Statsråd Grete Knudsen: For om lag 150 år siden stod en amerikansk portrettmaler ved navn Samuel Morse og arbeidet med et portrett av general La Fayette i Washington. Samtidig ble hans kone alvorlig syk og døde. Det tok imidlertid over sju dager før nyheten nådde Morse. Grepet av sorg begynte Morse å fundere på om det var mulig å fjerne barrieren mellom tid og rom, slik at ingen lenger skulle behøver å være borte fra de nærmeste når de trengte dem mest. Resultatet ble at Morse fant ut hvordan man kunne bruke elektrisitet til å sende beskjeder, og slik oppfant han telegrafen. For første gang kunne en beskjed leveres over avstand uten budbringer. Samuel Morse la grunnlaget for den elektroniske kommunikasjonsrevolusjonen. Emosjon ble til innovasjon.

Ikke før 1. februar 1999 forsvant Morse-koden som kommunikasjonssystem til sjøs. Frankrike avskaffet det systemet i 1997 med følgende beskjed: «Anroper alle. Dette er vårt siste rop før evig stillhet.»

Men det har ikke blitt stille. Informasjonsrevolusjonen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. Vi vil få sammensmeltingen av TV og Internett. Om ikke lenge får vi større kapasitet til å behandle data i våre mobiltelefoner – eller hva vi da skal kalle dem. Utviklingen vil går hurtigere og hurtigere. Dette gir oss store utfordringer, men fremfor alt enorme muligheter.

Hele samfunnet er i endring. Samfunnets byggestener står under press: selve institusjonene, familien, styresettet, økonomien, arbeidet og organisasjonene. Dette skaper både framtidshåp og frustrasjoner. Og jeg vet at mange er engstelige for det som skjer. I sine dager fryktet Sokrates at introduksjonen av egyptisk papir ville splitte opp menneskelig kontakt, forårsake dårligere hukommelse og erstatte den offentlige debatten med privat kommunikasjon. Vi vet han tok feil, men jeg forstår at nye teknologier også kan skape usikkerhet.

Til dem som er usikre, vil jeg si: Jeg forstår frykten for det nye, men vi kan ikke snu ryggen til endringene. Verden vil ikke vente på oss. Utviklingen vil overkjøre oss om vi ikke tar kommandoen og setter oss i førersetet.

På samme måte som bilene endret strukturen på byene og heisene formen på husene, vil de digitale strømmene endre formen og strukturen i bosettingsmønsteret, familien, organisasjonene og ikke minst nasjonene.

Globaliseringen og de store endringene skyldes ikke bare den teknologiske utviklingen. Den er også drevet av politiske valg. For denne regjeringen er det viktig å understreke at vi ønsker å være aktive deltakere for å påvirke prosessene, og aller viktigst: Vi ønsker et samfunn hvor alle deltar.

Tom Peters tidfestet i boken «In Search of Excellence» datoen for da den nye økonomien – kunnskapsøkonomien – tok over for industriøkonomien. Ifølge Peters skjedde dette 17. januar 1992. Den dagen passerte nemlig Microsoft General Motors i børsverdi. Den viktigste forskjellen på General Motors og Microsoft er at produksjonen i General Motors i stor grad er basert på arbeidskraft og maskiner, mens Microsoft henter sin produksjon ut fra menneskelig kreativitet og kunnskap.

Den 17. januar 1992 var General Motors årsomsetning på 120 milliarder dollar, mens Microsofts årsomsetning var på 2,5 milliarder dollar. Avstanden mellom den bokførte verdien og børsverdien på selskapene i den nye økonomien øker stadig i forskjell. Og den høye børsverdien på mange av nettselskapene kalles ofte, med rette, «magic money» – magiske penger. Det nye er at de nye selskapene nå har begynt å handle med de magiske pengene.

For noen måneder siden kjøpte American Online opp Time Warner. American Online ble etablert i 1995 og tjente ikke penger før i 1998. Da de kjøpte Time Warner, var de verdsatt til 1 210 milliarder kr! Verdien på American Online er verdien på kunnskapen i og merkenavnet til selskapet.

Kravet til kunnskap øker innen alle sektorer. Det er ikke tilfeldig at renholderne har vært en av de flinkeste yrkesgruppene til å ta fagbrev. Ingen sektorer er upåvirket av samfunnets krav til kunnskap og kvalitet. Det er betryggende at Landsorganisasjonen har hevet denne fanen høyt og ligget i forkant av utviklingen med sine krav om en etter- og videreutdanningsreform.

Internett skaper nye utfordringer for eksisterende bedrifter og næringsliv. Når man f.eks. i løpet av sekunder kan bestille og betale bøker på Internett, flyttes konkurransen bort fra gatehjørnet og over til en internasjonal arena. Det er derfor ikke tilfeldig at vi nå ser kombinasjonen bokhandel og kafé dukke opp. Den tradisjonelle bokhandelen må nødvendigvis ha en tilleggsservice for å konkurrere ut netthandelen. Kreativitet i markedsføring og kundekontakt blir stadig viktigere, samtidig som de ansattes kunnskaper og kompetanse blir synliggjort som en konkurransefordel også i servicetilbudet.

På samme måte stiller den nye økonomien nye krav til merke og design. Her har Norge mye å lære og mye å hente. Danmark ligger langt foran oss og bruker over 100 mill. kr på design hvert år, mens vi i Norge bruker rundt 8 mill. kr.

Når vi skal forstå den nye økonomien, må vi også ta i betraktning at de nye generasjonene som kommer inn som markedsaktører, er de mest kommunikative noensinne. Hver dag sendes det anslagsvis over to millioner tekstmeldinger i Norge, i tillegg kommer chat og e-mail. Det kommer en generasjon som tar det som en selvfølge å være tilgjengelig hele tiden, og som ikke forholder seg til verken tidssoner eller geografi.

Det er disse ungdommene som skal skape verdier i Norge. Det er en utfordring å forstå dem. Aldri før har vel virkeligheten endret seg mer mellom generasjonene enn nå. Norge ligger langt fremme. Når vi skal ta steget inn i kompetansesamfunnet, skal vi ikke være beskjedne. Vi skal ha som ambisjon å være best.

Etter mitt syn står Norge overfor ni hovedutfordringer på terskelen til den nye økonomien.

Et informasjonssamfunn for alle er vår viktigste utfordring. Norge er et stort land, med få mennesker. Alle skal gis muligheten til å være med – kvinner, menn, gamle og unge, uavhengig av bosted, livssituasjon eller inntekt. Om vi lykkes med å få hele Norge på nett, øker vi kunnskapen og etterspørselen og skaper dermed muligheter og behov for nye tjenester som kan løfte Norge inn i kunnskapsøkonomien.

Om vi skal løfte Norge over i den digitale fremtiden, må vi bygge broer som bærer oss alle.

Skal vi sikre at informasjonssamfunnet blir for alle, blir tilgjengelighet et stikkord. Utgangspunktet her er skolene. Alle skolene i Norge skal ha bredbåndsnett. Norske elever skal være ledende i bruk av IKT.

Dette er likevel ikke nok. Det er viktig at tilgjengeligheten til nettet er best mulig, slik at alle får muligheten til å henge med. Derfor vil vi vurdere spesielle tiltak rettet mot dem som ikke har ressurser til å skaffe seg datamaskiner og koble seg opp på nettet.

Men også voksne har behov for opplæring. Mange i min generasjon – også blant ledere – bruker sjelden eller aldri datamaskinen. Onde tunger hevder innimellom at enkelte ledere med flotte datamaskiner på kontoret kun bruker dataskjermen til å henge gule lapper på. Det er derfor viktig å stimulere til ordninger som gir ansatte opplæring i bruk av IT, uansett yrke.

Det er aldri for sent å lære eller å være nysgjerrig, derfor vil jeg oppfordre andre fra min generasjon om å ta i bruk den nye teknologien. Selv vil jeg gå foran og har utfordret hele Regjeringen til å gå på kurs for å øke kompetansen i og bruken av den nye teknologien internt.

Internett gir nye muligheter for tilgang til informasjon, utdanning og kultur. Skole og arbeidsplass er viktige arenaer for tilgang, men også andre offentlige steder, som f.eks. biblioteker og offentlige informasjonskiosker.

Regjeringen vil i partnerskap med næringslivet jobbe for å bedre tilgangen til Internett. Internettkaféer i kjøpesentre kan være ett tiltak i denne sammenheng, men også i distriktene. Vi vil legge om de virkemidlene vi har til rådighet, for å stimulere til flere nettkaféer.

Vi må også ta hensyn til at enkeltindividene har forskjellige evner og muligheter til å bruke den nye teknologien. Derfor er det viktig å ha spesielle tiltak rettet mot enkelte grupper. Kanskje kan vi åpne skolene på kveldstid for foreldre og besteforeldre som ønsker å bli kvitt dataskrekken.

Vi vil skape tillit og utnytte næringslivets selvreguleringsmekanismer. En viktig barriere for å ta i bruk e-handel er kulturell. Bedrifter er redde for ikke å få betalt. Som forbrukere er vi bekymret for at våre personlige detaljer vil bli misbrukt. Copyrighteiere er redde for piratvirksomhet. Derfor er det viktig å bygge opp tillit til bruk av e-handel, både B2B – Business2Business – og B2C – Business2Consumer.

En lovprosess i Norge kan ta opp til flere år, og tatt i betraktning hastigheten i forhold til utviklingen av Internett og e-handel er faren stor for at en lov er gått ut på dato før Stortinget har fått den vedtatt. Vi må derfor bygge videre på næringslivets vilje og evne til selvregulering og ikke skape altfor mange flaskehalser i utviklingen av den nye økonomien. Vi skal likevel sørge for at forbrukerrettighetene og personvernhensynet blir ivaretatt på minst like god måte som ved tradisjonell handel.

Vi vil følge opp «Et enklere Norge» og vurdere å gå videre ved å etablere «Et endringsvillig Norge». Ambisjonen er i større grad å gå fra regulering til fornyelse og omforming. Det skal bli færre forskrifter og lover å forholde seg til, og vi har satt som mål at alle unødige rettslige hindringer for bruk av elektronisk kommunikasjon skal være fjernet innen utgangen av 2001.

På dette området kan vi gå foran i forvaltningen. Vårt mål er at rapporteringen mellom næringslivet og offentlige etater skal forenkles og effektiviseres ved hjelp av elektroniske skjema og andre løsninger for elektronisk datautveksling. Nærings- og handelsdepartementet har opprettet en tverrfaglig referansegruppe for elektronisk innrapportering som skal være en pådriver i dette arbeidet.

Beskyttelse av informasjon, datasystemer og infrastruktur må skje gjennom målrettet og bredt anlagt sikkerhetsarbeid. Det skal mer enn ett enkelt tiltak til for å beskytte seg mot virus, slik som det nylig forekommende «ILOVEYOU»-viruset, eller alle mulige slags andre angrep. Programmer og tekniske sikkerhetsinnretninger må være del av normalutrustningen på nettverkskomponenter, servere og personlige datamaskiner.

Driftspersonale så vel som brukere må ha den nødvendige kompetanse. Og det må finnes tilbud av sikre produkter og metoder. Nærings- og handelsdepartementet har derfor lagt vekt på arbeid med rammebetingelser som fremmer datasikkerhet. Jeg viser i den forbindelse til ordningene for sertifisering av IT-sikkerhet i organisasjoner, produkter og systemer og arbeidet med ny lov om elektronisk signatur. Nærings- og handelsdepartementet har også satt i gang en egen utredning om IT-sårbarheten i samfunnet der man skal foreslå strategi og tiltak for å øke samfunnets robusthet mot IT-angrep og feil i IT-systemer.

