjen spørre helseministeren: Vil denne avtalen bli avviklet, eller vil hjelpepleierne få den samme fordelen?

Statsråd Tore Tønne: Jeg vil for det første si at det, slik jeg oppfatter det, er likhet for loven i det tilfellet som det her er snakk om. Det dreier seg imidlertid om at det er ulike betingelser som det er inngått avtaler om, for ulike personellkategorier. Det er det for så vidt mange eksempler på både i helsesektoren og på andre områder. Når det er en slik ulikhet, har det sammenheng med ulikheter i arbeidsmarkedet og ulike forhold mellom tilbud og etterspørsmål for ulike personellkategorier.

Mitt svar er derfor at så lenge det er en markedssituasjon for sykepleiere som tilsier at de har slike avtalevilkår, vil jeg i og for seg ikke ta initiativ til å endre avtalen, det er det som ligger i svaret om at jeg ikke vil gjøre det nå, men det er noe som jeg da vil vurdere ut fra hvilken markedssituasjon som utvikler seg for denne type arbeidskraft.

Presidenten: Spørsmål 3 vil bli besvart senere.