Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til kulturministeren:

«Ordninga med utsmykkingsmidler til kommunale og fylkeskommunale kulturbygg ble nesten halvert i 1999. Et flertall i kulturkomiteen bad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) om at ordninga blir trappet opp igjen. Midlene har for det meste gått til utsmykking av skoler, og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst i hverdagen. Ordninga har også gitt kunstnere oppdrag der de bor, og er derfor et bidrag til at kunstnere kan bo i distriktet.

Vil statsråden ta initiativ til å trappe opp ordninga?»

Statsråd Ellen Horn: Bevilgningen til utsmykking av offentlige bygg gis over kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design, post 50 Utsmykking av offentlige bygg. Dette gjelder ved siden av fylkeskommunale og kommunale bygg også statlige bygg og innkjøpsordningen til utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Fra og med budsjettåret 1998 ble ordningen for utsmykking av statlige bygg lagt om, slik at utsmykkingsmidler innarbeides i kostnadsrammen til det enkelte byggeprosjekt. Dette forklarer i hovedsak den store reduksjonen i avsetningen på posten fra nivået i 1998.

Når det gjelder bevilgningen til utsmykking av fylkeskommunale og kommunale bygg, ble denne i den forrige regjeringens budsjettforslag for budsjettåret 1999 redusert med 2 mill. kr grunnet et stramt budsjettopplegg. Stortinget sluttet seg til dette. Men jeg har merket meg at et flertall i komiteen, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, i Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1999-2000 ønsket en opptrapping av ordningen. Jeg vil påpeke at tilsagnsfullmakten på denne posten er økt fra inntil 6,3 mill. kr i 1999 til inntil 8,1 mill. kr i 2000. Økningen i fullmakten innebærer også at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har fått anledning til å øke aktiviteten når det gjelder utsmykking av fylkeskommunale og kommunale bygg.

Ordningen har stor betydning for formidling av kunst til et stort antall mennesker, inkludert barn og unge. Viktige satsingsområder de siste årene har riktignok vært skolebygg, men også kulturhus, kommunehus, rådhus og bygg i helse- og sosialsektoren. Landets regionale kunstnersentre er en aktiv part i realiseringen av utsmykkingsprosjektene. Derfor ser jeg på denne utsmykkingsordningen som et viktig kunstnerpolitisk virkemiddel.

Disse forholdene tatt i betraktning er det naturlig at omfanget av bevilgningen til ordningen med utsmykking av fylkeskommunale og kommunale bygg blir vurdert i forbindelse med budsjettopplegget for 2001, men dette er et budsjettspørsmål som jeg selvsagt ikke kan uttale noe forpliktende om på dette tidspunktet.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er veldig glad for at kulturministeren også deler det synspunktet at dette er et utrolig viktig kulturpolitisk virkemiddel, selv om det dreier seg om forholdsvis små summer.

Komiteen fikk masse bekymrede henvendelser i fjor da ordninga ble halvert, og det var mange som fryktet at dette ville gå ut over utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg. Nå er det sånn at statsråden refererer til at tilsynsfullmakten er økt, og det er positivt, men det er også sånn at en tilsynsfullmakt fører til at man låner av neste års statsbudsjett.

Det er mange effekter av en sånn ordning, og den ene er at barn og unge får oppleve kunst i hverdagen. Vi gir beskjed om at barn og unge er verdt mye, dere er verdt så mye at vi vil at dere skal ha skikkelig kunst i hverdagen. Det andre er at det er en ordning som fører til at kunstnere får oppdrag. Ser statsråden betydningen av at vi opprettholder ordninger som gir kunstnere oppdrag rundt omkring i landet?

Statsråd Ellen Horn: Jeg deler representanten Valles vektlegging av betydningen av å få kunst ut i de rom hvor folk oppholder seg i hverdagen, og ikke minst til barn og unge. Dessuten er det slik at norske billedkunstnere har begrensede muligheter til å få omsatt sine arbeider, og markedet er relativt lite. Oppdrag i forbindelse med utsmykking av det offentlige rom er derfor et viktig kunstnerpolitisk virkemiddel. Utsmykking av det offentlige rom legger dessuten til rette for at brede grupper av befolkningen får anledning til å oppleve kunst i hverdagen. Følgelig er størrelsen på de statlige utsmykkingsbevilgningene et viktig kunstpolitisk virkemiddel. Det er derfor en viktig oppgave på sikt å legge til rette for at det blir mulig å gjøre denne kunsten tilgjengelig, men jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan komme med konkrete løfter når det gjelder budsjettet for 2001, her og nå.

Ågot Valle (SV): Det er klart at jeg har full forståelse for at statsråden ikke kan love gull og grønne skoger her og nå, men det er også sånn at de statlige bevilgningene betyr utrolig mye også for kommunale og fylkeskommunale bevilgninger. De utløser jo masse millioner av kommunale og fylkeskommunale bevilgninger. Det at staten opprettholder en sånn størrelse på utsmykkingsordninga, er også et viktig signal til kommuner og fylkeskommuner om at dette er en viktig ordning som vi må holde fast på. Det er da bekymringsfullt, mener jeg, at signaler om en nedtrapping av ordninga, det var jo det i budsjettet, kommer nå samtidig med en struping av kommunene og fylkeskommunene.

Jeg vil bare oppfordre statsråden til å kjempe som en løvinne for at denne ordninga skal trappes opp, slik komiteflertallet bad om, og at det er en del av å få kulturbudsjettet opp på et skikkelig nivå.

Statsråd Ellen Horn: Jeg har sagt at en av mine viktigste oppgaver som kulturminister vil bli å kjempe for å opprioritere kulturspørsmålene, både i denne sal og rundt om i Kommune-Norge. Så jeg får ta oppfordringen til mitt bryst og bare si at jeg skal kjempe, om ikke som en løvinne, så i hvert fall så godt jeg kan.