Utvikling av løsninger for digitale signaturer og andre sikkerhetstiltak skal sikre at elektroniske dokumenter blir like sikre og juridisk holdbare som de papirbaserte dokumentene.

Løsninger for elektronisk saksbehandling og for sikker kommunikasjon gir bedre muligheter for økt delegering og desentralisering av oppgaver og funksjoner som tradisjonelt har vært plassert sentralt i organisasjonene. I tillegg kan det bidra til å øke tilliten til bruken av elektroniske løsninger.

Norge er blant verdens ledende land i bruk av Internett og mobiltelefoni. Dette har gjort oss til testland for en rekke tjenester og produkter. Denne lederposisjonen kan fort bli midlertidig. Skal vi beholde posisjonen, må vi hele tiden ligge foran, både teknologisk sett og reguleringsmessig. Vi har dårlig tid, men fortsatt mulighet til å vinne denne posisjonen ved å ligge i tet med riksdekkende bredbåndsnett. Men det haster! Både Nederland, Sverige og Australia har større ambisjoner enn oss.

Regjeringen vil la konkurranse og etterspørsel styre utviklingen i fysisk infrastruktur, og ikke en statlig investeringslinje. Beslutninger om investeringer i bredbåndsinfrastruktur bør i størst mulig grad fattes av aktørene i markedet. Stortinget har nylig fastlagt at Telenor, med sin sterke markedsstilling i det faste nettet, skal ha en plikt til å la konkurrentene leie de faste aksesslinjene. Det må vurderes om ytterligere virkemidler er nødvendig for å øke konkurransen i hele nettet.

Regjeringen vil vurdere etterspørselsstimulerende tiltak i offentlig sektor. De vil ha som formål å gjøre tjenesteproduksjonen i offentlig virksomhet og forvaltning bedre og mer effektiv.

For å sikre ønsket tempo i utbyggingen av bredbåndstjenester til hele landet vil Regjeringen vurdere, dersom det skulle vise seg nødvendig, enkelte statlige tiltak for å sikre tilgang i områder og overfor grupper der markedet ikke vil tilby dekning på kommersiell basis til rimelige priser. Det bør i så fall primært skje gjennom tiltak rettet mot å stimulere brukernes mulighet for å etterspørre bredbåndstjenester i markedet, eventuelt ved at det offentlige bidrar til å sikre en dekning utover det som er kommersielt lønnsomt.

Hensikten med bredbåndssatsingen er å sikre at flest mulig får tilgang til de nye tjenestene på bred basis. Hvilken teknologi vi velger å benytte for å oppnå dette, er et mer åpent spørsmål.

Vi må også sikre god kapasitet i nettet og gode muligheter for å kunne omrute trafikk.

Verden blir i stadig større grad én. Globaliseringen gjør verden til et marked for norske bedrifter. Det er ikke bare bokhandelen Haugen Bok i Volda som har utvidet markedet fra nabolaget i Volda til hele Norge og verden. Alle norske bedrifter lever nå i en virkelighet med økt konkurranse på hele eller deler av virksomheten sin.

Regjeringen vil derfor på nytt fokusere på internasjonalisering av næringslivet. Norge har mye å bidra med i internasjonale fora i form av kompetanse, og vi har mye å lære. Forpliktende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne sikre våre nasjonale interesser.

Det er i norske interesser å arbeide for en liberalisering av markedene for IT-relaterte tjenester i WTO. Dette vil øke mulighetene for eksportrettet vekst i norsk næringsliv og vil kunne gi vekstimpulser til vareproduksjon med stor integrert tjenesteproduksjon. Det er også i norske interesser at handel over elektroniske nett underlegges felles og ikke-diskriminerende kjøreregler i WTO. Det er viktig at små land sikres samme mulighet og vilkår i internasjonal handel som store land.

EU er i ferd med å standardisere både infrastruktur og regelverk, ved siden av å harmonisere medlemslandenes politikk. eEuropa-initiativet, som ble lansert av Europakommisjonen i desember 1999, er et resultat av dette. Satsningen EU legger opp til, skal bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i Europa. Norge vil lage en tilsvarende plan – eNorge – med utgangspunkt i norske forhold.

