Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 24. mai 2000 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øyvind Korsberg til helseministeren, vil bli tatt opp av representanten Kenneth Svendsen.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«En polsk øyelege må, ifølge Saltenposten, jobbe uten betaling på Nordland Sentralsykehus for å oppnå praksis. Arbeidskontoret har innvilget å dekke 75 pst. av hennes lønn mot at NSS dekker de øvrige 25 pst. Dette nekter NSS. Forskjellige sykehus har forskjellig praksis for dette, noen dekker lønn i praksistiden, mens andre, som NSS, ikke gjør dette.

Vil statsråden ta initiativ til at det blir like regler over hele landet, slik at den ressurs utenlandske leger er, i større grad kan tas i bruk?»

Statsråd Tore Tønne: Helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS som ønsker å oppnå norsk autorisasjon, må gjennom en godkjenningsprosess som ofte oppleves som kronglete. Jeg er innforstått med dette og vurderer endringer som kan forenkle prosessen.

For at en person med medisinsk utdanning fra land utenfor EØS skal oppnå norsk autorisasjon som lege i dag, må først den utenlandske medisinske utdanning anerkjennes som faglig jevngod med norsk cand.med.-grad. Dette følger av legeloven § 2. Deretter må vedkommende som hovedregel utføre tolv måneders turnustjeneste ved sykehus, etterfulgt av seks måneders turnustjeneste i kommunehelsetjenesten. Dette er likt med de krav som stilles til personer med utdanning fra Norge eller andre EØS-land.

For å godkjenne den utenlandske utdanningen som faglig jevngod med norsk cand.med.-grad, stiller imidlertid universitetsmyndighetene også krav om seks måneders legearbeid ved en norsk sykehusavdeling. Dette kalles forpraksis. Universitetsmyndighetene stiller krav til forpraksisens innhold samt krav om at legen må inneha midlertidig legelisens når forpraksisen utføres. Jeg antar at det er denne praksisen representanten Korsberg sikter til i sitt spørsmål.

Tidligere stilte også universitetsmyndighetene krav om at forpraksisen skulle være lønnet. Utenlandske leger hadde imidlertid store problemer med å få praksisplass med lønn. Sykehusene ønsket legene, men kunne ikke dekke lønnsutgiftene. Flere medisinere arbeidet i stedet gratis for å få praksis, men universitetsmyndighetene godkjente ikke dette som forpraksis ettersom de ikke hadde fått lønn. Kravet om lønn i forpraksisperioden ble dermed en flaskehals i godkjenningssystemet. På denne bakgrunn ble kravet om lønn fjernet. Ønsket om å få flere leger fra land utenfor EØS gjennom godkjenningsordningen ble dermed ivaretatt. Men samtidig har dette ført til at flere medisinere fra land utenfor EØS i sin forpraksis arbeider helt eller delvis uten lønn.

Jeg har forståelse for at det oppleves urimelig at det ikke gis lønn under forpraksisperioden. Sykehusene har imidlertid stram økonomi, og prioriteringene er strenge. En løsning for den enkelte lege kan derfor være å inngå avtaler med det lokale arbeidskontoret og eventuelt sykehuset for å komme frem til en ordning. Men avhengig av hvor gunstig avtale den enkelte klarer å oppnå, kan det bli forskjellsbehandling med hensyn til lønn i praksisperioden.

Som nevnt vil jeg vurdere forenklinger i godkjenningsprosessen. Jeg vil i den forbindelse ta et initiativ overfor universitetsmyndighetene for å gjennomgå alle sider ved nåværende praksis, herunder de forhold som gjelder den omtalte forpraksis.

Kenneth Svendsen (Frp): Det er et faktum at det er legemangel i dette landet. Spesielt rammer dette sykehusene i distriktene. Det er i tillegg stor mangel på leger ved kommunehelsetjenesten. Sykehusene og kommunehelsetjenesten bruker store summer i året for å leie inn leger gjennom vikarbyråer. For Nordland Sentralsykehus sin del leies det inn vikarleger for ca. 25 mill. kr pr. år, samtidig som sykehuset går med store underskudd.

Det fremstår derfor som et paradoks at et sykehus som NSS ikke griper sjansen når de kan sikre seg leger i fremtiden på ordinære lønnsvilkår ved å betale 3 000 kr i måneden i seks måneder. Dette vil etter mitt syn være en billig måte å få ned utgiftene til vikarleger på, og dermed være med på å sikre en stabil og langvarig legedekning.

Statsråd Tore Tønne: Jeg skal altså ta et initiativ overfor universitetsmyndighetene for å se på hvilke forenklinger som kan gjennomføres når det gjelder selve godkjenningsordningen for leger som har sin medisinske utdanning fra land utenfor EØS.

Jeg skal ikke gå inn på de konkrete forhold som gjelder ved Nordland Sentralsykehus, det er en sak for sykehuset og sykehusets ledelse. Men jeg vil bare minne om at det sett fra sykehusets side også kan være andre forhold som knytter seg til akkurat praksistiden, som har å gjøre med at det kan ta lang tid eller kreve betydelig veiledningskapasitet i en periode før de aktuelle kandidater kan gå inn i den regulære legetjeneste ved sykehuset. Det er forhold som det eventuelt også må tas hensyn til fra sykehusets side.

: