Steinar Bastesen (TF): Jeg har et nytt spørsmål til fiskeriministeren:

«I bladet Fiskaren 28. april 2000 går det fram at gytebestanden av norsk-arktisk torsk er blitt redusert med 70 pst. siste år. Dette framgår av et notat Fiskeridepartementet har mottatt fra Havforskningsinstituttet. Beskatningsmønsteret i dag er i stor grad konsentrert om ungfisk, og må karakteriseres som uklokt.

Bekymrer denne situasjonen statsråden, og hvilke tiltak er tenkt iverksatt for å snu utviklingen?»

Statsråd Otto Gregussen: Norske fiskerimyndigheter er selvfølgelig svært bekymret for torskebestanden i Barentshavet.

De siste tallene fra Havforskningsinstituttet viser at det er grunn til å anta at gytebestanden vil øke fram til 2002 og 2003. Det bekymringsfulle er at rekrutteringen til bestanden har sviktet de siste to årene. Skulle rekrutteringen svikte også i år, har vi en svært alvorlig situasjon, hvor de relativt gode årsklassene fra 1994 og 1996 må vare tre år lenger enn under normale forhold. Det høye beskatningsnivået og beskatningsmønsteret, som nå ser ut til å rette seg mot tre og fire år gammel torsk, er ikke gunstig for bestanden. I tillegg kan det være fare for at vi går mot en kaldere periode i de arktiske havområdene.

I juni i år skal Norge og Russland avholde et ekstraordinært møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Til dette møtet vil det foreligge nye bestandsvurderinger og rådgivning fra Det internasjonale råd for havforskning, ICES, for norsk-arktisk torsk og hyse.

På fjorårets kommisjonsmøte ble man enige om et nivå på torskekvoten på 390 000 tonn for 2000. I henhold til de bestandsprognosene som lå til grunn for rådgivningen for 2000, innebærer dette at gytebestanden i løpet av 2000 vil øke fra 275 000 til ca. 350 000 tonn. Dette er fortsatt under det anbefalte nivået på 500 000 tonn. Det er videre enighet om å bygge opp gytebestanden til over 500 000 tonn samt å redusere fiskedødeligheten ytterligere de neste årene.

Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål under Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen har fått i oppdrag i forkant av neste kommisjonsmøte å utarbeide et forslag til opplegg for samordning av ulike tekniske reguleringstiltak for forbedring av beskatningsmønsteret.

Jeg vil også minne om at det siden 1997 er gjennomført sterke reduksjoner i totalkvoten for norsk-arktisk torsk. Samlet er det foretatt reduksjoner som utgjør 460 000 tonn i løpet av de tre siste årene. De siste toktresultatene indikerer at det kan bli nødvendig med ytterligere kutt i kvoten.

For øvrig er det ikke slik som det påstås her, at gytebestanden av norsk arktisk torsk er redusert med 70 pst. siste år. Derimot er det observert en indeks for denne bestanden som er 70 pst. lavere. Dette betyr at de absolutte nivåene på gytebestanden ikke kan leses direkte ut av disse indeksene. Her vil jeg henvise til møtet som akkurat i disse dager pågår i Arctic Fisheries Working Group, under Det internasjonale råd for havforskning. Arbeidet her vil danne grunnlag for bestandsanalysene og den reviderte rådgivningen som vil foreligge i begynnelsen av juni.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg må si med Petter Dass:

«Skuld torsken os feile, hvad havde vi da»?

Det er jo det som er det store problemet. Hvis torskebestanden i Barentshavet blir så redusert at det går ut over kystbosetningen, er vi ute å kjøre. Vi har voksende bestander av sel, vi har voksende bestander av hval, og vi har sterkt overfiske – vil jeg kalle det – på småfisk i Barentshavet.

Det må være opplagt at man må angripe der det er mulig å angripe. Det å redusere fisket av småfisk er jo å gjøre et krafttak, likeså en reduksjon av sjøpattedyr, for hvis vi fisker ned torskestammen på et lavmål og fortsatt opprettholder den samme veksten i sjøpattedyrene, står vi overfor en katastrofe på linje med det som skjedde på Newfoundland.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig både med Petter Dass og representanten Bastesen i at vi er avhengig av torskebestanden. Slik har det vært, og slik kommer det til å være i all fremtid.

Jeg er også enig i det som sies om at vi skal angripe der det er mulig å angripe. Det er helt klart i norsk interesse å ha et forbedret beskatningsmønster på denne viktige bestanden. Men samtidig er det slik at beskatningsmønsteret er avhengig av flere ting. Blant annet er beskatningsmønsteret avhengig av styrken på de forskjellige årsklassene. Når vi har to sterke årsklasser av ungfisk i bestanden tilgjengelig for fiske, vil man uunngåelig få et forhøyet fiskepress på disse bestandene.

Men jeg vil gjenta det jeg sa i mitt hovedsvar: Dette skal vurderes på nytt i det neste møtet i kommisjonen.

Steinar Bastesen (TF): Den forrige fiskeriminister nedsatte et utvalg som skulle evaluere den situasjonen som allerede da var i syne. Den kommisjonen har – for å si det litt uærbødig – kokt ut i kålen. Det kunne vel antakelig ha kommet fram anbefalinger hvis arbeidet hadde vært fulgt opp. Sentrale forskere som har gjort en god jobb i hvalsaken, ble satt på ryddejobben, og det var en evaluering av hva som i realiteten foregår i forskningsmiljøet – og i det hele tatt bestandsvurdering.

Vil fiskeriministeren muligens blåse liv i den gruppen som var nedsatt, og kanskje få gjort den jobben som var påbegynt, som jeg så uærbødig sa kokte ut i kålen?

Statsråd Otto Gregussen: Som jeg nevnte i mitt hovedsvar, vil Det internasjonale råd for havforskning gjennomgå dataene for torskebestanden på nytt samt de nye dataene som man har. Jeg har full tillit til at dette miljøet innehar den kompetanse som er nødvendig for å sikre at vi får de best mulige vitenskapelige råd.

For øvrig vil jeg alltid være beredt til å diskutere mulige forbedringer i metodikk med de forskerne som i dag har ansvaret for å få dette gjennomført. Og jeg er sikker på at det samme miljøet vil ha stor nytte og interesse av å diskutere dette med alle som har kompetanse og innsikt på området.

Presidenten: Spørsmålene 18, 19 og 20, fra henholdsvis representantene Bror Yngve Rahm, Lisbet Rugtvedt og Per Roar Bredvold til miljøvernministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av miljøvernministeren, som er bortreist.