EU-toppmøtet som skal avholdes i juni, vil vedta en endelig handlingsplan med klare, overordnete strategiske mål for hvordan Europa skal få den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien.

Vedtakene som fattes i EU, vil påvirke Norge i aller høyeste grad. Det vil derfor være nødvendig å få innpass i de nettverk som dannes, samt de programmene som opprettes. Vi må satse offensivt.

Ifølge en undersøkelse utført av Eurostat går 75 pst. av norsk eksport til EU. EU blir derfor også en av våre viktigste samarbeidspartnere innen IT, spesielt når det gjelder å sikre at norsk IT-næring bringes frem i markedet. Jeg ønsker å bidra ved å være døråpner bl.a. overfor EU.

I slutten av mai vil jeg åpne et forsknings-, utviklings- og IT-forum i Brussel for norske aktører med målsetting å utøve større innflytelse.

Regjeringen vil markere norsk holdning i alle relevante fora internasjonalt.

OECD legger bl.a. vekt på å analysere myndighetenes rolle i den nye økonomien. Norge deltar aktivt i arbeidet, og vil fortløpende vurdere tiltak nasjonalt.

Regjeringen vil sette i gang et bilateralt samarbeid med Sverige på embetsmannsnivå, og i juni reiser jeg til Finland for å lære om hvordan de har lykkes med koblingen mellom universitet, forskning og innovasjon i forskningsparken i Oulo.

Vi har i tillegg tatt initiativ til å etablere nærmere kontakt med Storbritannia, som har en voldsom dynamikk i arbeidet med å lede landet inn i den nye økonomien.

Jeg vil også satse på eksportsamarbeid med viktige land i Asia.

Det vil også være viktig å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi aktivt i bistandspolitikken, som bistandsministeren var inne på. For om en gir en PC med tilgang til nettet til en skoleklasse i Afrika, er med ett alle verdens biblioteker tilgjengelige.

Det trengs en sterkere koordinering av IT-politikken. Derfor blir Nærings- og handelsdepartementet IT-departement, med ansvar for å koordinere Regjeringens satsing på dette området. Departementet blir i denne sammenhengen styrket på en rekke felt.

Det nye departementet blir et eNærings- og handelsdepartement – et departement for IT, næring og handel. Jeg blir eMinisteren, med ansvar for Regjeringens IT-politikk. Videre vil vi omstrukturere måten å arbeide på. Det skal legges større vekt på prosjektarbeid på tvers av avdelinger og departementer. Skal vi omstille Norge, må vi først vise vilje og evne til å omstille oss selv innen departementene.

En statssekretærgruppe på adhocbasis, ledet av eKoordinatoren – den såkalte eEnvoyen – i Nærings- og handelsdepartementet vil ha en viktig funksjon for å koordinere og skape trykk i IT-politikken. Oppgaven er å ha ansvar for overordnet politikk og strategi på området – og for eNorge-planen.

eKoordinatoren skal samordne IT-politikken mellom departementene, følge opp planer og melde fra ved å rullere disse, og hver måned rapportere til statsministeren om utviklingen i Norge på IT-området, og ha ansvaret for å følge opp den halvårlige rulleringen av eNorge-planen, der en første versjon er planlagt ferdigstilt i slutten av juni.

Det vil også bli etablert et Teknologi- og Innovasjonsforum. Det skal bestå av gründere, forskere og tunge aktører. Forumet ledes hovedsakelig av eMinisteren, men innimellom vil statsministeren også lede forumet. Tanken er at det skal bli et kraftfullt samhandlingsorgan for å få fart på gjennomføringen av viktige områder innenfor IKT.

Teknologirådet vil få et nytt og mer offensivt mandat og ny sammensetting. Rådet overføres til Nærings- og handelsdepartementet og skal følge trender, gi råd og ta initiativ til prosjekt og andre tiltak.

