Stortinget - Møte onsdag den 10. mai 2000 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 16
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:
«Bestanden av kongekrabbe har i stor grad ødelagt Varangerfjorden for fiske med garn, da fiskerne får garnene fulle av krabbe med ødelagte garn som resultat. I dag drives kun svært begrenset forskningsfangst av kongekrabbe. I forbindelse med fiskeriforhandlingene med Russland i fjor foreslo forskere i den russiske delegasjonen en fangstkvote på 300 000 krabber, noe den norske delegasjonen ikke aksepterte.
Hvorfor ble ikke det russiske forslaget fulgt opp, og vil Norge i framtida lytte til russiske kvoteforslag?»
Statsråd Otto Gregussen: Kongekrabbebestanden forvaltes i dag av Norge og Russland gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. På forrige kommisjonsmøte i Murmansk i november 1999 ble spørsmålet om kvote for kongekrabbe drøftet, og det ble enighet om å fastsette en kvote på 75 000 krabber for 2000.
Jeg har fått opplyst at russiske forskere i fjor høst gikk ut til norsk fiskeripresse i forkant av møtet i Murmansk og signaliserte et ønske om kvotetall for kongekrabbe i den størrelsesorden som representanten Bastesen nevner i sitt spørsmål. Jeg vil imidlertid presisere at det her ikke var snakk om noe offisielt russisk forslag overfor norske myndigheter. Tvert imot, i kommisjonsmøtet foreslo Norge en økning av kvoten, noe russerne på det daværende tidspunkt var absolutt negative til.
Det er videre viktig å ha klart for seg at i forhandlingene mellom Norge og Russland er det forhandlingslederne som gjennom sine mandater har myndighet til å drøfte kvotenivået og forhandle seg frem til en totalkvote for kongekrabbe, ikke forskerne.
Jeg kan selvsagt ikke redegjøre her for hva partene i en slik bilateral forhandling har diskutert. Jeg kan imidlertid svare på det jeg oppfatter som representanten Bastesens egentlige spørsmål, nemlig om norske myndigheter ønsker å øke kvoten for kongekrabbe. Jeg kan da opplyse om at vi faktisk har tatt dette opp gjennom en formell forespørsel til russiske myndigheter i februar i år. Spørsmålet vil bli behandlet gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, hvor det tas sikte på et ekstraordinært møte allerede i juni.
Jeg kan for øvrig opplyse om at Fiskeridepartementet i disse dager vil sende ut en invitasjon til møte med berørte parter, hvor man skal diskutere alle relevante spørsmål i forhold til forvaltningen av kongekrabbe. Møtet skal være et ledd i prosessen som skal føre frem til et opplegg for fremtidig norsk forvaltning av kongekrabbe. Diskusjonen på dette møtet vil være et nytt innspill som bakgrunnsmateriale for det ekstraordinære møtet i kommisjonen i juni.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må nok innrømme at spørsmålet mitt kunne ha vært litt annerledes formulert, men vi kom da til poenget. Og det er jo dette det dreier seg om: Er det vilje til å øke uttaket av kongekrabbe?
Jeg har et tilleggsspørsmål, og det går på at russerne på 1960-tallet satte ut krabbe i Kvitsjøen. Forelå det da en forespørsel fra Russland? Ble det akseptert av Norge som naboland at de skulle få sette ut denne krabben, som ikke hører hjemme i Barentshavet, og som nå har spredd seg nedover norskekysten, har ødelagt Varangerfjorden totalt for garnfiske og brer seg videre nedover kysten? Dette er et problem.
Spørsmålet mitt er, som jeg sa: Ble dette akseptert av Norge? Er det skrevet noen avtale om at vi aksepterte dette fremmedelementet i norske farvann?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er ikke kjent med at man hadde forutgående drøftinger med Norge før man satte ut kongekrabbe for 30 år siden. Det som jeg imidlertid har sagt i tidligere svar i spørretimen, er at slik situasjonen er, og slik vi i dag vurderer biodiversitet, ville vi aldri ha tillatt denne type fremmed organisme i den type biotop som Barentshavet er.
På spørsmålet fra representanten Bastesen om vilje til å øke kvotene svarer jeg fra norsk side ja. Vi ser at dette har skapt et betydelig problem, og vi ser at denne krabben brer seg vestover i et tempo som er meget urovekkende.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Det var som jeg fryktet.
Jeg forstår ikke den underdanigheten som vi hele tiden skal vise overfor Russland, som har innført et nytt element i Barentshavet som ødelegger fjord etter fjord og tar næringsgrunnlaget bort fra kystfiskerne. Og så skal vi attpåtil ikke høste av dette. Det kan gjøres om fra en plage til en ressurs. Folk kan leve godt av å fiske kongekrabbe.
Miljøverndepartementet har kommet med et forslag om å utrydde krabben, noe som sannsynligvis er urealistisk. Hvis man skal gjøre noe slikt, må det settes i gang et storstilt fiske. Grunnen til at Miljøverndepartementet foreslo dette, er at krabben har en parasitt som kan angripe torskeyngel f.eks. Hvordan stiller statsråden seg til et slikt spørsmål?
Det er opplagt at Norge har en særstilling her når krabbene er satt ut i strid med norske interesser, og i verste fall kan karakteriseres som miljøkriminalitet.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg kan forsikre representanten Bastesen om at Norge ikke føler noen form for underdanighet i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Vi er to likeverdige parter. Men vi har altså kommet til enighet om et bestemt uttak av krabbe, og vi akter å holde oss til det som vi har avtalt med russerne, inntil noe annet er avtalt. Det ville være meget uheldig om en av avtalepartene skulle åpne for en praksis hvor man ikke fulgte til punkt og prikke innholdet i avtalen.
Jeg er enig i den bekymring som Bastesen gir uttrykk for når det gjelder utbredelsen av denne bestanden. Det har jeg tidligere gitt uttrykk for. Jeg tror i likhet med ham at den ikke lar seg utrydde, men vi skal gjøre det vi kan for å forsikre oss om at dette ikke blir et større biologisk eksperiment enn det framstår som i dag.