Olav Gunnar Ballo (SV): «Lov om folketrygd inneholder egne forskrifter om godtgjørelse av utgifter til luftambulansetransport. Akuttmedisinske luftambulanseoppdrag dekkes av folketrygden.

Mener statsråden at forskriftene også gir hjemmel for dekning av utgiftene gjennom folketrygden når det er helt nødvendig med en mer skånsom transport til sykehus enn det som kan skje med andre transportmidler?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Ansvaret for luftambulansetjenesten er forankret i sykehusloven og i folketrygdloven. Etter sykehusloven har staten ansvaret for planlegging, utbygging og drift av luftambulansetjenesten. Planleggingsansvaret skal skje i samarbeid med fylkene, og tjenesten skal inngå i det respektive fylkes helseplan.

Etter folketrygdloven gir folketrygden stønad ved bruk av luftambulanse dersom fly- eller helikopterselskapet har avtale med trygden. Departementet kan gi nærmere forskrifter om stønad.

Departementet har med hjemmel i denne bestemmelsen gitt forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport. Forskriften presiserer at utgifter til luftambulansetransport dekkes dersom det foreligger sykdom eller skade som krever så hurtig og effektiv legehjelp at bruk av ambulansebil/-båt eller andre mer tidkrevende transportmidler kan medføre fare for medlemmets liv eller helse. Det samme gjelder når det er helt nødvendig med en mer skånsom transport til sykehus enn det som kan skje med andre transportmidler. Bestemmelsen sier imidlertid klart at det skal gjøres unntak ved overføringer mellom helseinstitusjoner.

Forskriften regulerer også overføringer mellom helseinstitusjoner. Den presiserer at folketrygden ikke skal dekke utgifter ved overføring av pasienter mellom helseinstitusjoner med mindre overføringen skjer av akuttmedisinske grunner. Dette innebærer at folketrygden bare skal dekke utgifter når overføringer mellom helseinstitusjoner skjer av akuttmedisinske grunner.

Jeg kan opplyse at Riksrevisjonen nylig har gjennomført revisjon av bl.a. luftambulanseområdet. Riksrevisjonen slår fast at utgifter til luftambulansetransport av pasienter mellom helseinstitusjoner ikke skal dekkes av folketrygden med mindre det skjer av akuttmedisinske grunner. Riksrevisjonen har bedt om en redegjørelse fra Rikstrygdeverket om hvorfor disse typer oppdrag har vært dekket av folketrygden til nå.

Det har aldri vært forutsetningen at fylkene skal betale fullt ut for tilbakeføringstransportene. Gjennomsnittlig totalkostnad for et luftambulanseoppdrag utgjør opp mot 25 000 kr. Tilsvarende kostnad for bilambulanse er ca. 2 000 kr. Staten skal fortsatt betale for de faste kostnadene, dvs. beredskapskostnadene og for helsepersonellet. Fylkene skal bare betale for teknisk timepris, som utgjør omtrent 4 500 kr, dvs. en femtedel av kostnadene.

Dette var bl.a. bakgrunnen for at regjeringen Bondevik i budsjettet for 2000 foreslo en innskjerping i trygdeetatens praksis, slik at fylkeskommuner som ønsker å benytte flyene til tilbakeføringer, må dekke kostnadene selv. Innsparingene ble anslått til 5 mill. kr. Stortinget hadde ikke merknader til dette, og budsjettet ble vedtatt på dette grunnlaget. Det er dette som nå følges opp.

Jeg kan ellers opplyse at departementet vil evaluere ordningen. Vi tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en foreløpig evaluering i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

Sosial- og helsedepartementet arbeider for tiden med en stortingsmelding om akuttmedisinsk beredskap, herunder luftambulansetjenesten i Norge. Bakgrunnsmaterialet for den delen av meldingen som omhandler luftambulansetjenesten, er NOU 1998: 8 Luftambulansetjenesten i Norge. Meldingen vil bl.a. omhandle spørsmålet om tilbakeføringsoppdrag. Det tas sikte på at meldingen skal legges fram for Stortinget i løpet av juni måned.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg noterer meg statsrådens svar, som jeg synes er svært skuffende. Det er jo sånn historisk sett at en del av de reisene vi snakker om når det gjelder tilbaketransporter, har vært dekket av Rikstrygdeverket helt udiskutabelt og via passasjertrafikk på rutefly. Man har altså fått spørsmål fra Rikstrygdeverket om restkapasitet på luftambulansen for å kunne ta en del av de transportene over på luftambulansen, og så har man velvilligst bistått på den måten, slik at Rikstrygdeverket allerede i utgangspunktet har betydelige innsparinger på det. Jeg synes at hele den fremstillingen som departementet gir i denne saken, er historieløs, fordi lovverket åpner for at det skal dekkes av andre grunner enn rent akuttmedisinske, slik det står i sykehusloven § 2, og i tillegg har man altså inngått samarbeidsavtaler der man har strukket seg langt for å ta en del av de tilbakeføringstransportene. Etter mitt syn synes det helt urimelig at det skal dekkes av de ulike fylkene, men dermed blir det også rimelig med en lovendring her for å få klargjort det.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Ambulansetransport er et fylkeskommunalt ansvar. For eksempel har Finnmark fylkeskommune et ambulansebudsjett på 40 mill. kr. Når de nå skal dekke noe av kostnadene ved å bruke luftambulansens tjenester også til ikke-akutte tilfeller, vil det med den inndekningen Stortinget vedtok, koste Finnmark fylkeskommune et sted mellom 800 000 og 1,2 mill. kr.

Hvis man ser det i sammenheng med det store ambulansebudsjettet man har i Finnmark fylkeskommune, sier det noe om at dette ikke er en veldig stor sak for fylket.

Jeg synes dessuten det er viktig at vi her følger opp de budsjettene som er vedtatt i Stortinget – og som også representanten Ballo har stemt for.

Presidenten: Ønskjer representanten Ballo ordet til tilleggsspørsmål? Han har høve til det.

Olav Gunnar Ballo (SV): Da de ulike medlemmene av sosialkomiteen i ettertid skulle se på årsaken til at man fikk denne endrede praksisen fra departementets side, krevde det en ganske inngående lesning av en tosiders beskrivelse av luftambulansetjenesten. Jeg tror, i hvert fall vil jeg erkjenne det på vegne av Sosialistisk Venstreparti, at slik som fremstillingen den gang var fra departementet, var det ikke mulig å fange opp konsekvensene av budsjettendringen.

Jeg registrerer at departementet i ettertid uttrykker at man må være lojal i forhold til Stortingets vedtak. Men det jeg synes er tilfellet her, er at departementet og regjeringene – den forrige regjeringen og nå den sittende regjeringen – har gitt en fremstilling av denne saken som på mange måter fører Stortinget bak lyset. Ser man grundig på forhistorien til at man fikk disse tilbakeføringsoppdragene, var det ut fra samarbeidsavtaler mellom departementet, Rikstrygdeverket og de ulike fylkene.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har redegjort så godt jeg har kunnet for denne saken, både i brev til flere stortingsrepresentanter og nå fra Stortingets talerstol, og jeg føler at jeg har lagt fram saken så godt jeg kan.

Jeg vil gjenta at vi kommer tilbake med en evaluering av denne saken i statsbudsjettet for 2001, og at jeg i svarbrev til en rekke leger og sykehusdirektører i de tre nordligste fylkene har sagt at om de ønsker det, tar jeg gjerne et møte med dem om denne saken.