Fellesforumet for e-handel har vi allerede signalisert skal fortsette. Imidlertid vil mandatet og sammensettingen bli vurdert på nytt for eventuelt å utvide dette. Omstillingen til den nye økonomien vil føre til store endringer innen mange bransjer, og vi vil sørge for tett kontakt med arbeidstakerorganisasjonene, spesielt med fokus på e-handel.

Nærings- og handelsdepartementet vil overta de EU-relaterte forskningsprogrammene og ulike fora. Det vil gi anledning til økt kontakt med aktører innenfor arbeidet med eEurope. Vi vil også prøve å få inntak i ekspert- og arbeidsgruppene for eEurope.

Videre vil Nærings- og handelsdepartementet ha ansvar for de ti regionale forskningsstiftelsene i Norge, som sammen med SND og Eksportrådet på en bedre måte kan sikre systematisk og samordnet innsats vis-à-vis kunnskaps- og IT-bedrifter.

Norge sakker akterut i forhold til landene rundt oss. Innovasjonsevnen er for svak:

FoU-innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss.
FoU-resultatene er lavere, og innovasjoner blir ikke kommersialisert.
Innovative produkter når ikke ut til de internasjonale markedene.

Norge er altså omkranset av land som er mer attraktivt vertskap for næringsvirksomhet.

Et kinesisk ordtak sier: «Krise er alle fremskritts mor», og dette er utfordringen for Norge. Vårt liv som råvareleverandør av et knapphetsgode på verdensmarkedet har utsatt mange av de nødvendige omstillingene vi står overfor. Flere av landene rundt oss har hatt dype industrielle kriser i forkant av omstillinger de har vært igjennom. Norge er fortsatt en råvareeksportør:

54 pst. av vår totale vareeksport i 1997 var olje og gass.
Kun 15 pst. av eksporten i 1998 var teknologibasert.
Den kunnskapsbaserte delen av norsk næringsliv betjener i hovedsak et norsk marked.

Det er en prioritert oppgave å øke kunnskaps- og teknologiinnholdet og finne egnede måter å måle det på ved systemer for referansetesting. EU arbeider aktivt med slike systemer, og vi vil følge dette arbeidet nøye og håpe at vi kan få delta i det.

Den nye kunnskapsøkonomien dreier seg imidlertid ikke bare om nye høyteknologibedrifter innen satellitt- og mikroteknologi eller programutvikling – bedrifter som bygger direkte på den norske forsknings- og kunnskapsbasen. Den nye teknologien dreier seg heller ikke bare om de nye teknologiene innen IT eller på Internett.

Den nye økonomien dreier seg i stedet om nye kilder for konkurransekraft, om evnen til å innovere, til å skape nye produkter, til å utforske og utfordre nye markeder ved å bruke den nye teknologien, ved å inkludere IT og e-handel i bedriftsutviklingen og strategiene. Dette gjelder innenfor alle bransjer, enten det er industri, tjenesteyting, handel eller service, høy- eller lavteknologi. Og jeg vil si til norske bedriftsledere: Om dere ikke ser Internett som en mulighet, vil det fort bli en trussel for bedriften!

Økt satsing på IT og forskning er sentralt for å styrke nyskaping i næringslivet. Regjeringen har bedt Norges forskningsråd om å utarbeide en strategi for IT-forskning. Denne strategien vil bli presentert i statsbudsjettet for neste år, men det vil også bli lagt frem prioriterte mål allerede i første versjon av eNorge i juni.

Regjeringen vil videre legge vekt på forsknings- og teknologisamarbeidet i EUREKA og EUs femte rammeprogram, som er en viktig samarbeidsarena for norske bedrifter.

Læring er nøkkelen for oss alle inn i den nye økonomien, på skolen, i videre utdanning, gjennom arbeidslivet – hele livet.

Økt endringstakt i samfunnet, den teknologiske utviklingen, økt internasjonal konkurranse og globalisering av økonomien stiller nye krav til kompetanse. Samfunnet krever mer fleksible måter å organisere utdanning, arbeid og fritid på.

