Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«På Haslemoen, Jørstadmoen og Porsanger tekniske verksted praktiseres ulike lønns- og arbeidsvilkår ved at noen er basert på statlig regulativlønn og andre på overenskomstlønn. Dette medfører ulik lønn og ellers ulike arbeidsvilkår.

Mener statsråden dette er en akseptabel situasjon, og hva kan statsråden eventuelt gjøre for å legge forholdene til rette, slik at arbeidsbetingelsene kan bli mest mulig like innenfor verksteder i Forsvaret innenfor samme kategorier?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg ser problemene med den arbeidsfordeling vi nå har ved to systemer for å regulere lønningene. Det er ingen ny problemstilling. Den er kjent i Forsvaret over lengre tid. Vi er i tillegg inne i en forhandlingssituasjon knyttet til statsoppgjøret som har betydning, og hvor disse problemstillingene igjen kommer opp.

Vi har en hovedtariffavtale på den ene side som regulerer lønningene for de aller fleste i Forsvaret. Samtidig har vi overenskomster med lønn etter verkstedsoverenskomsten for Forsvaret. Det er også riktig, som representanten Bredvold signaliserer, at det over tid har utviklet seg en lønnsforskjell mellom disse to tariffområdene, og at overenskomstlønte i Forsvaret er høyere avlønnet enn tilsvarende regulativlønte mekanikere. Det er imidlertid ikke riktig hvis spørsmålsstilleren med første del av spørsmålet mener at det ved de navngitte tekniske verkstedene er ulike hovedtariffavtaler. Alle arbeidstakerne ved de verksteder som er nevnt i spørsmålet, lønnes i henhold til Hovedtariffavtalen i staten, i likhet med den alt overveiende del av Forsvarets sivile og militære personell for øvrig.

Det som er vel verdt å merke seg her, er at overenskomstavlønning etter mønster fra privat sektor har en lang tradisjon i Forsvaret. Verkstedoverenskomsten for Forsvaret har røtter tilbake til 1922. Mens andre grupper i Forsvaret og staten generelt er overført til Hovedtariffavtalen i staten, har de ansatte i Forsvaret som primært er sysselsatt med verksteddrift, forblitt overenskomstlønte. Vi har rundt 1 800 på den kontoen.

Vi nedsatte på statlig basis i 1988 – eller før – en lønnskomite som skulle gå nærmere inn i det statlige avlønningssystemet. Staten ønsket gjennom den utredningen og oppfølgingen av den å samle alle arbeidstakergrupper under samme regelverk, dvs. Hovedtariffavtalen i staten. Med bakgrunn i de verkstedene som er nevnt i spørsmålet, er spørsmålet om utlikning av lønnsforskjeller reist, og en partssammensatt gruppe utredet denne problemstillingen foran tariffoppgjøret i 1998. En lyktes dessverre ikke i å komme fram til omforente anbefalinger. Verken Hovedtariffavtalen eller departementets generelle fullmakter som part i Verkstedoverenskomsten for Forsvaret gir adgang til å føre forhandlinger lokalt med sikte på å overføre grupper av arbeidstakere mellom de ulike tariffområdene. Dette reguleres av avtaleverket og forholdet mellom partene i et slikt historisk perspektiv.

Derimot har det vært gjort forsøk på å heve dem som lå dårligst an, og i forbindelse med oppgjør som ligger bak oss, har vi tatt noen skritt på det området. Men det er fortsatt en god del som gjenstår.

Forsvaret står nå midt oppe i to hovedtariffoppgjør. Som kjent pågår det mekling i hovedtariffoppgjøret mellom staten og hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag om ny hovedtariffavtale fra 1. mai 2000. For noen dager siden brøt forhandlingene om en ny verkstedoverenskomst sammen, og vi står foran mekling for å få på plass en revidert verkstedsoverenskomst fra 1. april i år. Den problemstillingen representanten Bredvold med rette reiser, er blitt tatt opp også i forbindelse med disse forhandlingene. Utover det jeg nå har sagt, tilsier ikke situasjonen at jeg kan komme nærmere inn på disse problemstillingene utover det jeg har gjort. Det er partene i oppgjøret som nå håndterer saken.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som også var en gjennomgang av hva som har skjedd. Dette er en situasjon som har pågått i mange år. Etter det som er meg fortalt, er det en forskjell på 25 000 – 30 000 kr i året på årslønner alt etter hvilket system de respektive er lønnet etter. Med en såpass stor forskjell er det ikke rart at de som er innenfor det systemet og som får minst, selvfølgelig reagerer.

Jeg ser at det må være en målsetting for staten – og Forsvaret – at man samler alle arbeidstakergrupper under samme regelverk, for det må jo være slik at likt arbeid må gi lik lønn, og at staten må gå foran med et godt eksempel. Jeg tolker det dit hen at statsråden ser positivt på dette og vil følge opp saken. Jeg vil gjerne få en bekreftelse på at statsråden følger opp saken videre.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det ligger i det jeg sa, at vi er interessert i å følge opp dette. Men det ligger altså begrensninger i at vi har to typer avtaleverk. Vi kan ikke plutselig si nei til det ene og ja til det andre. Vi må ha en løsning i forhold til begge problemstillinger. I påvente av det fikk vi f.eks. et lønnsmessig løft for den svakest stilte gruppe i forbindelse med oppgjøret i 1996. Så får vi se hva det er mulig å få til gjennom det oppgjøret vi nå er inne i. Uansett er det klart at det er prinsipielt ønskelig å få en samlet løsning for sivilt og militært ansatte i Forsvaret, noenlunde i samsvar med det jeg la til grunn i mitt svar. Men jeg kan forsikre om at dette står på dagsordenen i departementet og vil gjøre det også framover.

Presidenten: Spørsmål 11 vil bli besvart senere i dagens møte.

Vi går så tilbake til spørsmål 3.