Næringslivet stiller nye krav til kompetanse og hvordan vi tilegner oss kompetanse. Mange påstår at i den kunnskapsbaserte økonomien vil det bli større behov for kreative egenskaper, samarbeidsevner og tverrfaglig kompetanse. Dette ønsker også Regjeringen å oppmuntre til.

Samtidig viser ofte næringslivet til økende behov for IT-faglig personell, mer enn utdanningsinstitusjonene kan imøtekomme i dag. Utdanningsinstitusjonene må derfor gis mer fleksibilitet, slik at de enklere kan tilpasse seg og møte næringslivets endrede kompetansebehov.

Jeg tror ikke løsningen er støtteordninger til organisasjonene, men mer satsing på utdanningssektoren og på kompetanseutvikling i næringslivet – et samspill mellom offentlig og privat sektor. Her er det viktig å etablere arenaer for dialog mellom næringslivet, myndighetenes virkemidler og Regjeringen.

Mye av konkurransen, særlig i IT-næringen, kommer trolig til å dreie seg om arbeidskraft og kompetanse. Jeg vil aktivt følge opp kompetansereformen, hvor det fra mitt ståsted blir spesielt viktig å sikre et etter- og videreutdanningstilbud som i større grad er tilpasset behovet i arbeidslivet.

Det må etableres en god dialog mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner om et effektivt og brukertilpasset utdanningstilbud.

Vi må bli enda flinkere til å utnytte de pedagogiske mulighetene som bruken av IKT og Internett i undervisningen gir. IKT må ha en naturlig og sentral rolle både som læringsmetode og læringsressurs. Derfor er det viktig at vi følger opp satsingen på lærernes kompetanse og etterutdanning.

Regjeringen vil modernisere og fornye offentlig forvaltning. Forvaltningen skal ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi på en systematisk måte for å yte bedre service til brukerne. Vi skal utnytte ressursene mer effektivt, også for å skape bedre koordinering innad i statlig forvaltning.

Tilgjengelighet, kvalitet og effektivitet kan bedres ved bruk av telemedisinske løsninger, noe som spesielt kommer pasientene i distriktene til gode. Innen helsesektoren er det imidlertid lagret mye sensitiv informasjon elektronisk. Dette stiller større krav til IT-sikkerhet på grunn av hensynet til personvern, og dette er en prioritert oppgave innen helsesektoren.

Offentlig sektor har en viktig rolle som kunde overfor næringslivet. Denne rollen skal utnyttes til å etterspørre elektroniske løsninger.

Regjeringen vil utvikle en «døgnåpen forvaltning». På samme måte som jeg som bankkunde i dag kan sjekke kontoen, betale regninger, søke om lån osv. direkte på nettet, vil man også stille krav om å kunne levere selvangivelse, søke arbeid eller sjekke status for søknad om barnehageplass – 24 timer i døgnet. Gode eksempler på slike døgnåpne, elektroniske offentlige tjenester er ligningsetaten, arbeidsmarkedsetaten og Brønnøysundregistrene.

Teknologibruk er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Teknologien skal hjelpe oss til å løse de samme oppgavene bedre og mer effektivt enn før, og den skal hjelpe oss til å løse nye oppgaver og arbeide på nye måter. Det er en viktig målsetting at offentlig forvaltning bruker teknologien til omstilling og bedre kvalitet i tjenesteproduksjon og tjenesteyting.

Men tross alle utfordringene: Det digitale samfunnet vil bli et bedre samfunn. Ny teknologi vil frigjøre arbeidskraft og ressurser. Det er et mål for Regjeringen å utnytte den nye teknologien til å videreutvikle velferdssamfunnet. Dette krever at potensialet i norsk økonomi utnyttes, samtidig som vi lykkes i å inkludere alle i informasjonssamfunnet.

Velferdspolitikk og næringspolitikk henger nøye sammen. Vi er et lite land, men har ingen å miste. Det må også IT-bransjen ta innover seg.

Vi leste i Dagsavisen tirsdag 25. april i år at bransjen er nærmest kjemisk fri for kvinnelige ledere. Dette må vi endre på.

Norsk IT-næring har i omsetning nå passert petroleumssektoren. Så langt i år er det etablert 465 nye Internett-selskap – en økning på 53 pst. fra i fjor! Det er en spennende utvikling, men fortsatt er norsk IT-næring relativt mindre enn i flere av våre konkurrentland.

Jeg har tatt initiativ til et nærmere samarbeid med arbeidslivets parter – på arbeidsgiversiden både NHO, HSH og andre. Og Nærings- og handelsdepartementet vurderer i disse dager konkret eksportsamarbeid med IT-næringen etter initiativ fra næringen selv. Det går samtidig en grense for hvor den statlige rollen avtar, og næringen selv tar ansvar. En viktig statlig oppgave vil være å ta en grundig gjennomgang av det statlige virkemiddelapparatet for å samordne det, slik at vi kan stimulere til innovasjon og økt regional satsing på IT. Vi vil også bidra i pilotprosjekter som spesielt HSH har engasjert seg i.

På Internett er vi alle naboer. Dette gir muligheter i en rekke bygder i Norge. I Velfjorden sør i Nordland lanseres det nå en Velfjord-portal på Internett. Det kan brukes for å illustrere mulighetene i Distrikts-Norge. Lag og organisasjoner får egen side og passord, slik at de kan legge ut informasjon om hva som hender. På den måten vil Velfjorden få en selvoppdaterende nettavis. Det finnes ingen lokalavis der fra før.

På Velfjord.com vil bygdas første kjøpesenter bli etablert. Der vil oversikt over bruktmarked og de rimeligste og beste nettbutikkene ligge. Plutselig kommer verden og lokalsamfunnet litt nærmere. Sammen bidrar dette til at flere av innbyggerne vil få motivasjon til å koble seg opp til Internett, samtidig som informasjon om bygda på flere språk kan lokke turister til naturopplevelser.

Fremtidens vinnere er de som deler kunnskap. Det digitale Norge skal bli et bedre samfunn for alle. Internett og globalisering gjør verden både global og lokal på samme tid. Filosofen Elouardes sa i boken «Om tid og rom i vår tid» at verdens midtpunkt er overalt og hos oss. Vi blir en del av det internasjonale fellesskapet, med alt dette innebærer av nye impulser og økt konkurranse for norsk næringsliv. Samtidig får vi økende bevissthet rundt egen identitet og lokal kultur, selv om vi for lengst har blitt vant med både pizza, wok, pesto og taco. For oss blir utfordringen å glede oss over mangfoldet og hente ut godhet og ikke sjåvinisme i forhold til nye og fremmede kulturer.

Norge skal lede an i det digitale samfunn. Målene er klare, veien er utfordrende og bakkene bratte. Skal vi greie dette, må vi foreta noen tøffe valg. Den gamle tid må vike for den nye. Alle skal være med, så det blir ikke enkelt.

Regjeringen inviterer hele samfunnet til å delta. Utfordringen går først og fremst til vårt næringsliv og til det norske folk. Bare dere kan lede denne revolusjonen. Vi skal bidra og gjøre vårt:

ved å legge til rette
ved å klargjøre mål, planer og ambisjoner
ved å motivere og stimulere
ved å stille krav
ved å utdanne
ved å omstille og fornye
ved å samhandle i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere i både privat og offentlig sektor

Regjeringen lover handlekraft og engasjement. Arbeid, kunnskap og skaperevne er vår viktigste nasjonalformue. Vår oppgave er å forløse talentene og de gode ideene. Vi har ingen tid å miste.

Vi vil skape et informasjonssamfunn for alle. Norge er mulighetenes samfunn.

Presidenten: Presidenten vil gjere framlegg om at utgreiinga til nærings- og handelsministeren blir lagd ut til handsaming i eit seinare møte. – Dette er vedteke.

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2000 kl. 10

Sak nr. 2

Talere

Tilhører sak

Alt om